Stein-Tore (74) fikk livet tilbake etter hjertestans

Nordmenn er Europas beste livreddere. Det kan 74 år gamle Stein-Tore Hansen fra Tromsø skrive under på. Han var død. Nå spiller han tennis fire ganger i uka.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

To biler har kollidert. Fra vrakene strømmer det røyk. Smerterop høres langt på veg. Så stormer et titalls lege- og tannlegestudenter inn på skadestedet. TV 2 følger øvelsen som avslutter det årlige førstehjelpskurset på Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

Ivrige akuttstudenter

– Det her er en veldig viktig form for undervisning. Å få et et så komplett og altomfattende førstehjelpskurs allerede første studieår er svært verdifullt, forteller Valdemar Vea Iversen, legestudent med flere års fartstid og blant ildsjelene i Tromsø akuttmedisinske studentforening, TAMS.

– Realistisk trening som vi nå ser gjør studentene på de tidlige kullene på godt rustet til å møte utfordringer senere i studiet, sier han.

Realistisk trening berger liv

Mads Gilbert er klinikkoverlege på Universitetssykehuset Nord-Norge og professor i akuttmedisin på universitetet i Ishavsbyen. Han har vært en pådriver for tidlig og realistisk kursing av studenter, og mener den samfunnsgevinsten er enorm.

– Disse studentene blir trygge på den praktiske delen av førstehjelpen, og det gjør at de også skjønner at de også må lære opp flere. Så vi har fått et lokalsamfunn der svært mange kan hjerte- lungeredning og starter når noen faller om, sier Gilbert.

74 år gamle Stein-Tore Hansen har mange å takke for at lever. 15. mars i fjor var han på tennistrening da han plutselig måtte be makkeren om en time-out.

REALISTISK: Under øvelsen i forbindelse med førstehjelpskurset får medisinstudentene testet sine kunnskaper under realistiske forhold. Foto: TV 2
REALISTISK: Under øvelsen i forbindelse med førstehjelpskurset får medisinstudentene testet sine kunnskaper under realistiske forhold. Foto: TV 2

– Her er det noe som ikke stemmer. Jeg må bare sette meg ned litt. Før jeg kom til stolen så datt jeg om, forteller han. Og fortsetter med gullrekken av tilfeldigheter som ga han pulsen, og livet tilbake.

Stein-Tores «gullrekke»

– Han Frank som jeg spilte sammen med han hadde akkurat den dagen lest om førstehjelp på tannlegekontoret, og ropte etter hjelp før han gikk i gang med gjenoppliving. Så kom Milan, og han ringte sykehuset, 113. Så ropte de etter mer hjelp. Og inn fra klatrehallen kom to unge kvinner.

Begge var kvalifisert for livreddende førstehjelp. En sykepleier og en legestudent med solid praktisk erfaring fra nettopp førstehjelpsuka på Universitetet i Tromsø. Så før årets øvelse ble Stein-Tores nær-døden-opplevelse brukt for å vise nytten av rask hjerte- og lungeredning og varsling som de første ledd i hjelpekjeden.

– Det er veldig inspirerende og motiverende for oss som skal lære dette, og det fører til at vi gjør en ekstra, ekstra god innsats, og der veldig interessant å se at vi klarer å komme så langt at vi kan redde et liv selv om vi bare er førsteårsstudenter, forteller Nadia Amjed, førsteårsstudent på medisinstudiet.

Europas beste livreddere

Nordmenn er Europas beste livreddere, og to av tre som rammes av plutselig og uventet hjertestans får hjerte- og lungeredning FØR ambulanse og helsepersonell kommer til. Det viser statistikk fra Norsk hjertestansregister.

– Det har i mange år vært rapportert en høy andel som får hjerte-lungeredning før ambulansen kommer i Norge. Vårt gledelige budskap er at dette bekreftes av data som samles inn fra hele Norge til Norsk hjertestansregister. Nesten syv av ti som rammes av plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus, får slik bistand før helsepersonell og ambulansen ankommer, sier registerleder Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland i Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin til TV 2.

– I tillegg kommer vi svært godt ut sammenlignet med andre land. En stor studie fra 27 europeiske land viser at i underkant av 50 prosent av pasientene får hjerte-lungeredning før ambulanse ankommer. I Norge er tallet 75 prosent, mens det i Sverige er 68 prosent, sier Tjelmeland.

Lenge leve frivilligheten

Hun mener vi har et brennende engasjement hos frivillige organisasjoner som arrangerer kurs å takke.

– Det kan se ut som vi i Norge virkelig ønsker å hjelpe når noen trenger det. Vi bryr oss om hverandre, sier hun.

Medisinstudentene i Tromsø har engasjert seg sterkt, og har kurset nærmere 15.000 innbyggere i livreddende førstehjelp. En helt avgjørende kunnskap som altså løfter Norge helt opp på Europa-toppen i overlevelse etter akutt hjertestans utenfor sykehus.

– Det er veldig nyttig for våre yngre studenter nter å lære bort kunnskapen til andre, for vi mener bestemt at det å lære bort kunnskapen til andre. Det gjør at du behersker det bedre selv, og du blir en bedre førstehjelpsutøver og til syvende og siste en bedre akuttmedisinsk lege, sier Valdemar Lea Iversen. Nyttig er det også å la eldre studenter være kursledere og instruktører, og på øvelsen også statister.

Tidlig varsling - ring 113

Fra en ambulanse driver man øvelsens 113-sentral. Derfra formidles instruksjoner om hvordan man skal opptre om man plutselig er alene med en som har akutt behov for hjelp.

– Det å kunne trene på det her det stressvaksinerer oss, forteller Marie Skansen, erfaren student som sammen med 150 andre er aktiv medlem i Tromsø akuttmedisinske forening.

Overlege og kursleder Knut Fredriksen kan ikke få fullrost studentene nok. Uten dem ville man aldri ha greid å gjennomført et så realistisk kurs, og bidratt til å gjøre Tromsø til en by med svært mange sivile livreddere.

– I åtte av ti tilfeller med hjertestans så får vi faktisk publikums-redning på plass, og det gjør at vi har 30-40 prosent overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus i Troms. Det er helt i verdenstoppen, sier han.

Tre av ti gjenopplives

Statistikk fra Norsk hjertestansregister viser at tre av ti som faktisk dør blir gjenopplivet, og i Tromsø har ikke minst legestudentene bidratt til å øke overlevelsesprosenten.

74 år gamle Stein-Tore Hansen spiller igjen tennis fire ganger i uka, og vet hvem han kan takke for det. Foran årets øvelse stilte han selv opp for å fortelle hvor stor pris han satte på de mange som hadde vært involvert da han i fjor vår falt sammen.

– Jeg kan ikke prise de folkene som var nær meg godt nok. Det er jo bare helt fantastisk at det ble som det ble og at jeg er som jeg er nå.