– Jeg blir imponert over alle som vet så godt hvordan ting skal gjøres. Jeg mener det er flere veier til et mål. Det er viktig å finne sin måte å gjøre det på. En kan lære av andre, men hva er styrken i måten vi har bygget opp den
norske idretten på? Vi må i hvert fall passe på å ta vare på det som fungerer!
Det sier landslagssjef for Norges håndballkvinner Thorir Hergeirsson, mens debatten raser om talentutvikling i norsk fotball.
Landslaget faller som en stein på FIFA-rankingen og alarmen ljomer i ulike miljøer.
Etter Per Joar Hansens europaturné der han så hva man gjør for å få frem talenter i andre nasjoner, så er temaet igjen rødglødende.
Mens fotballen sliter med å få frem de store talentene, så har ikke dette vært noe problem i håndballen.
Der har kvinnene klart å holde seg i verdenstoppen, mens herrene har tatt steget helt opp de siste årene.
– Jeg vet jo for lite om hva fotballen gjør, så jeg skal ikke mene noe om hva de kan lære av oss. Vi har så mye å lære selv. Vi skal ikke slå oss på brystet og si at vi er så bra. Vi er også en del av den norske idrettsmodellen, som er som en sveitserost. Den er full av hull. Det er tilfeldig hvem som får gode trenere og hvem som er mer uheldig. Plutselig kommer det opp en årgang i en klubb, som har hatt kunnskapsrike foreldre. Så kommer det neste år en årgang som ikke er så heldig med foreldrene. Selv om det jobbes med trenerutdanning, så har vi en vei å gå, forklarer Hergeirsson.
Han har fått med seg ønskene om å profesjonalisere trenere i barneidretten. At man ønsker å lønne gode trenere for å gi barna mer kompetente ledere. Han er ikke så sikker på at det nødvendigvis vil føre til at man får frem flere storspillere på sikt.
– Vi har en idrettsmodell som i større grad er bygget på frivillighet enn andre steder. Det har sine fordeler og sine ulemper. Skal en hente inn erfarne trenere i barneidretten, så må det tilføres langt større midler inn i idretten. For skal de trenerne leve av det, så snakker vi om ganske store kostnader for norsk idrett. Jeg ser ikke det komme slik økonomien er i norsk idrett. Men det er en mulighet. Når vi snakker om barne- og ungdomshåndball i Norge så tror jeg at det ikke nødvendigvis er sånn at du må være en erfaren trener eller ha masse erfaring. Det er viktigere at du er en god pedagog. Hvis du kan grunntingene i håndball og du er pedagogisk utdannet, så er det vel så viktig. Det handler om å bygge mestringsmiljøer og skape trivsel. Lære ungdommer å oppføre seg skikkelig og være ordentlig med hverandre. Og å skape et læringsklima som er en forutsetning for mestring. Det er mange dyktige foreldre der ute, som gjør en fantastisk jobb, sier han.