I SØKELYSET: Bradley Wiggins' medisinbruk har sjokkert flere eksperter og kolleger. Her fra et mye kritisert intervju med Andrew Marr i BBC i helgen som var. Foto: Jeff Overs/BBC/Handout.
I SØKELYSET: Bradley Wiggins' medisinbruk har sjokkert flere eksperter og kolleger. Her fra et mye kritisert intervju med Andrew Marr i BBC i helgen som var. Foto: Jeff Overs/BBC/Handout. Foto: Handout

Oppfordrer til full åpenhet om medisinske opplysninger hos norske utøvere etter «Wiggins-saken»

Alexander Kristoff har bare fått ett medisinsk fritak i hele sin karriere. Mads Kaggestad vil nå at alle nordmenn gjør som Katusha-syklisten og er åpne om medisinbruken sin.

Hackergruppen Fancy Bears har gjennom sine avsløringer om såkalte «medisinske fritak» (TUE) stilt internasjonal toppidrett i et meget dårlig lys den siste tiden - nok en gang.

Mest oppmerksomhet har Bradley Wiggins fått, men enn så lenge har det ikke dukket opp noen nordmenn på hackergruppens dokumenter.

Ifølge Mads Kaggestad og Alexander Kristoff er det kanskje like greit om nordmennene kommer hackerne i forkjøpet.

– Ikke noe problem for meg med åpenhet om det

– Jeg mener at alle norsk utøvere bør oppfordres til å være åpne om medisinske fritak. Det er et tiltak jeg er for, og jeg mener at det er helt nødvendig. Jo mer åpenhet det er om det, jo mer nyansert vil det bli, og det vil gi en større forståelse hos publikum, sier Mads Kaggestad.

Fancy Bears' avsløringer har vist at en rekke utøvere, både fra sykkel og andre idretter, har hatt fritak for å bruke en lang liste med preparater.

Selv hadde Kaggestad i sin aktive karriere bare ett eneste medisinsk fritak, og det var for å bruke astmamedisin.

Det samme har Alexander Kristoff.

Lege og stefar Stein Ørn har aldri skrevet ut en TUE til noen av rytterne på Katusha eller landslaget, men Kristoff hadde en periode fritak for å bruke medikamentet seretide for sin dokumenterte astma.

– Jeg hadde en TUE for seretide, men jeg har ikke hatt bruk for et medisinsk fritak etter at det ble fjernet fra dopinglisten, forteller Kristoff.

– Enkelte eksperter mener det bør være full åpenhet om utøveres medisinske fritak. Bør utøvere få lov til å holde sånt hemmelig, i og med at det er privat medisinsk informasjon, eller hva tenker du om det?

– Jeg har ikke noe imot at det er åpenhet om det. Det er ikke noe jeg bryr meg så veldig mye om, men det er i alle fall ikke noe problem for meg.

– Det er én løsning på problemet

Wiggins vedgikk i et intervju på BBC i helgen at han hadde brukt glukortikoidet triamcinolone preventivt, altså før han egentlig hadde bruk for det, før Tour de France-seieren i 2012.

Bruken av medikamentet, som skulle hjelpe på pustevanskene han var redd for å få under Touren, kom også like etter at han vant prestisjetunge Critérium du Dauphiné overlegent.

– Meningen med medisinske fritak er å få hjelp for sykdom. Kan man da få fritak for sykdommer som er redd man kan få i fremtiden?

– Det er et veldig godt spørsmål. Hvordan brukes egentlig disse fritakene? Får man fritak når man er blitt syk, eller kan man også få fritak i forebyggingen av sykdom? Det er ingen tvil om at det her må ryddes opp i. Jeg ser én løsning på problemet: Bevegelsen for en troverdig sykkelsport-organisasjonen (MPCC). Med det regelverket den organisasjonen har, kunne Wiggins ikke ha tatt de stoffene. Er du medlem av MPCC, kan man ikke ta kortisonpreparater. Det bør derfor bli et krav til alle lag at man en MPCC-medlem. Skal du sykle et WorldTour-ritt? Da må du bli MPCC-medlem, foreslår Kaggestad.

Mange lag har det siste året meldt seg ut av MPCC. Mange av de på grunn av den omdiskuterte bruken av kortison.

Team Sky har aldri vært medlem.

– Følte vi oss dårlige, fikk vi paracet

– Misbrukes TUE-systemet?

– Jeg tror at systemet misbrukes, ja. Det er leger der ute som er uetiske i forhold til medisinering av utøverne sine. Dette er ledelsen sitt ansvar, sier Kaggestad.

Stein Ørn har, som nevnt tidligere, aldri skrevet ut medisinske fritak til noen av sine ryttere.

Han mener et større fokus på hva medikamentene faktisk skal brukes til er veien å gå.

– Bør TUE-systemet ryddes opp i?

– Det som må ryddes opp i er hvorvidt det blir brukt i en prestasjonsfremmende sammenheng. Men man må huske på at utøvere også er vanlige folk som må ha lov til å få medikamenter når de har behov for vanlig medisinsk behandling. Fokuset må være på om dette blir brukt i medisinsk sammenheng eller i prestasjonsfremmende sammenheng, sier han.

Kaggestad reagerer også på den påfallende ironien i at flere av de sprekeste og sterkeste utøverne i verden, som Serena Williams og Bradley Wiggins, altså har behov for mye mer medisin enn vanlige mennesker.

Det er en kultur han ikke kjenner seg igjen i fra tiden som aktiv for ti år siden.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de må medisinere så friske folk. Det burde ikke vært lovlig. Følte vi oss dårlige da vi skulle konkurrere, fikk vi paracet.