HAR ALLEREDE REDDET LIV:

Agnete (38) kan revolusjonere fremtidens kreftbehandling

Flere kvinner har det siste året blitt kvitt alle tegn til kreftutvikling, takket være norske Agnete Fredriksens unike vaksine mot livmorshalskreft.

Norske Agnete Fredriksen (38) har brukt 14 år på å utvikle en helt unik kreftvaksine. Og det siste året har hun sprettet champagnen flere ganger.

– Hvor mange ganger egner seg ikke å si høyt, sier Fredriksen og ler høyt.

TV 2 møter henne på laboratoriet i Forskningsparken hvor vaksinen utvikles sammen med nesten bare kvinnelige forskere og kolleger.

Det er litt over ett år siden TV 2 møtte henne sist, men da var hun ikke like lattermild. For sommeren i fjor skulle Fredriksen teste vaksinen sin på et menneske for første gang. Det øyeblikket glemmer hun aldri.

– Det går nesten ikke an å beskrive hvor stort og følelsesladd det var. Å være i rommet og møte en kvinne som har sagt ja til å få sprøytet inn en helt ny produkt i kroppen, som du selv har forsket frem, det er veldig spesielt. Jeg gikk litt ut av meg selv i mange uker etterpå i påvente av å få høre hvordan pasientene reagerte på vaksinen, forteller hun.

Selv om 38-åringen jevnlig fikk nyheter som pekte i en positiv retning, så ble påskeferien et vendepunkt.

– Jeg husker at jeg hylte høyt midt i skibakken da jeg sjekket mail i påsken i år. Det var da jeg forstod hvor stor suksess testingen hadde vært, sier hun og smiler stort.

Flere kvinner ble kvitt alle tegn til kreft

I løpet av ett år har 16 kvinner fra fire forskjellige klinikker i Tyskland deltatt i vaksinestudien. Alle kvinnene hadde alvorlige celleforandringer – et forstadie til livmorhalskreft, forårsaket av HPV-viruset.

Testkvinnene ble delt inn i to grupper, og de fikk ulik dosering av vaksinen. Etter fire måneder var halvparten av kvinnene blitt kvitt alle tegn til sykdom. Etter seks måneder var 75 prosent blitt bedre.

– At de fleste kvinnene er kvitt kreftviruset og alle tegn til sykdom, er helt unikt. Det er veldig stort! Nå vet vi også hvilke av doseringsgruppene som responderte best, så vi går i gang med å vaksinere flere kvinner allerede nå i oktober.

Rundt 3000 kvinner i Norge behandles hvert år for celleforandringer eller forstadier til kreft i livmorhalsen.

I dag er kirurgi den eneste behandlingen for kvinner med forstadier til livmorhalskreft. I inngrepet, også kalt konisering, fjernes den nedre delen av livmorhalsen. For mange kvinner forhindrer dette at celleforandringene utvikler seg til kreft, men det er ingen garanti.

For kvinner som allerede har utviklet livmorhalskreft, er den vanligst å fjerne hele livmoren, kombinert med strålebehandling.

Måtte hasteopereres

Da Mia Kristine Øvrum (32) var hos gynekologen for første gang da hun var 18 år, fikk hun vite at hun hadde små celleforandringer. Siden den gang har hun sjekket seg én gang i året og fått samme beskjed; kom tilbake neste år.

Etter 13 år så hun seg lei av å få den samme beskjeden.

– Jeg sa til gynekologen min at jeg ville ha en henvisning til sykehuset hvis jeg fremdeles hadde små celleforandringer. Det er jeg ubeskrivelig glad for at jeg gjorde, forteller Øvrum.

Mia Kristine Øvrum ante fred og ingen fare, men med to dagers varsel måtte hun operere bort store deler av livmorhalsen sin. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
Mia Kristine Øvrum ante fred og ingen fare, men med to dagers varsel måtte hun operere bort store deler av livmorhalsen sin. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

For det viste seg at hun ikke hadde små, men alvorlige celleforandringer og måtte opereres umiddelbart.

– Det var en sjokkbeskjed. Og det er skremmende å tenke på at hvis jeg ikke hadde krevd å få en sykehusundersøkelse, så hadde jeg mest sannsynlig hatt kreft i dag. Jeg visste ikke så mye hva en slik operasjon innebar, men jeg hadde jo ikke noe valg.

– Stor belastning å gjennomgå operasjon

I ettertid har 32-åringen hatt infeksjon og store smerter. Og bivirkningene av et slikt inngrep er for mange kvinner tøft å leve med.

– Du kan kanskje ikke få barn, for sjansene for å spontanabortere er stor. Du kan føde for tidlig eller ikke kunne føde naturlig fordi det ikke er noe livmorhals igjen, i hvert fall ikke mye, sier hun.

