På Ullern videregående skole i Oslo står døren åpen for elevene hos helsesøster Camilla Rørtveit.

– Det er et lavterskeltilbud for alle barn og unge i Norge i dag, sier Rørtveit.

Margrethe Veiseth Larsen og Ella Jakobsen går siste året på videregående og stikker gjerne innom helsesøsteren når det er noe de lurer på.

– Jeg tror man kan gå til helsesøster og snakke om ting man synes er litt ukomfortabelt å snakke med foreldre om, sier Margrethe Veiseth Larsen.

– Det å ha en person her å bare gå til som er lett å snakke med synes jeg er veldig viktig, sier Ella Jakobsen.

– Skal ikke møte stengt dør

I statsbudsjettet for neste år videreføres økningen Stortinget gjorde i fjor, der det ble øremerket 100 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten. I tillegg øker regjeringen bevilgningene til kommunene.

– Nå styrkes det med ytterligere 50 millioner, og det kommer til å bli kjempeviktig for å få et lavterskel helsetilbud for ungdom, sier leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise.

Sammen med leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, er han stolt over at regjeringen i løpet av de fire budsjettene har økt bevilgningene til skolehelsetjenesten med totalt 886 millioner kroner.

– Man skal se flere helsesøstre der ute sånn at landets elever ikke møter en stengt dør hos helsesøster, sier Svendsrud.

Neste år får skolehelsetjenesten i videregående med store levekårsutfordringer 29,2 millioner kroner ekstra, i tillegg til at det kommer 6,3 millioner kroner til samordning av digitale helsetjenester for ungdom.

– Det å ha muligheten til å stille intime spørsmål anonymt på internett tror jeg vil være mer og viktig i den verden vi nå går inn i, sier Svendsrud.

Store behov

Lederne for de to ungdomspartiene til regjeringen oppfordrer nå både egne medlemmer og andre ungdomspolitikere til å sikre at kommunene prioriterer arbeidet med helsetilbud på skolene.

– Jeg oppfordrer alle som er opptatt av at ungdom skal ha gode lavterskel helsetilbud om å ta kontakt med sine lokalpolitikere for sikre at pengene faktisk brukes på helsetjenesten for ungdom, sier Tonning Riise.

Norsk sykepleierforbund og helsesøstertjenesten mener det bør være en helsesøster på en videregående skole med 800 elever, mens det bør være en helsesøster på en skole med 500 elever i ungdomsskolen og 300 i barneskolen. Dit er det ennå langt igjen.

– Jeg synes de burde gjøre mye mer. Vi er langt fra å fylle normtall over hele Norge så det kreves mer ressurser, sier Camilla Rørtveit.