Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Akkurat nå går den andre Børning-filmen sin seiersgang på landets kinoer. Nok en gang er det den gule og svarte Ford Mustangen "Lille-gul" , en Fastback fra 1967, som har hovedrollen av bilene.

Men visste du at det finnes enda en svart og gul Ford Mustang Fastback her i Norge. En som enda flere har sett på kino? Vi snakker om en skikkelig verdensstjerne...

– Livet ville aldri blitt det samme

Det er bilen som den 26 år gamle kokken Andreas Thorsen fra Gjerstad, ikke så langt fra Risør, eier. Den har nemlig vært med i en av de svært berømte " The fast and the furious"-fimene, som er sett av et titalls millioner mennesker verden rundt.

– Jeg bestemte meg med en gang jeg så den. Den bilen skulle jeg bare ha. Du kan si det var en sterk kombinasjon av akutt og uvanlig ha-begjær og kjærlighet ved første blikk, sier Andreas.

– Hele kroppen var helt nummen. Det var kombinasjon av design, farge og lyd, tror jeg... Jeg husker faktisk ikke helt. Men jeg skjønte at livet aldri ville bli det samme uten denne bilen.

For å gjøre en lang historie kort; det ble handel. Så startet problemene. En kar tidlig i 20-årene har gjerne ikke pengene som skal til å kjøpe det som er en internasjonalt kjent og sjelden show-bil. Til tross for fast jobb og iherdig sparing, manglet det ett siste anstendig beløp for å få handelen til å gå i hop.

Møtte en vegg av uvilje

Da pleier man å låne penger. En smal sak vanligvis. Men ikke for Andreas. Bilen var nemlig ikke registrert. Da ble det verre. Det hjalp hverken med bilder på glossy filmplakater eller diger V8-motor med enda mer lyd.

Okei – da er det vel bare å registrere den da, tenker du kanskje? En ting er i alle fall helt sikkert. Å få skilter på denne har ikke vært bare, bare...

– Nei. Jeg skal love deg at jeg har prøvd. Men det nytter ikke. Møtene med Statens vegvesen har vært som å møte en vegg av uvilje.

De snudde seg vekk med vemmelse i blikket første gangen de fikk se bilen. Siden har de ikke vært til å rikke, sukker han litt oppgitt.

– Bilen er tatt inn på det som kalles paragraf 1-15. Da er kravet at bilen må være original. Det er enkelt å forstå. Det er ikke nødvendigvis der slaget står. Men hva er original?

– Hvorfor er en AMG-Mercedes original, og en Polestar Volvo original – men ikke min Tjaarda Mustang?

– Jeg har flere kilo med dokumentasjon. Men enn så lenge så står jeg bom fast, sier Andras.

Det spiller ingen rolle hva noen vil gi for den.

Men det med finansiering ordnet seg tilslutt likevel. På vår forsiktige oppfordring om å fortelle hva en slik doning som dette koster, avfeier han elegant med et smil og forteller at det er hemmelig. Men vi forstår at det er en god slump penger...

Det har heller ikke manglet på folk som er villige til å kjøpe den berømte Tjaarda-Mustangen, forstår vi.

– Jeg har fått noen oppringinger fra noen som vil kjøpe den, bekrefter han.

– Men bilen er ikke til salgs. Jeg har ikke en gang spurt hva de er villige til å gi. det spiller liksom ikke noen rolle. Jeg skal jo ikke selge den, uansett pris, fastslår han en gang til.

Det har heller aldri vært noe tema å bygge den om så den kan bli godkjent.

– Absolutt ikke. Da vil den jo miste både sjela og mye av det jeg falt for da jeg kjøpte den. Det vil rett og slett ikke bli samme bil. Så det er ikke aktuelt.

– Det som på sett og vis gjør denne bilen er jo de unike Tjaarda-detaljene. Den voldsomme bulen på pansret, frontfangeren, sideskjørtene og sidepipene – ja egentlig hele greia. Jeg bare digger det, sier han fornøyd.

– Dessuten er den god å kjøre. Kvikk styring, nok power og kjøreegenskaper slik som jeg liker det.

Bilen brukes naturlig nok ikke så mye ettersom den ikke er registrert. Det er også noe begrenset hvor mange ganger man får leid prøveskilter i løpet av ett år. Men noen treff og utstillinger hvert år blir det likevel.

Ment for hverandre

– Ja, det er like gøy hver gang. Bilen vekker voldsomt med oppmerksomhet med sitt brutale utseende. Om du ikke ser den, så hører du den, forklarer han.

Motoren er det som Andras selv beskriver som "bare" en 4,6-liters V8. Men sprek nok.

– Effekten skal være på rundt 450 hestekrefter, den er noe modifisert, så jeg er litt usikker. Den går uansett mer enn bra nok for meg. Jeg fryder meg like mye hver gang jeg tar plass bak rattet.

– Jeg har aldri angret ett sekund på bilkjøpet. Det virker nesten som denne bilen og jeg var ment for hverandre.

– Jeg jobber fortsatt med å få den godkjent, sammen med den norske amcar-klubben. Jeg har ikke gitt opp håpet. Ellers så er planen bare å ta godt vare på bilen og å nyte den i små, men gode porsjoner, avslutter Andras.

Les også: