Den franske modellen Isabelle Caro ble brukt i en kampanje for å skape bevissthet rundt anoreksia i 2007. (AP Photo/Alberto Pellaschiar, File)
Den franske modellen Isabelle Caro ble brukt i en kampanje for å skape bevissthet rundt anoreksia i 2007. (AP Photo/Alberto Pellaschiar, File) Foto: Alberto Pellaschiar

– Det kan være vanskelig å se med egne øyne at kroppen forandrer seg

De aller fleste tilfeller av anoreksi oppstår tidlig i tenårene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har tidligere fortalt om Lene Marie Fossen som har hatt anoreksi i 20 år. Hennes historie har gjort sterkt inntrykk, men hun ikke alene.

50.000 syke

Studier viser at om lag 50.000 kvinner mellom 15 og 45 år sliter med en alvorlig form for spiseforstyrrelse i Norge. Det er ikke usannsynlig at tre ganger så mange i stor grad sliter med et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange menn som har spiseforstyrrelser. Det samme gjelder kvinner yngre enn 15, og eldre enn 45 år.

Fossen forteller at hun sluttet å spise da hun var ti år. Det er svært sjelden så unge barn utvikler spiseforstyrrelse, men mønsteret hennes er ellers klassisk.

Professor i psykologi, Jan Rosenvinge, ved Universitetet i Tromsø, er spesialist på spiseforstyrrelser. Han har jobbet med tema i mange tiår. Han sier det er uvanlig å utvikle sykdommen så tidlig som Fossen, og at de fleste som utvikler spiseforstyrrelser gjør det i begynnelsen av tenårene.

Forsøker å stoppe tiden

– Det begynner som regel som anoreksi i tenårene, og deretter kan noen utvikle bulimi fordi de ikke greier å overholde det selvpålagte slankingsmønsteret, sier han til TV 2.

Fossen forteller i sitt åpenhjertige intervju at hun ønsket å stoppe tiden som tiåring. Hun sluttet å spise, og sier hun hadde en angst for å ta valg og bli voksen. Det stemmer godt med det forskerne ser i sine undersøkelser.

– Å forsøke å stoppe tiden er godt sagt. Tradisjonelt forstås også sykdommen som en frykt for å bli voksen, og derfor skjer det ofte når man kommer i puberteten. Man ser med egne øyne at kroppen forandrer seg, og det kan være så vanskelig at man innfører en selvpålagt «spise –og vektkontroll». Kobler man en slik frykt for å bli voksen sammen med perfeksjonisme og et behov om å kontroll over livet sitt, kan man bli veldig syk, sier Rosenvinge.

Symptomer på anoreksi

På kort sikt:

  • undervekt
  • opphør av menstruasjonen
  • svakhet og verkende muskler
  • svimmelhet, tung pust og hjertebank
  • kalde hender og føtter
  • forstoppelse
  • metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat
  • dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet
  • tørr, gulaktig hud
  • hårtap
  • fint, dunet hår på kroppen og i ansiktet

På lang sikt:

  • Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer, i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død.
  • beinskjørhet
  • fertilitetsproblemer (problemer med å bli gravid / økt risiko for spontanabort)
  • tap av menstruasjon
  • hodepine
  • synsvansker

Få råd om spiseforstyrrelser her

Fossen har forklart at hun ikke fikk noe særlig behandling da hun ble syk som tiåring, og at sykdommen har blitt en del av henne selv. Men da Fossen ble syk i 1996, var også en helt annen holdning til, og kunnskap om spiseforstyrrelser.

80 prosent blir helt friske

– Behandling av spiseforstyrrelser har utviklet seg veldig siden den gang. Det er en helt annen kompetanse om sykdommen nå, sier Rosenvinge. Men han sier også at det fortsatt er mulig at unge barn, og menn, ikke blir fanget opp av helsevesenet fordi det er så sjelden at de utvikler anoreksi.

Allikevel er det store fremskritt. 80 prosent av alle som utvikler anoreksi nå blir helt friske fra sykdommen.

– Det finnes gode terapitilbud og behandlingsenheter i alle deler av landet, sier Rosenvinge. Han sier det er viktig å oppsøke hjelp og komme raskt i behandling. Første skritt på veien mot hjelp er å oppsøke fastlegen sin.

– Jo kortere tid du har før symptomene blir en del av ditt eget selvbilde og livsstil, jo bedre er det, og jo lettere er det å bli frisk. Mange blir friske i løpet av et år eller to, men internasjonale studier viser at det kan ta i snitt om lag sju år å bli helt frisk, sier Rosenvinge.

Håp for alle

Rundt regnet er 20 prosent av pasientene syke i årevis, og vanskelige å behandle.

– Vi bruker likevel aldri ordet «kronisk», fordi selv etter mange år er det noen som klarer å komme ut av det, sier Rosenvinge. Det er alltid håp.

Det er få som dør av anoreksia nå, men det finnes noen tilfeller hvert år. Allikevel viser statistikk at en anorektisk 45-åring har seks ganger høyere risiko for å dø, enn en ikke-anorektisk 45-åring.

Det finnes ulike behandlingsformer, og det mener Rosenvinge er en styrke.

Behandler symptomene først - deretter det mentale

Rosenvinge sier det er gode erfaringer med kognitiv atferdsterapi. Det dreier seg om å forstå sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser, og lære seg å se konsekvenser og problemløsing. Det er også gode erfaringer med andre typer individuell psykoterapi samt familieterapi.

– Men det viktige er at alle er enige i at man må hjelpe pasienten til å få kontroll over de farlige symptomene først - vekttapet som kan være livstruende. Deretter må man ta tak i andre ting som blant annet uheldige tankemønstre, perfeksjonisme, selvregulering og å mestre livet, sier Rosenvinge.

– Det er flott at det er litt ulike faglige oppfatninger om hva som kan fungere for ulike pasienter. Også pasienter med spiseforstyrrelser er forskjellige, og de trenger ulike ting, sier han.

– Tvangsbehandling og tvangsforing gjøres meget sjelden og det finnes strenge regler rundt det. Det kan ikke beskrives som terapi, da dreier det seg om å redde liv, avslutter professoren.