Når mørket faller over den nordlige halvkule er det fristende å bare bli sittende inne.   FOTO: FRANK MAY / NTB scanpix 
Når mørket faller over den nordlige halvkule er det fristende å bare bli sittende inne.   FOTO: FRANK MAY / NTB scanpix  Foto: Frank May

Sammenligner vinterdepresjon med glutenallergi: – Nesten ingen har det

– Ekte depresjon er noe helt annet enn at folk føler seg mindre aktive om vinteren, sier seniorforsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Arnstein Mykletun er seniorforsker på avdelingen for helseovervåkning og selvmordsforebygging. Han er kritisk til bruk av vinterdepresjon som et begrep fordi det finnes lite forskning som knytter depresjon til sesongvariasjon.

– Dette kan fort bli et motefenomen på nivå med glutenallergi. Det finnes noen, men veldig få, allikevel fylles hyllene opp av glutenfrieprodukter.

På samme måte mener han at mange sier de har en vinterdepresjon, selv om de ikke fyller kriteriene for en depresjon.

– Ekte depresjon er noe som kan sees på hjerneskanning. Det er noe annet enn at folk føler seg mindre aktive.

Influensa mer sesongpreget enn depresjon

Vinterdepresjon er en form for depresjon som kommer som følge av skiftet fra sommer til vinter, det er en sesongpreget depresjon.

– Det finnes såkalte sesongvariasjoner i sykemeldinger som er ganske kraftige, men de kommer ikke som følge av fraværet av lys, men rett og slett influensa.

Hans råd til de som føler seg mer nedfor om vinteren, men som ikke er å beregne som klinisk deprimerte, er å trosse utetemperaturen og prøve å finne gleder vinteren gir.

Arnstein Mykletun mener influensa forårsaker flere sykemeldinger enn vinterdepresjoner. FOTO: BERIT ROALD / Scanpix .
Arnstein Mykletun mener influensa forårsaker flere sykemeldinger enn vinterdepresjoner. FOTO: BERIT ROALD / Scanpix . Foto: Roald, Berit

Flere hundretusen nordmenn er deprimerte

Anne Kristine Bergem er psykiater og leder av Norsk Psykiatrisk Forening, hun forteller at det til enhver tid er mellom seks til tolv prosent nordmenn som har en depresjon. Det vil si rundt 305 000 -610 000 nordmenn i året.

– Vinterdepresjoner vil komme i tillegg til andre depresjoner, noen vil ha begge deler mens andre vil bare ha denne typen.

Psykiater Bergem sier det er vanlig for mange å bli påvirket når årstidene skifter, men at de med vinterdepresjon reagerer sterkere når høsten og vinteren kommer.

– Det er en noe omdiskutert diagnose. Noen mener det er en depresjonstilstand, mens andre mener det er en normalreaksjon som ikke skal sykeliggjøres. De kaller det da heller vintertrøtthet eller lignende.

Anne Kristine Bergem er psykiater og leder av Norsk Psykiatrisk Forening. Hun sier lysbehandling er det som har størst effekt ved vinterdepresjon. Foto: FREDRIK VARFJELL / NTB scanpix
Anne Kristine Bergem er psykiater og leder av Norsk Psykiatrisk Forening. Hun sier lysbehandling er det som har størst effekt ved vinterdepresjon. Foto: FREDRIK VARFJELL / NTB scanpix

Lys i mørket

Bergems viktigste tips mot vinterdepresjon er lys, minst en halvtime hver dag. Hun støttes opp av Gunnar Morken, professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.

– Behandling er lys om morgenen. Hvis en kommer seg tidlig ut og det er sol er det bra.

Hvis ikke finnes det andre muligheter. Egne lamper som gir lysbehandling finnes på markedet. Professor Morken anbefaler lysbehandling med lamper på 10 000 lux i 30 minutter. Lux er et mål på lysmengden på øyet og er altså avhengig av styrken på lampen og hvor nært man sitter.

– Dyr og mennesker har behov for dagslys for å regulere døgnrytmen. Det er antagelig mangel på lys om morgenen som er den viktigste grunnen til at noen mennesker får en lett depresjon om vinteren.

Psykiater Bergem sier at symtomer på vinterdepresjoner som regel varer i fire til fem måneder.

– Noen kan ha nytte av medikamenter, og samtaleterapi i tillegg, men det finnes ikke tilstrekkelig bevis for at medisiner virker til at det anbefales generelt.