Smittsomme virus og bakterier ser ingen grenser, og sprer seg raskt som en følge av globalisering og klimaendringer. Illustasjonsfoto: Colourbox/TV 2-montasje. 
Smittsomme virus og bakterier ser ingen grenser, og sprer seg raskt som en følge av globalisering og klimaendringer. Illustasjonsfoto: Colourbox/TV 2-montasje. 

Dette er sykdomstruslene du er nødt til å ta på alvor

Virus og resistente bakterier sprer seg lynraskt - på grunn av våre nye vaner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste årene har vi sett at virus sprer seg raskere enn før. Smittebærende mygg spres til steder hvor den tidligere ikke kunne leve, på grunn av klimaendringene som gjør kloden stadig varmere.

Stadig flere bakterier blir multiresistente, og dette omtales som en av de største truslene for vår helse i fremtiden.

Både virus og bakterier spres enklere og raskere fordi både varer og folk beveger seg over landegrensene. Det går direktefly mellom mange land, og det gjør at sykdommer spres på en helt annen måte enn tidligere.

– Dette er en del av vår nye virkelighet, og vi kan ikke isolere oss her i Norge. Men vi må ta forholdsregler, sier forsker Alexander Åstrand ved Farmasøytisk institutt ved UiO til TV 2. Selv jobber han og kollegene med å utvikle et hjelpestoff som skal få eldre generasjoner antibiotika til å kunne fungere igjen. Det er nå i testfasen.

Fikser tennene - får resistente bakterier

For bare noen uker siden ble det kjent at en kvinne som døde av brannskader ved Haukeland sykehus, hadde fått multiresistente bakterier etter et sykehusopphold i Pakistan.

– De aller fleste tilfellene av resistente bakterier vi ser her i Norge, kommer fra folk som har vært i utlandet. De har ikke nødvendigvis vært på sykehus, men det er der det er størst sjanse for å pådra seg resistente bakterier. Det vi ser nå er at en del gjennomfører kosmetiske operasjoner eller fikser tennene sine i utlandet, og tar med seg resistens hjem til Norge.

– Hvilke land er verstingene?

– Det er mange land vi ikke vet så mye om. Men generelt er det mest resistens i land med varmt klima, blant annet India, Pakistan, Thailand og Tyrkia. I Øst-Europa er det et stort omfang av multiresistent tuberkulose, og i USA har de også problemer med enkelte diarébakterier, gonoré og flere andre sykehusbakterier.

Ifølge Åstrand er det ikke tvil om hva som er årsaken til at resistensen øker enormt: Det er et voldsomt overforbruk av antibiotika, og veldig mange av oss bruker legemidlene feil.

– Det er typisk at man får en kur av legen som skal vare i syv eller ti dager. Men allerede etter tre-fire dager føler man seg fin. Da slutter man å ta tablettene. Det som skjer da er du har klart å kvitte deg med de bakteriene som har forårsaket sykdomssymptomene. Men de som overlever i kroppen din har lært å tåle antibiotika bedre. Det er oppskriften på å skape resistens, sier Åstrand.

– Men hvorfor er det egentlig så farlig at bakterier blir resistente?

– I seg selv er ikke resistente bakterier farlig. Mellom 10 og 20 prosent av nordmenn lever med resistente bakterier i tarmen, på huden eller andre steder i kroppen, sier Åstrand.

For vanlige folk med et fungerende immunforsvar er ikke det et problem å ha disse resistente bakteriene i kroppen, fordi immunforsvaret vil ta knekken på dem. Det er hvis du har nedsatt immunforsvar, som er tilfelle hos eldre og små barn, eller for eksempel får behandling for kreft, at du har et problem. Hvis du da må ha antibiotika, og den ikke lenger virker, blir situasjonen alvorlig.

Alexander Åstrand er forsker på Universitetet i Oslo. Han advarer om verste konsekvens av antibiotiakresistens. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.
Alexander Åstrand er forsker på Universitetet i Oslo. Han advarer om verste konsekvens av antibiotiakresistens. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.

Slurver med hygienen på tur

Samtidig understreker Åstrand at et sterilt samfunn ikke er noe vi ønsker.

– Vi kan for eksempel ikke vaksinere mot E.coli-bakterier, for det trenger vi i kroppen. Det har vi alle i tarmene våre, og fjerner vi det, så fungerer ikke de som de skal lengre.

Problemet er hvis man får E.coli på andre steder på kroppen. Det kan for eksempel skje hvis man ikke vasker hendene etter et dobesøk, og at bakteriene havner i et sår. Er ikke immunforsvaret ditt i stand til å takle dette, kan bakteriene komme inn i blodbanene dine, og videre rundt i kroppen.

Åstrand oppforder alle til å tenke på hvordan man kan unngå å bli smittet - og unngå å føre smitten videre.

– Ingen behøver å slutte å reise, men det er viktig at man tar nødvendige forholdsregler. Håndhygiene er utrolig viktig, men mange slurver likevel. Velger du å ta isbiter i brusen eller drinken, kan du få i deg bakterier du ikke vil ha. Det samme kan skje om du pådrar deg et sår i utlandet. Selv om du ikke blir syk selv, så kan du bli en bærer av uønskede bakterier. Om du er i kontakt med syke personer senere, kan det få svært uheldige konsekvenser.

– Hvilke virussykdommer er det som sprer seg nå?

– Ebola fikk jo enorm oppmerksomhet da det spredde seg lynraskt for noen år siden. Det så virkelig kritisk ut. Men heldigvis hadde man en vaksine som var under utvikling. Den var ikke testet ut på mennesker da pandemien brøt ut, men forskere i Norge, her på Farmasøytisk institutt og ved Folkehelseinstituttet, var med å ferdigutvikle vaksinen. Den ble raskt testet, masseprodusert og tatt i bruk. Nå er det nesten ebolafritt i Afrika. Vi kan oppleve at den muterer i en slik form at vaksinen ikke lenger virker, så overvåkning er helt nødvendig.

Myggen kan komme til Norge

I år har zika-viruset fått stor oppmerksomhet. Det har spredd seg til store deler av det amerikanske kontinentet, og vekker stor bekymring fordi man mener det er en sammenheng med smitte og at barn blir født med misdannelser. Dette er et virus som også har vist seg å kunne smitte seksuelt mellom mennesker.

Samme mygg-familie som sprer zika, kan også smitte mennesker med det mer ukjente chikungunya-viruset. Dette viruset har spredd seg i enorm fart og finnes over store deler av verden. Det har vært utbrudd i flere land, blant annet Italia. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke utenkelig at denne myggen kan etablere seg i Norge på sikt, dersom klimaendringene fortsetter. Den kan ikke overleve på steder med lavere gjennomsnittstemperatur enn 0 grader. Det er dermed størst sjanse for at den kan komme i sørvestlige deler av landet.

Lucas fra Brasil er født med mikrokefali. Forskere mener at det er sammenheng med misdannelsen og smitte av zika-viruset. Foto:REUTERS/NTB Scanpix. 
Lucas fra Brasil er født med mikrokefali. Forskere mener at det er sammenheng med misdannelsen og smitte av zika-viruset. Foto:REUTERS/NTB Scanpix.  Foto: Ricardo Moraes

– Mygg er ekstremt tilpasningsdyktige, og om noen generasjoner kan vi ha mygg som tåler kulde bedre. Kommer en slik mygg til New York, hvor mange nordmenn er på ferie, er det ikke utenkelig at den kan bli med over hit, for eksempel i kofferten.

– Hva med tuberkulose?

– Det er et kjempeproblem, ikke minst i Øst-Europa. Det ser vi også her i Norge, med flere tilfeller blant gjestearbeidere hvert år.

