4 av 5 overgripere får gå fri til de må møte til soning

Ifølge loven er overgrep mot barn under 10 år likestilt med drap. Likevel blir svært få overgrepsmenn varetektsfengslet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Overgrep mot barn under 10 år har en strafferamme på 21 år. Det samme har drap.

Mens en drapsmann som blir pågrepet i 95 prosent av tilfellene blir varetektsfengslet, blir 4 av 5 overgripere, 80 prosent, aldri varetektsfengslet.

TV 2 har hentet ut tall fra perioden 2012-2014. Tallene viser at overgripere dømt etter paragraf 195 i den gamle straffeloven, overgrep mot barn under ti år, i 92 prosent av tilfellene gikk fritt i perioden før de møtte til soning. 12 prosent hadde da vært varetektsfengslet i en kortere periode, men var så sluppet fri.

4 av 5 ble aldri varetektsfengslet etter at saken ble anmeldt.

Utsatt for overgrep? Her kan du få hjelp

  • Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111
  • Hjelpetelefonen for overgrepsutsatte, tlf. 800 57 000
  • Dixi ressurssenter for voldtatte, tlf. 22 44 40 50
  • Overgrepsmottak eller legevakt. Overgrepssmottaket i Oslo: tlf. 23 48 70 90
  • Senter mot Incest, tlf. 23 31 46 50

Overgriperen får i de fleste tilfeller gå fritt på gata til vedkommende er tiltalt, gjennom rettssaken, til det foreligger rettskraftig dom og helt til vedkommende blir kalt inn til soning.

11 på frifot

I september 2016 er det 11 personer dømt for seksuallovbrudd i soningskø som går fritt i samfunnet.

To av disse er dømt etter den gamle straffelovens paragraf 195.

TV 2 kunne for en drøy uke siden fortelle om en overgrepssak i Kvalsund i Finnmark, der en forvaringsdømt overgrepsmann gikk rundt i to måneder etter rettskrafig dom i påvente av soning.

Fare for gjentakelse

Tallene: Drap og overgrep

  • 79 av 83 (95 prosent) av nyinnsettelser i fengsel for drap skjedde som varetektsfengsling
  • I tidsperioden 2012-2014 var det bare 4 drapsmenn som pågegynte sin soning uten å være direkte overført fra varetekt
  • 18 av 88 (20 prosent) av nyinnsatte for seksuelle overgrep mot barn under 10 år ble varetektsfengslet i en kortere eller lengre periode
  • 92 prosent av de dømte for denne paragrafen, 70 dømte overgripere, ble innsatt i fengsel uten å være direkte overført fra varetekt

Kilde: Oversikten er satt sammen av TV 2, basert på tall fra SSB

For å bli idømt varetekt i Norge må det være skjellig grunn til mistanke om at en person har gjort seg skyld i en forbrytelse med strafferamme på mer enn seks måneder.

Det må også være enten fare for unndragelse, for bevisforspillelse eller for gjentakelse.

All statistikk viser at gjentakelsesfaren er langt større ved overgrep enn ved drap, noe også psykologspesialist og forsker ved SIFER, Pål Grøndahl, bekrefter.

– Gjenntakelsesfaren ved drap er veldig lav, rundt en til to prosent. For dem som har begått overgrep er heller ikke gjentakelsesfaren veldig stor, men langt større enn for drapsmenn. Rundt 20 prosent kan være tilbøyelige til å begå overgrep igjen, sier han.

– Handler om bevisbyrden

Psykologspesialisten mener grunnen til at drapsmenn oftere varetektsfengsles enn overgrepsmenn kan handle om bevisbyrden.

– I drapssaker er saken ofte klarere, det er åpenbart at vedkommende har gjort det. I overgrepssaker er dette ofte vanskeligere å bevise, sier han.

Dersom en person har begått flere overgrep, øker derimot risikoen for at vedkommende vil begå overgrep igjen.

Den dømte i Kvalsund-saken var tidligere dømt for overgrep mot tre barn. Han ble politianmeldt i 2011, og måtte først i fengsel etter at TV 2 hadde omtalt saken.

I likhet med ham går altså 92 prosent av de overgrepsdømte fritt før soning.