Dette kan terrorfrykten bety for Frankrikes presidentvalg

PARIS (TV 2): Flere store terrorangrep og en historisk upopulær president gjør at Frankrike kan ta et langt skritt mot høyre i neste års presidentvalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Frankrike markerte søndag at det er ett år siden de brutale terroraksjonene i Paris 13. november 2015, der 130 mennesker ble drept.

Franske myndigheter har advart om at terrorfaren fortsatt er vedvarende høy, og at landet er et terrormål.

President Francois Hollande har manet til samhold mot terroren, men den historisk upopulære presidenten klarer ikke lenger å samle folket.

– Han har ikke særlig stor autoritet. Hollande blir gjerne sammenlignet med den forrige presidenten fra Sosialistpartiet, Francois Mitterand, som var en person som ble lyttet til. Hollande har ikke lenger denne kraften, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Raino Malnes til TV 2.

Nær 90 prosent er misfornøyde

Siden Hollande ble innsatt som president 15. mai 2012 har Frankrike blitt rammet av minst 22 terrorangrep. Om lag 240 mennesker har blitt drept i terror.

Dette, og en arbeidsledighet som har stagnert på rundt 10 prosent, er hovedårsakene til misnøyen.

Bare 12 prosent av alle franskmenn mener presidenten gjør en god jobb. I april og mai neste år skal franskmennene velge president.

Hollande har ikke offisielt sagt at han stiller til gjenvalg, men har den siste tiden kommet med stadige hint om at han vil gjøre det.

President Francois Hollande fra Sosialistpartiet er historisk upopulær. 
President Francois Hollande fra Sosialistpartiet er historisk upopulær.  Foto: Thibault Camus

Men da må presidenten først gjennom en nominasjonsrunde i Sosialistpartiet.

– Det har aldri tidligere skjedd at en sittende president har måttet stille i nominasjonsprosessen i sitt eget parti, og sier noe om hvor omstridt Hollande er, selv innad i Sosialistpartiet, sier Malnes.

Ifølge professoren vil trolig ingen av kandidatene fra venstresiden gå videre til den avgjørende andrerunden av presidentvalget 7. mai 2017.

– Meningsmålingene viser at Hollande kan havne bak kandidaten til partiet på ytterste venstre fløy, Jean-Luc Mélenchon. Dette er hans argeste rival, og det vil bli et svært ydmykende nederlag dersom han ikke en gang greier å bli den største kandidaten på venstresiden.

Går mot høyre

Dermed ligger valget 2017 an til å bli en kamp mellom kandidatene på høyresiden. I partiet Republikanerne er det nå sju kandidater som kjemper om å bli presidentkandidat.

Ifølge meningsmålingene er det tidligere statsminister Alain Juppé og eks-president Nicolas Sarkozy som ligger best an.

Nicolas Sarkozy ønsker å gjøre comeback som president.
Nicolas Sarkozy ønsker å gjøre comeback som president. Foto: Eric Feferberg

– Alle kandidatene i Republikanerne ligger langt ut mot høyre i den økonomiske politikken, de vil blant annet stå for en kraftig liberalisering av arbeidslivet, sier Malnes.

Han forklarer at den store forskjellen mellom kandidatene ligger i temaene innvandring og integrasjon

– Innenfor dette området vil nok ikke Alain Juppé drive en vesentlig annerledes politikk enn det Hollande gjør i dag. Sarkozy derimot, vil gå mye lenger. Han har blant annet tatt til orde for en folkeavstemning om hvorvidt man skal kunne internere personer som er mistenkt for å tilhøre et terrornettverk. Han ønsker også folkeavstemning om familiegjenforening for flyktninger, så det er helt klart at han ønsker å stramme inn.

Dronningen av høyrepopulistene

En person som allerede har lansert sitt kandidatur til presidentvalget, er Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske Nasjonal Front. Og skal man tro meningsmålingene seks måneder før valget, er hun storfavoritt til å gå videre til den avgjørende andrerunden.

Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front er storfavoritt til å gå videre til den avgjørende valgrunden.
Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front er storfavoritt til å gå videre til den avgjørende valgrunden. Foto: Jean-paul Pelissier

– Dette er en varslet katastrofe, og alle regner med at hun går videre til andre runde. Da faren Jean-Marie Le Pen gikk videre i 2002 kom det som et lynnedslag, men ikke denne gangen, sier Malnes.

Le Pen tok over ledervervet fra sin far, den kontroversielle Jean-Marie Le Pen i 2011, og har jobbet hardt for å «avdjevelifisere» partiet, som hun kaller det, og gjøre det mer spiselig for franskmenn flest.

– Hun har klart å skaffe seg en stor andel trofaste velgere, og kan tenkes å få rundt 30 prosent av stemmene i første runde.

Motstand mot islam, innvandring, globalisering og EU er blant Le Pens kjernesaker, og hun har blant annet lovet en folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap dersom hun blir president.

Tviler på Le Pen

Nasjonal Front ble størst i Europavalget i 2014 og i første runde av regionvalget i 2015. Men Malnes tviler på at Le Pen vil seirende ut av andre runde av presidentvalget.

– Da må hun ha mer enn 50 prosent av stemmene, og det tror jeg skal holde hardt. Hun har ikke klart å forvandle partiet til å bli et «vanlig» politisk parti. Særlig om hun møter Juppé i andrerunden, blir dette vanskelig.

– Men dersom hun møter Sarkozy, tilstrekkelig mange sosialister velger å sitte hjemme i protest, og valgdeltakelsen dermed faller under 40 prosent samtidig som hun greier å mobilisere, kan det selvsagt være fare på ferde, sier Malnes.