De medisinene man pleide å bruke, fungerer ikke så godt lenger. En veldig alvorlig bivirkning er at man kan bli blind av den medisinen man må ta mot resistent tuberkulose. Sykdommen er spesielt vanskelig å behandle fordi det sitter dypt i lungene, og man må behandles over lang tid, minst ett år. Mange pasienter har ifølge Åstrand sluttet med medisinene før tiden, nettopp på grunn av bivirkningene. Konsekvensen da er at man må igjennom et enda lengre behandlingsløp.

Selv om de fleste som bor i Norge er vaksinert mot tuberkulose, difteri og polio, så er ikke det tilfelle blant alle de som kommer til Norge, som gjestearbeidere, flyktninger eller turister. Og Åstrand mener vi nordmenn selvsagt må ta de vaksinene som tilbys oss gjennom vaksineprogrammet.

– Må handle NÅ!

Hans største ønske er at det satses mer på utvikling av gode medisiner og vaksiner både for tuberkulose og andre sykdommer som ødelegger livene til mange.

– Vi ser dessverre at de aller fleste legemiddelfirmaene velger å investere i medisiner som gis til kronisk syke, eller til behandling av livsstilssykdommer hos vestlige mennesker. Grunnen er at det er det de tjener penger på. Vi trenger derfor en ny finansieringsordning for legemidler, mener Åstrand.

Han sier at i en perfekt verden ville det være et internasjonalt legemiddelfirma som brukte tid og penger på å forske på det som tar livet av flest, og ikke bare det de tjener penger på.

Han sier at Norge ikke er i stand til å marsjere i fronten her, men at vi må jobbe sammen med resten av Europa. Da vil også FN kunne komme sterkere på banen på sikt.

– Vi er nødt til å ta grep mot antibiotikaresistens nå, og det er derfor vi forskere roper så høyt vi kan mot politikere. Å rette opp senere vil være mye vanskeligere og dyrere.

Han påpeker at i verste konsekvens, hvis vi ikke gjør noe med dette, er at vi kan oppleve at moderne kreftbehandling ikke virker. Personer som får så mye cellegift at immunforsvaret ditt ikke virker lenger, og deretter får en infeksjon man kan dø av. Å gjennomføre transplantasjoner kommer også til å være umulig, på grunn av infeksjonsfaren.

– Det er spådd at det i verste fall kan være slik at flere dør av infeksjoner i 2050 enn av kreft, sier Åstrand.

– Legene må skjerpe seg

Han frykter at det rett og slett kan bli farlig å være på sykehus. Mens det nå er kanskje en halv prosent sjanse for å bli sykere mens man er innlagt, kan et skrekkscenario være at det er 30 prosent sjanse. Da må man vurdere om det er verdt å faktisk dra på sykehuset.

Han sier at legene må bli mer restriktive med å skrive ut antibiotika, og ikke minst sørge for at folk blir bedre opplært i bruken. Legen må ta seg tid til å stille mer nøyaktig diagnose, slik at ikke pasienter med virus-sykdom får antibiotika som er helt bortkastet. Han vil ha bedre hygiene på sykehus. Pårørende som kommer på besøk, er det flinke nok til å vaske hendene? Bør egentlig sykehuslegen håndhilse på alle?, spør Åstrand.

Virus er Sophies siste håp

Han sier også at forbrukerne må kreve å få kjøpe mat som er fremstilt uten bruk av antibiotika. Dette blir en tøff kamp i USA, hvor det er svært vanlig å gi antibiotika til dyr i vekstfasen. Å produsere kjøtt uten antibiotika vil koste mer for bøndene, og man vil da også oppleve at kjøttprisene stiger. Men det kan det være verdt.

Han mener at det er viktig å få på plass internasjonale regler som kontrollerer antibiotikabruken. Dette, i tillegg til utvikling av nye antibiotika, bruk av bakteriofager, og bedre vaksiner er viktige verktøy i kampen mot resistensen. Men han understreker at mye handler om bevisstgjøring blant folk flest.

– Det at man skulle tenke globalt og handle lokalt ble en klisjé da det ble brukt av politikerne. Men fortsetter vi slik som nå, er vi på full fart mot katastrofen.