Eksperter raser mot myndighetenes ammeråd

REAGERER STERKT: Vibeke Østberg Langaas, Klinisk ernæringsfysiolog på Oslo Universitetssykehus, synes det er utrolig at Helsedirektoratet ikke tar mer hensyn til nyere forskning som viser at det er bra å innføre annen kost enn morsmelt fra barnet er fire måneder.  Foto: TV 2 
REAGERER STERKT: Vibeke Østberg Langaas, Klinisk ernæringsfysiolog på Oslo Universitetssykehus, synes det er utrolig at Helsedirektoratet ikke tar mer hensyn til nyere forskning som viser at det er bra å innføre annen kost enn morsmelt fra barnet er fire måneder.  Foto: TV 2 
– Utrolig at de nye ammerådene de baseres på et studie fra Hviterussland på 1990-tallet, sier ernæringsekspert på Rikshospitalet.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Helsedirektoratet la onsdag frem de nye nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring. Det var knyttet spenning til om retningslinjene skulle endres fra anbefalingen om seks måneders fullamming til fire måneder. Men – også i de nye retningslinjene er det seks måneders anbefaling som gjelder.

Se retningslinjene her

Imidlertid ble det oppfordret til mer individuell tilpasning, og at barn som trenger eller ønsker fast føde skal få det. Mors situasjon og ønsker skal også telle med.

– Mangler vitaminer

Helsedirektoratet har måttet tåle kritikk fra flere hold for å fortsatt holde fast ved seks måneders fullamming.

Overlege Anne-Lise Bjørke Monsen ved Haukeland universitetssykehus står bak en studie som viser at barn som ammes så lenge mangler viktige vitaminer, blant dem B12. Hun ønsker at barn skal få fast føde fra fire måneders alderen, og er oppgitt over hele debatten.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de holder fast ved dette, det er jo feil, sier Monsen.

En annen kritisk røst er Vibeke Østberg Landaas. Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet og spesialist på allergi hos barn. Landaas har vært en av deltakerne i arbeidsgruppen som har sett på de nye retningslinjene.

Hun mener Helsedirektoratet bør slutte å gi inntrykk av at 6 måneders fullamming gir helsefordeler for barnet enn om man innfører mat ved siden av morsmelk fra 4-5 måneders alder.

– Det har vært frustrerende å sitte i gruppen, fordi det virket som om Helsedirektoratet hadde bestemt seg på forhånd.

Hun sier at de forrige retningslinjene fra 2001, lener seg på Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalinger om seks måneders fullamming.

– Denne anbefalingen er igjen basert på én enkelt studie fra Hviterussland fra 1990-tallet som fant litt mindre mage- og tarm infeksjoner hos barn som ble fullammet i 6 måneder i forhold til 3 måneder.

– Utdatert og mange svakheter

Hun sier det imidlertid at er store svakheter med denne studien, både når det gjelder gjennomføring, og overføringsverdi til vestlige land.

Ifølge Landaas er den hviterussiske studien både utdatert og har mange store faglige svakheter. Hun sier barna blant annet ble klassifisert med mage-tarmkatarr (gastroenteritt) dersom foreldrene rapporterte at de hadde hatt løs avføring eller hyppig avføring i minst to etterfølgende dager.

– Hvilke spedbarn er det som ikke har løs avføring innimellom uten at det nødvendigvis er en infeksjon involvert?

Hun understreker at når det gjelder antall sikre tilfellene av infeksjon, sett ved sykehusinnleggelse, fant studien ingen forskjell. I tillegg var det bare 3-4 prosent av kvinnene som faktisk fullammet i 6 måneder i denne observasjonsstudien. Likevel har den fått så stor betydning for verdens ammeråd.

– Nå har kommet en helt fersk, stor norsk undersøkelse på 70.000 barn, Den norske mor og barn-undersøkelsen, som ikke finner noen infeksjonsforebyggende effekt av å fullamme i 6 måneder. Da er det merkelig at Helsedirektoratet ikke er villig til å justere disse rådene. Det har også fra arbeidsgruppens side vært flertall for å sidestille amming til fire og seks måneder, men dette ble ikke tatt til følge.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Sannsynligvis internasjonale forpliktelser, og de burde de vært ærlige om. Fra et politisk ståsted ser det ut til å være et ønske om å støtte oppunder anbefalingene fra WHO. Men WHO har en helt annen målgruppe, nemlig utviklingsland der spedbarnsdødeligheten er høy, og langvarig fullamming er et viktig forebyggende tiltak.

Hun påpeker at vi i Norge har god hygiene, trygg og ernæringsmessig bra mat, og det er dermed ingen grunn til å utsette introduksjon av fast føde.

– Dette er en typisk «skrivebordsanbefaling» slik jeg ser det. Du finner få helsesøstre, leger og klinisk ernæringsfysiologer, som støtter dette.

– Hvilke konsekvenser har disse rådene for familiene?

– Det gir unødvendig dårlig samvittighet for mødrene. En ting er at det faktisk ikke er påvist helsefordeler i I-land av langvarig fullamming, men en annen ting er at når man venter helt til seks måneder med å innføre fast føde, så kan det by på problemer å få barnet til å spise en variert kost. De er på vei forbi den nysgjerrighetsfasen hvor de vil teste alt, og det kan være uheldig for barns spiseutvikling.

Mener Hviterusslandsstudiet holder mål

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Gry Hay sier at alle skal være trygg på at Helsedirektoratet har foretatt en grundig vurdering under utarbeidelsen av retningslinjene.

– Vi har sett på en rekke faktorer, og det var liten forskjell på barn som har blitt ammet i fire og seks måneder. Imidlertid viser studiet fra Hviterussland at det er en markant forskjell når det kommer til mage- og tarmfunksjoner.

Som svar på kritikken understeker Hay at observasjonsstudiet fra Hviterussland er av høy kvalitet og at det er all grunn til å tro at resultatene er overførbare også til norske forhold.

– Det er også gjort liknende studier i Norge, i blant annet den omfattende mor-barn-studien, men disse resultatene er ikke publisert ennå. Vi har derfor valgt å ikke ta disse funnene med i arbeidet. Men vi har sett på det totale kunnskapsgrunnlaget, arbeidsgruppens holdninger og hva de nordiske anbefalingene sier. Dette er en helhetsvurdering.

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet understeker at retningslinjene kan oppdateres og endres dersom det kommer nye studier som tilsier det.

– Vi kommer til å følge nøye med.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook