UENIGE: Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sammen med daværende næringsminister Trond Giske (t.v.) og daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse i juni 2013. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
UENIGE: Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sammen med daværende næringsminister Trond Giske (t.v.) og daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse i juni 2013. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: Poppe, Cornelius

Stoltenberg avslører:       
Fikk stikk motsatte råd fra Giske og Støre

Jens Stoltenberg var klar til å sette den rødgrønne regjeringens liv på spill, men fikk ulike råd fra to av sine nærmeste kolleger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«En av de mest intense konfliktene i regjeringen utspilte seg i januar 2013.» Det skriver Jens Stoltenberg i sin nye bok «Min historie».

Valgkampen foran stortingsvalget var i gang, og Stoltenberg skriver at han for første gang var klar til å sette regjeringens liv på spill.

Bakteppet for konflikten var en stadig mer upopulær rødgrønn regjering. Målingene viste at de fire opposisjonspartiene med Høyre i spissen hadde mer enn dobbelt så mange mandater som de tre rødgrønne regjeringspartiene. SVs Audun Lysbakken og Senterpartiets Liv Signe Navarsete var de minst populære partilederne. Målingene viste at det mest populære regjeringsalternativet var en ren Arbeiderparti-regjering.

«Alle de tre partiene merket presset. Samarbeidet ble mer anstrengt. Vi var mindre rause mot hverandre. SV og Senterpartiet hadde et behov for å for å markere selvstendighet, og stortingsrepresentantene deres hadde stadig utspill mot Arbeiderpartiet og regjeringen.»

– Kanskje er det nok nå?
Begeret rant over for Jens Stoltenberg, da SV og Senterpartiet ville forhandle om EØS-avtalens fremtid, og ville gjøre EØS til en stor sak i valgkampen.

«Det SV og Senterpartiet var i ferd med å gjøre i EØS-saken, var uakseptabelt for oss. Arbeiderpartiet ville aldri kunne sitte i en regjering som ikke stod bak EØS-avtalen.»

Etter over sju år med i regjering med SV og Senterpartiet forteller Stolteneberg at han var usikker på om dette samarbeidet hadde noen fremtid, og stilte seg spørsmålet: «Kanskje er det nok nå?»

«Debatten gikk blant ledende arbeiderpartifolk og mine rådgivere om vi burde avslutte regjeringssamarbeidet. Hans Kristian Amundsen og Sindre Beyer mente at vi burde gå til valg alene.»

Giske og Støre ga motstridende råd
«Trond (Giske) mente det var i SVs klare interesse å gå ut av regjeringen, og vi burde si det til dem, om de ikke så det selv.»

Jonas Gahr Støre derimot ga sin sjef det stikk motsatte rådet. Støre «mente vi burde stå ved samarbeidet og alliansen vi så møysommelig hadde bygget.»

Etter nærmest et internt «kabinettspørsmål» fra Jens Stoltenberg la først Senterpartiet ballen død:

«Den politiske situasjonen gjør at vi ikke vil kreve oppsigelse eller reforhandling for å gå i regjering, het det i en uttalelse fra ledelsen i partiet.»

Noen dager etter la SV ut en tilsvarende formulering på sine hjemmesider.
Krisen var over.

«I Arbeiderpartiet var noen lettet, mens andre var litt skuffet. Det hadde ingen hensikt å bruke mer energi på en fortsatt flertallsregjering. Nå måtte vi gjøre det vi kunne for å vinne valget. Det ville ikke bli enkelt, skriver Stoltenberg i kapittelet "Min siste valgkamp".»