INGEN KONSEKVENSER: Line Orlund i Norsk Sykepleierforbund forteller at mange sykepleiere ikke føler det er noen vits i å varsle, ettersom erfaring tilsier at kritikken likevel ikke blir tatt tak i. FOTO: TV 2 
INGEN KONSEKVENSER: Line Orlund i Norsk Sykepleierforbund forteller at mange sykepleiere ikke føler det er noen vits i å varsle, ettersom erfaring tilsier at kritikken likevel ikke blir tatt tak i. FOTO: TV 2 

halvparten tør ikke å varsle i arbeidslivet:

– Det er ikke vits i å si fra, for problemene blir ikke tatt tak i

Norske arbeidstakere er reddere enn før for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere arbeidstakere enn før utsettes for negative represalier når de varsler om kritikkverdige forhold på jobben. Det viser en fersk undersøkelse.

– Det mest vanlige er refsing og irettesettelse fra leder. Flere opplever også å bli utestengt av arbeidsfellesskapet, sier sosiolog og forskningssjef ved Fafo, Sissel Trygstad, som har ledet prosjektet.

I overkant av tre tusen arbeidstakere i ulike bransjer i både offentlig og privat sektor har deltatt i undersøkelsen, som presenteres torsdag.

Sist man gjorde en tilsvarende undersøkelse var i 2010. Da var norske arbeidstakere mindre redde for negative reaksjoner ved varsling enn nå.

FORSKER: Sissel Trygstad er overrasket over funnene i varsler-undersøkelsen. FOTO: Fafo
FORSKER: Sissel Trygstad er overrasket over funnene i varsler-undersøkelsen. FOTO: Fafo

– Det overrasker meg. For det første har det vært stor oppmerksomhet knyttet til varsling de siste årene, så man skulle tro forholdene ville være bedre. For det andre er det sjelden man ser så store endringer i løpet av kort tid, sier Trygstad.

Har du opplevd å få negative reaksjoner ved varsling? Kontakt TV 2s journalist her.

Kun halvparten varsler

16 prosent av de spurte har vært vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen det siste året. Av dem har bare rundt halvparten varslet fra om det. Oftest handler varslingene om destruktiv ledelse, brudd på etiske retningslinjer og forhold som kan medføre fare for liv og helse.

Varsling i norsk arbeidsliv

  • Bare 53 prosent av dem som avdekker kritikkverdige forhold på jobben, varsler om det.
  • Flere enn før opplever at de har fått negative reaksjoner ved varsling.
  • Færre enn før opplever at det hjelper å varsle.
  • Varsling ble lovregulert i 2007, for å gi bedre vern til varslere.
  • Tre av ti er ikke kjent med disse varslerbestemmelsene.

    KILDE: Fafo

Halvparten som ikke velger å varsle, frykter at ubehaget ved å gjøre det vil bli for stort. Forskerne mener denne frykten kan være berettiget, ettersom hver fjerde arbeidstaker som varsler blir møtt med sanksjoner.

En så høy andel har aldri tidligere blitt målt i norsk arbeidsliv.

– Varsling har ingen effekt

Forskerne fant også at arbeidstakere i mindre grad enn før opplever at det hjelper å varsle. Det bekrefter Norsk Sykepleierforbund (NSF), som har vært en del av undersøkelsen.

– Det er et problem at helsepersonell, og andre forsåvidt, ikke orker å melde lenger, fordi man ikke føler at det hjelper, sier Line Orlund, fylkesleder for NSF i Oslo.

Hennes oppfatning er at de mest alvorlige avvikene som oftest blir varslet om, men at mindre, mer normale avvik, ikke blir meldt.

– Ansatte vet nok vet at de burde varsle, men mange opplever at det ikke har noen effekt å gjøre det. Andre er redde for personlige represalier, redde for at det ikke blir tatt på alvor, eller så har man rett og slett ikke tid til å varsle, sier hun.

REFSER SYKEHUSET: Birgit Aanderaa mener varslingskulturen ved Oslo Universitetssykehus er usunn. FOTO: Psykologforeningen
REFSER SYKEHUSET: Birgit Aanderaa mener varslingskulturen ved Oslo Universitetssykehus er usunn. FOTO: Psykologforeningen

Kritiserer Oslo universitetssykehus

Også foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS), Birgit Aanderaa, bekrefter at hun kjenner seg igjen i funnene. Hun er tillitsvalgt for psykologene ved sykehuset, og opplever at mange ikke tør å varsle.

– Man har ikke tro på at det hjelper, og tror ubehagelighetene med å varsle blir for store. Det har man også grunnlag for å si, når man ser på hendelser ved sykehuset, sier hun.

Aanderaa understreker at den dårlige varslingskulturen ikke nødvendigvis er gjennomgående for hele sykehuset, men at hun vet om flere hendelser hvor varslere har blitt uglesett i etterkant.

– Hvis man har tatt opp problematisk atferd hos en leder, så vil den lederen prøve å stille en i et dårlig lys. Det skjer for eksempel ved å gå etter varsleren i et felles møte, eller ved å omtale personen på en negativ måte, sier hun.

OUS: Skulle sett bedre tall

Oslo Universitetssykehus er ikke fornøyd med resultatene som omhandler deres arbeidsplass.

– I forbedringsøymed er det ønskelig at ansatte melder fra og varsler om kritikkverdige forhold og vi skulle derfor sett bedre tall, sier Morten Meyer, direktør for HR og personal.

De vil nå følge opp rapporten for å se hva de kan gjøre bedre.

– Vi vil nå gjennomgå rapporten sammen ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste og legge opp et løp med forbedringstiltak. Rapporten vil også bli behandlet og fulgt opp i sykehusets arbeidsmiljøutvalg, sier han.

Mener flere bør verdsette varsling

Orlund i Sykepleierforbundet mener det er ledere i større grad bør se hvilken gevinst varsling kan ha for arbeidslivet. Blir man klar over problemene, er det enklere å gjøre noe med dem, mener hun.

– Mange ledere er veldig gode, men dessverre er det også mange ledere som ikke signaliserer at de er positive til avvik, mener hun.

Hun tror ledere i helsevesenet kunne fått stort utbytte av å analysere flere avviksmeldinger, et ansvar som hviler både hos sykepleierne og lederne.

– For å få bukt med de største problemene i helsevesenet i dag, så må man både vite hvor skoen trykker og hvor hardt det trykker. Avvik er viktig for å forbedre seg og de må vi få både arbeidsgivere og ansatte til å innse i langt større grad, avslutter hun.