Helene (39) måtte føde sin døde baby: – Det går aldri en dag uten at jeg tenker på ham

39-åringen mener det er viktig å snakke om dødfødsler, selv om det er vanskelig.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Helene Tennefoss-Tørnqvist (39) skulle føde sitt tredje barn i 2008, gikk det galt.

– Da jeg kom til uke 39, fikk jeg veldig vondt. Jeg trodde jeg var i fødsel, forteller Tennefoss-Tørnqvist i onsdagens episode av Kjære mamma, som sendes på TV 2 Livsstil.

Smertene viste seg å være noe helt annet.

– Det var smerter fordi morkaka hadde løsnet. Det resulterer i at barnet dør umiddelbart, når det er en total løsning, som det var hos meg. Så jeg fødte ham i en dødfødsel.

Se Helene fortelle om dødfødselen i videoen ovenfor.

– Kjempeviktig å snakke om dødfødsler

Selv om Tennefoss-Tørnqvist synes det er tungt å snakke om dødfødselen til sønnen, som fikk navnet Morgan, er hun opptatt av å gjøre nettopp dét: å snakke om det.

– Det er vanskelig å dele sånne såre følelser, og det er vanskelig å snakke om døden generelt i samfunnet i dag. Når det kommer til dødfødsler, så er det kanskje enda litt vanskeligere fordi det ikke er andre som har et forhold til det barnet som forsvant. Man blir litt alene med sorgen, så det kan være ganske tøft. Det er mange som opplever det samme hvert år, så det er kjempeviktig å snakke om det selv om det er sårt.

– Det går aldri en dag uten at jeg tenker på Morgan

Tennefoss-Tørnqvist har tre andre barn sammen med mannen Jone; Adrian (11), Antonia (9) og Aron (7).

Hun forteller at hun likestiller Morgan med søsknene. Derfor kan det være sårt når andre spør om familien fortsatt tenker på ham daglig.

– Noen ganger får jeg spørsmål av venner: «går det en dag uten at du tenker på Morgan?». Nå er det gått åtte år, og nei, det går aldri en dag uten at jeg tenker på Morgan. Det er ikke like vondt lenger, det er det ikke, men han er alltid med meg. Så jeg spør tilbake: «Går det en dag uten at du tenker på dine barn?». Han er barnet mitt på lik linje med de andre.

– Hadde det ikke vært for Aron, hadde jeg aldri blitt glad igjen

Aron, som altså er yngstemann i familien, ble født etter Morgan. Firebarnsmoren mener det var ham som hjalp henne lege etter Morgans tragiske skjebne.

– Jeg prøver å fortelle alle barna mine at de har hver sin spesielle betydning. Adrian var liksom den første gutten og det første barnet. Antonia var den første og eneste jenta mi. Og Morgan mistet jeg, så da har han fått sin spesielle betydning av den grunn. Og Aron, minstemann, han er jo egentlig hjerteplasteret mitt, for han fikk jeg etterpå. Og det får han jo høre, at «hadde det ikke vært for seg, så hadde jeg aldri blitt glad igjen».

Begynte å jobbe som jordmor etter dødfødselen

Da 39-åringen mistet Morgan, var hun sykepleier. I dag jobber hun som jordmor – i tillegg til at hun jobber med støtte til de som opplever det samme som hun gikk gjennom.

– Før jeg mistet Morgan, hadde jeg tenkt tanken om å bli jordmor, men jeg syntes det var skummelt, nettopp på grunn av dette med dødfødsler. Så mistet jeg Morgan, og så var det ikke så skummelt lenger. Jeg begynte på jordmorstudiene og jobber som jordmor i dag. Jeg jobber også med vanlige fødsler, men også med sorgstøtte for de som opplever å miste barn. Det er ikke bare en jobb. Det er jordmorhjertet mitt. Det er helt enormt, det er det største i livet!

Lik TV 2 Underholdning på Facebook