Landslagslegende advarer mot doping-heksejakt: – Det går litt av skaftet

Trude Dybendahl tror på Therese Johaugs forklaring, og mener man må skille mellom det som er prestasjonsfremmende og ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Også for tidligere langrennsløper Trude Dybendahl slo nyheten om Therese Johaugs positive dopingprøve ned som en bombe.

– Jeg pustet dypt og tenkte: «Hva er det egentlig som pågår her?»

– Dette har ikke Therese gjort. Og med dette mener jeg at hun er tatt for doping. Det er kanskje et eksempel på hvor av skaftet noen ting går, sier Trude Dybendahl.

Dybendahl var en av Norges mest fremgangsrike langrennsløpere på slutten av 80-tallet og utover 90-tallet med VM-gull fra 1991 som høydepunktet.

Hun tror på Therese Johaugs og lege Fredrik Bendiksens forklaring om at det var en menneskelig feil og at skidronningen bare fulgte legens råd.

Når Johaug i tillegg hadde spurt ham om det var greit, så mener Dybendahl at det var tilstrekkelig fra hennes side.

– Mennesker kan svikte. Det har vi sett mange ganger, og det kommer til å skje igjen, sier Dybendahl når hun gjester

Gjelder også utlendinger

Det mener den tidligere langrennsløperen er noe helt annet enn hva doping virkelig er.

– Med «tatt for doping» så har man satt en stor overskrift, og så pakker man stoffet rundt det. Doping i min verden er når man tar et middel for å heve prestasjonen. Man gjør det for å bli sterkere og raskere. Da doper man seg.

– Her har hun tatt et stoff som er på forbudslista for å lege et sår.

Nå advarer hun mot den heksejakten som oppstår i kjølvannet av en slik sak.

Også når det kommer til andre utøvere enn den norske skiyndlingen.

– Alle som halser rundt der nå og som er ulver og sikler på sak... Jeg håper dette er en anledning til å se på hva man gjør med dette. Blant annet med dette: «er tatt for doping». Men hallo... Er hun virkelig det? Med et stoff som er så lite at det påviselig tilhører leppesåret.

– Kanskje skal vi gå i oss selv når vi hører om andre som blir tatt for å ha et stoff i kroppen som er på dopinglista. Det er også mennesker som noen ganger trenger noe behandling. Kanskje skal vi ikke være så raske når vi hører noen russere, tyskere eller italienere heller blir tatt i doping.

Kritisk til systemfeil

Men selv om hun tror på forklaringen mener Trude Dybendahl at det er ting å ta tak i for Norges Skiforbund.

For selv om Johaug spurte legen, burde det kanskje vært en sikkerhetsinstans til.

– Det er en feilvurdering og en menneskelig feil, men bak det spør jeg meg hvordan systemet er. Burde ikke to sjekket dette?

Norsk skisport har vært i hardt dopingvær allerede før Johaug-saken. I kjølvannet av Martin Johnsrud Sundby-saken har det blitt avslørt at også friske løpere er tilbudt astmamedisin.

Dette er blitt omtalt som en gråsone, og langrennskomitéen har satt ned et utvalg for å granske medisinbruken i norsk langrenn.

Det støtter Dybendahl.

– Utfra Martin-saken så har det vært urent trav, og definitivt en del å rydde opp i. Når det gjelder denne saken så gjelder kunsten å se at ting er forskjellig, sier hun.

– Gråsone

Tidligere WADA-direktør Harri Syväsalmi er en av de som mener norsk skisport tester grensene for hva som er lov.

De siste månedene har norsk langrenn vært preget av dopingsaker mot både Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug. I tillegg har det gått en brennhet debatt om bruk av astmamedisin.

Syväsalmi var den første direktøren i Verdens antidopingbyrå (WADA) mellom 2000 og 2003. Han er kritisk til at Johaug fortsatt ikke er blitt utestengt.

– Tenk om det hadde vært VM eller OL i morgen. Hva hadde de gjort da?

Den finske antidopingsjefen har en klar oppfatning om måten Norges nasjonalsport innretter seg på.

– Jeg føler at norsk skisport tester grensene. Det virker som de opererer i en gråsone, og noen ganger går det over grensen. Sundby gjorde det. Han ble dømt i CAS (Idrettens voldgiftsrett). Det var et brudd på dopingbestemmelsene, sier Syväsalmi til VG