Øvrum og mannen har bestemt seg for at de ikke skal ha barn, men 32-åringen må fortsatt leve med de psykiske belastningene som medfølger, og frykten for at celleforandringene skal gjenoppstå.

– Hvis jeg kunne tatt en vaksinesprøyte som fjernet celleforandringene og ikke måtte gjennomgå en operasjon, så hadde jeg utvilsomt valgt det. Det hadde betydd mye for meg å slippe belastningene av operasjonen, sier Øvrum.

Den norske kreftvaksinen viser ifølge Agnete Fredriksen ingen tegn til bivirkninger, og den skal i teorien ha en livslang effekt.

Det jubler leder i Gynkreftforeningen, Jeanette Hoel over.

Leder i Gynkreftforeningen, Jeanette Hoel, mener underlivskreft er tabubelagt og at nyheten om den norske kreftvaksinen kan bidra til mer fokus. Foto: Tommy Storhaug
Leder i Gynkreftforeningen, Jeanette Hoel, mener underlivskreft er tabubelagt og at nyheten om den norske kreftvaksinen kan bidra til mer fokus. Foto: Tommy Storhaug

– Dette er helt fantastiske nyheter. For pasienter med forstadier til livmorhalskreft vil en slik vaksine ha enormt stor betydning. En operasjon er for mange kvinner svært inngripende og det kan føre med seg mange senskader. Smertene og de fysiske skadene er én ting, men angst, utmattelsessyndrom, dårlig selvfølelse og dårlig forhold til egen seksualitet, er problemer det snakkes lite om, sier Hoel.

Skreddersydd behandling

De siste årene har ordet «immunterapi» blitt hyppig brukt blant kreftleger og pasienter. Behandlingsmetoden går ut på at kroppen får en medisin, eller en vaksine som i dette tilfellet, som skal hjelpe kroppen med å drepe kreftcellene på egenhånd.

En vaksine er vanligvis forbundet med en sprøyte som forebygger sykdom, men den norskutviklede vaksinen inneholder en spesiallaget DNA-kode som gir kroppen mulighet til å fjerne kreften etter at den har oppstått.

– Det skjer hele tiden endringer i cellene våre som kan være en potensiell start på kreftsvulster, men i langt over 99 prosent av tilfellene vil immunforsvaret vårt oppdage dette og forhindre at det utvikler seg til kreft, sier Fredriksen og forklarer videre:

– Nå man har fått en kreftsvulst, så har immunforsvaret allerede gitt opp. Det vi kan gjøre med en kreftvaksine er å vekke opp igjen immunforsvaret og fortelle kroppen akkurat hva den bør reagere mot. Det er vaksiner et helt unikt verktøy til å gjøre.

I dag er den HPV-vaksinen en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Men det er en forebyggende vaksine som må tas før man får viruset i kroppen. Viruset smitter ved seksuell kontakt og gis derfor til barn.

– Vaksinen kan fungere mot mange kreftformer

Den norske vaksinen er en behandlende vaksine som bare kan brukes etter at man har fått viruset. I praksis vil det si at forskerne henter ut et protein fra kreftviruset eller svulsten, putter det inn i vaksinen de har utviklet, og sprøyter blandingen tilbake i pasienten. Behandlingen er dermed skreddersydd og kroppen får beskjed om hvor og hvilke celler den skal drepe.

Grunnen til at de valgte å starte med å teste vaksinen mot forstadier til livmorhalskreft, er fordi kvinner med celleforandringer ikke får andre typer behandling før de opereres. På den måten kunne de norske forskerne vite at det var vaksinen som fungerte da de injiserte pasientene.

Fredriksen mener at de har utviklet en vaksine som i teorien skal kunne fungere mot mange ulike kreftformer.

– Innen fire-fem år så har vi fått testet grundigere og bredere. Det er ingen grunn til at DNA-vaksinen ikke skal fungere på mange kreftformer. Hvis dette blir så bra som vi tror og håper på, så er dette en revolusjon innen kreftbehandling, sier Fredriksen.

Kreftforeningen er støttespiller

Eventyret for den norske forskeren startet i 2002 da hun tok fatt på doktorgraden sin. Avhandlingen ble i 2008 belønnet med Kongens gullmedalje som tildeles «fremragende, yngre forskere».

Stipendiatstillingen hennes ble finansiert av Kreftforeningen, og for to år siden gikk Kreftforeningen inn på eiersiden i Vaccibody, sammen med blant annet Radiumhospitalets forskningsstiftelse.

– 275.000 kvinner dør hvert år av livmorhalskreft, og hvis dette går riktig bra, går man utenfor Norges grenser også, sa generalsekretær Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen da de investerte fire millioner kroner i biotekselskapet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook