Forberedte seg til gulløpet i sykkel-VM mens fetteren lå i koma

– Det har vært veldig store kontraster den siste tiden, sier den ferske U23-verdensmesteren Kristoffer Halvorsen (20) til TV 2.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens Kristoffer Halvorsen klatret opp på det øverste trinnet på seierspallen i Doha for to uker siden, satt søskenbarnet Tobias foran TV-skjermen på et rehabiliteringssenter i Kristiansand.

Omgitt av sykepleiere og andre pasienter jublet 16-åringen da Kristoffer krysset mållinjen som nummer en.

– Jeg var i koma
Men det var ikke her han hadde drømt om å se fetteren bli verdensmester. Han skulle helst vært hjemme med familien. Men en ulykke noen uker i forveien satte en stopper for det.

– Jeg var i koma. De visste ikke om jeg kom til å overleve. Jeg var livstruende skadet. Det var mange som var bekymret, forteller Tobias.

Han er i likhet med sitt søskenbarn også en talentfull syklist. I august begynte han på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Kongsvinger.

– Hjelmen reddet livet mitt
Det var i forbindelse med en treningstur her at ulykken skjedde. I en spurtduell med en treningskompis viklet styrene seg inn i hverandre. Alt gikk fort. Halvorsen klarte ikke å ta seg for og landet på hodet i asfalten. Med alvorlige hodeskader ble unggutten fraktet med luftambulanse til Ullevål sykehus. Der ble han lagt i kunstig koma.

– I en vanlig sykkelulykke tar man for med armene og får skader i kragebeinet. Jeg fikk all belastningen på hodet. Hjelmen reddet livet mitt, forteller han.

Tobias husker ingenting fra ulykken. Men han priser seg lykkelig over at det hele endte godt. Nå sitter han i sofaen hjemme hos foreldrene til Kristoffer i Kristiansand. På en av kjøkkenstolene henger gullmedaljen som ble en stor opptur for hele familien Halvorsen etter en tung og vanskelig periode.

– Det var veldig, veldig alvorlig, understreker Kristoffer.

– På en skala fra en til tre, der tre er verst, så var han på en treer. Han svevde mellom liv og død. Når noe slikt skjer med en i familien - og attpåtil på sykkelen - så blir det veldig spesielt. Det setter det hele i perspektiv. Det viser hvor fort det kan snu, legger han til.

– Betydde mye at Kristoffer vant
Han syklet et av de siste oppkjøringsrittene før VM da han fikk den tragiske beskjeden hjemmefra.

– Vi har lagt bak oss en veldig spesiell tid. Da jeg sto på pallen i Qatar og var helt der oppe, så var han på et opptreningssykehus. Da snakker du om å være på topp og på bunn, sier den ferske verdensmesteren og ser bort på søskenbarnet.

– Det betydde veldig mye at Kristoffer vant. Det skjedde etter en periode med veldig mye negativitet for meg og for familiene våre, så dette var en stor opptur for alle oss, sier Tobias.

– Ikke blitt mer redd for å sykle
Han sliter litt med hukommelsen - og blir fort sliten - men han har vist stor fremgang på den drøye måneden som er gått siden han ble lagt inn på Ullevål. Han har tatt pause fra skolen og trener kun forsiktig, men blir helt frisk.

– Jeg er ikke blitt mer redd for å sykle. Jeg gleder meg til å kjøre utforbakker i 100 km/t og til å sykle utendørs igjen. Det er gøy med litt action, selv om dette kanskje ble litt vel mye action. Men det er nok slik at de som så ulykken og opplevde hvor ekkelt dette var, nok er mer skremt enn meg. Jeg har ikke så mange negative tanker rundt dette for jeg husker ingenting fra det, forteller den modne 16-åringen.

Han skal nå bruke gullmedaljen til sitt fire år eldre søskenbarn som en motivasjon til å satse videre.

– Det kommer et VM i Bergen. Det kan være en mulighet. I år var jeg ikke gammel nok for juniorklassen i VM, men neste år er jeg førsteårs. Selv om det er en lang vei å gå, og det er vanskelig å komme med på laget, så har jeg troa. Jeg satser på at jeg får min egen en gang, sier han og ser på gullmedaljen til Kristoffer.