professor om jan-eriks avrusning alene på en øy:

– Et så stort initiativ  øker sjansene for å lykkes med å bli rusfri

Rusmiddelforsker Jørgen G. Bramness heier på Jan-Erik, men advarer samtidig mot at det kan være risikabelt å gå av metadon uten tilstrekkelig fagkompetanse rundt seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter årevis som narkoman i Oslo har Jan-Erik Jingo Johannessen flyttet i lavvo. Søndag fortalte TV 2 om livet i hans selvpålagte avrusning på en øy i Vansjø i Østfold.

Jørgen G. Bramness er professor og forskningsleder ved senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, og er imponert over pågangsmotet.

– Han viser et stort initiativ i forhold til å komme seg ut av en avhengighet. Et slikt initiativ viser at han har gode sjanser for å lykkes, sier Bramness til TV 2.

Økt overdoserisiko

Jan Erik har nå snart 12.000 følgere på Facebook, der han stadig sender live og forteller om hvordan det går. På siden «Jingo - Kongen av Vansjø» legger han også ut bilder, forteller om gleder, sorger, abstinenser og fiskelykke.

Rusmiddelforskeren sier han likevel ikke kan komme med en generell anbefaling om å velge Jan-Eriks avrusningsmetode.

– Det er en krevende oppgave han har gitt seg selv. Nå går han på metadon, som er en god substitusjon for heroinavhengige. Men det er vanskelig å komme ut av LAR-behandling (Legemiddelassistert rehabilitering red.anm.) Det kan også være farlig å gå av, vi ser at folk som kommer av har økt risiko for tilbakefall, og de har også økt risiko for overdose og død, sier Bramness.

Overdoserisikoen øker blant annet fordi kroppens toleranse går ned. Dermed kan man dø av en dose som tidligere ikke ville ha så dramatiske konsekvenser.

Metadon er i utgangspunktet en behandling som er ment å vare livet ut.

Bra å dele

Jan-Erik fortalte til TV 2 at han ikke ønsker å fortsette på metadon ettersom det gjør ham sløv. Da han kom til øya for 90 dager siden gikk han på 100 mg om dagen. Nå er han nede i fem milligram daglig.

VÆR FORSIKTIG: Professor Jørgen G. Bramness. FOTO: Universitetet i Oslo
VÆR FORSIKTIG: Professor Jørgen G. Bramness. FOTO: Universitetet i Oslo

Bramness vil understreke at han ser veldig mange positive elementer i stuntet til Jan-Erik, men at det er viktig at han har noen å kontakte i tøffe stunder.

– Mange er avhengige av å finne en ny retning og lære seg å være i verden uten rusmidler. Det er bra at han kommer ut og bruker seg, og det er jo tydelig at han mestrer ting der ute i villmarka, at han lykkes.

– Hva tenker du om at han deler dette med så mange på Facebook?

– Det kan være bra å være i kommunikasjon, det er tungt å være alene når det butter imot. Det er viktig at noen er der og eventuelt hjelper ham.

Han er ikke så bekymret for fallhøyden hvis det skulle gå galt og han begynner å ruse seg igjen.

– Den største fallhøyden har misbrukere overfor seg selv. Han eller hun er ofte sin egen strengeste dommer. Livet er ikke en rett vei, og har mye å by på for de fleste av oss. De som ikke har gått på trynet er de som aldri har forsøkt å bli kvitt et rusproblem. Vi som står rundt må bare heie uansett, både i motgang og medgang, sier Bramness til TV 2.

– Tatt helt av

Jan-Erik Jingo Johannessen er helt overveldet over responsen han har fått når TV 2 tar kontakt igjen mandag ettermiddag.

– Det har jo tatt helt av. Jeg har 300 venneforespørsler på Facebook og flere hundre meldinger. I tillegg har jeg fått tilbud om både solcellepaneler, lappetepper og gratis avrusning, sier han lattermildt til TV 2.

– Blir du mer motivert av dette?

– Jeg vet ikke om det går an å bli mer motivert enn jeg allerede er. Og dette ser jeg på som et positivt press, jeg får ikke lyst til å drite meg ut nå, for å si det sånn.

– Hva tenker du om at rusmiddelforskerne advarer mot å gå av metadon alene?

SKOGSAVRUSNING: Jan Erik Jingo Johannessen. Foto: Sverre Saabye/TV 2
SKOGSAVRUSNING: Jan Erik Jingo Johannessen. Foto: Sverre Saabye/TV 2

– Ja, jeg er klar over det. Det er derfor jeg har skrevet under på at jeg tar ansvaret for nedtrappingen alene. Men jeg har samtidig kontakt med en psykolog en gang i uka, hver gang jeg får metadon. Vi prater mye om risikoen, sier Jan-Erik, som likevel er helt sikker på at det beste for ham er å være i skogen, og ikke på en klinikk.

– Å være på klinikkene, det funker ikke for meg. Jeg blir bare i dårlig humør av det. Hvis en begynner å ruse seg der, så gjør plutselig alle det, sier han.

Fylle hverdagen med mening

Også forskningsleder Anne Landheim ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) er veldig imponert over det Jan-Erik har gjort.

– Det er mange måter å forsøke å bli rusfri på, og hvis det fungerer for ham, så er det bra. Utfordringen blir veien videre. Hvordan klare å forbli rusfri? Hvordan klare å bytte ut ruslivet med et annet liv? sier hun til TV 2.

Hun har sammen med flere andre forskere skrevet boka «Et bedre liv», der rusmisbrukere forteller om viktige faktorer for å bli fri fra misbruket.

– Det å fylle hverdagen med mening, for eksempel arbeid eller annen meningsfull aktivitet, det å ha et nettverk med personer som ikke er i rusmiljøet, å ha en god og verdig bolig i et rusfritt nabolag, er noen faktorer de forteller om.

I tillegg forteller de tidligere misbrukerne at det er viktig å ha noen som tror på deg, å bety noe for andre og for fellesskapet og at du kan bidra i et fellesskap for å oppnå bedring fra rusmisbruket.

– Det er interessant at han beskriver at så mange bryr seg, og at han skal få jobbe på hotellet. Jeg tenker at det betyr mye for å forbli rusfri og starte et nytt liv. Vi kan alle bidra på denne veien, både folk i hjelpeapparatet og folk flest. Bedring fra rusmisbruk handler om at en blir inkludert i «fellesskapet». Slik sett har vi alle et ansvar, sier Landheim.

Også Kjell Maalø ved Trasoppklinikken synes Johannessens forsøk er interessant.

– Men det er klart, dette fungerer ikke for alle. Mennesker er forskjellige. Hva som virker er det evige spørsmål, ikke minst hva som virker i det lange løp. Hva skal til for at man blir glad igjen som menneske? Da er det i alle fall viktig at man blir fulgt opp over tid, sier Maalø til TV 2.