Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen og statsråd Solveig Horne (Frp) trosser faglige råd når de vil at private aktører skal stå bak og drive gjeldsregisteret. Målet med registeret er å hindre at folk som ikke burde få lån og har skjult gjeld, likevel får lån fordi bankene ikke har oversikt over deres gjeld i andre banker, forbruksbanker, og kredittinstitusjoner.

– Forbruksgjelda i Norge øker dramatisk. Og det er spesielt bekymringsfullt at gjelden øker blant unge. Derfor er det viktig at de som skal gi lån har god informasjon om kunden når de skal gi nye lån, og derfor er det viktig å få plass et gjeldsregister så vi får en oversikt over kreditkortgjeld, sier Horne til TV 2 Nyhetskanalen.

Kredittkorteiere inn i registeret

Forbruksgjelden i Norge er nå på rundt 100 milliarder kroner, og den stiger med nærmere ti prosent årlig, ifølge tall fra Finanstilsynet.

– Hvem skal stå i dette gjeldsregisteret, alle som eier et kredittkort?

– Hvis du har et kredittkort eller usikre forbrukslån så skal det meldes inn i dette registeret. For de aller fleste er nok ikke dette noe problem, men det er viktig at bransjen har god nok informasjon om kundens gjeld når du skal gi nye lån, sier Horne som har ansvar for regjeringens forbrukerpolitikk.

Datatilsynet skeptiske

Både finansbransjen og Forbrukerrådet har vært tydelige på at det offentlige bør stå for registeret – og ikke private aktører. Datatilsynet mener dette bør løses på alternative måter.

– Vi trenger ikke flere registreringer uten at det er en svært god grunn for det, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til TV 2 Nyhetskanalen.

Han påpeker at man skal ta gjeldsproblemer på alvor, men at dette ikke er veien å gå.

Etterlyser andre tiltak

– Det man gjør her er å lage et register som vel 80 prosent av befolkningen kommer til å stå i. Og de aller færreste av de har betalingsproblemer. Mitt råd i denne saken har vært at man prøver andre virkemidler først før man prøver te gjeldsregister, sier Thon.

Han mener man i stedet må bli flinkere til å drive med kredittvurdering og innføring av rentetak.

-Det er enkelte selskap som tilbyr å låne 6000 kroner i én måned med en effektiv rente på 2400 prosent. Det er fullstendig hinsides. Man bør heller gå inn å prøve å regulere det før man innfører et gjeldsregister.

Norske husholdninger har en samlet gjeld på 3000 milliarder kroner og kun er tre land har mer i boliggjeld i Europa enn Norge.