FRIKJENT: Kjetil Siem og Yngve Hallén slipper påtale for å ha brutt NFFs regelverk.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
FRIKJENT: Kjetil Siem og Yngve Hallén slipper påtale for å ha brutt NFFs regelverk. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto: Braastad, Audun

Påtalenemnda frikjenner Siem og Hallén

Vil ikke bli straffet for å ha drevet «lobbyvirksomhet» for Alexander Ceferin.

Påtalenemnda i Norges Fotballforbund har konkludert med at det ikke er grunnlag for påtale mot Kjetil Siem eller Yngve Hallén for å ha drevet «lobbyvirksomhet» for at slovenske Alexander Ceferin skulle bli valgt som ny UEFA-president.

Det som kommer frem av evalueringen er at Siem opptrådte som generalsekretær for NFF og ikke som representant for FIFA da avtalen med de øvrige nordiske forbundene om å støtte Ceferin ble kjent.

Men de stiller spørsmål om instruksen fra Hallén til Siem har vært forankret i forbundsstyret.

Påtalenemndas vurderinger:
I anledning saken har påtalenemda innhentet redegjørelser fra Kjetil Siem, Yngve Hallen, samtlige medlemmer av dagens forbundsstyre og ett tidligere styremedlem. I tillegg er det innhentet aktuelle styreprotokoller.

Kjetil Siem sluttet som generalsekretær 2. juni 2016 og skrev arbeidskontrakt med FIFA 18. juli 2016. Yngve Hallen gikk av som president på Fotballtinget i slutten av februar 2016.

Etter det opplyste fremgår det at Kjetil Siem ved flere anledninger har gitt uttrykk for at Ceferin ville være en god kandidat til presidentvalget. I det aktuelle nordiske «presidentmøte» den 28. mai 2016, skal han ha uttrykte sin eksplisitte støtte til Ceferin som presidentkandidat. Det ble noen dager etter møtet utgitt en felles pressemelding med følgende innhold;

«The Football Association of Denmark; Finland, Norway and Sweden are glad to announce that we would like to support Mr. Aleksander Ceferin, President of Football Association of Slovenia, as candidate to be the new UEFA President». Fristen for å registrere kandidater for presidentvalget gikk først ut 20. juli 2016.

Etter de foreliggende opplysninger og dokumentasjon, må det legges til grunn at Siem på det nevnte møte, opptrådte som generalsekretær, og ikke som representant for FIFA.

Det synes heller ikke å være tvilsomt at Siems aktivitet er utført etter instruks fra daværende NFF president Yngve Hallen.

Et sentralt spørsmål for påtalenemnda har vært å få belyst om en slik instruks har vært forankret i forbundsstyret.

Forbundsstyret representerer forbundet utad. Generalsekretærens arbeid omfatter i utgangspunktet ikke saker av uvanlig art eller stor betydning, uten etter fullmakt (delegert myndighet) fra styret.

Aktivt arbeid for å finne en kandidat til en tungt internasjonalt verv som ny UEFA president må betegnes som en sak av stor betydning. Presidenten kan heller ikke alene instruerer generalsekretæren i en slik sak, uten at dette er klart forankret i forbundsstyret. En president kan ikke delegere større myndighet enn det han selv har blitt gitt av forbundsstyret.

Etter de undersøkelser som er foretatt må det konkluderes med at det ikke foreligger noe styrevedtak eller klar fullmakt som bekrefter en slik instruks. Heller ikke at styret har gitt sin klare tilslutning til at generalsekretæren, eller presidenten, skulle arbeide eller ha en aktiv rolle for å sikre Ceferins kandidatur som UEFA president.

Det må legges til grunn at styret har gitt innspill på hva slags verdier og holdninger en kandidat bør ha, og at det ville være viktig at de nordiske landene sto samlet om en kandidat.

Når det gjelder hva styret har blitt orientert om av daværende president, og hva forbundsstyret har diskutert og besluttet utover dette, fremstår det imidlertid som uklart. Det foreligger påfallende ulike gjengivelser av dette, fra de enkelte styremedlemmer. De fremlagte styreprotokoller kaster videre lite lys over spørsmålet.

Til tross for at det ikke foreligger noe vedtak eller klar tilslutning fra forbundsstyret, etterlater den beskrevne uklarhet mht. hva det er orientert om, og den manglende notoritet rundt protokollføringen, betydelig tvil om forbundsstyrets behandling av saken. På bakgrunn av mottatte opplysninger og dokumentasjon kan det således ikke utelukkes at daværende president er gitt et slikt mandat, eller har oppfattet at han hadde et slikt mandat, til å instruere tidligere generalsekretær. Denne tvilen får betydning for påtalenemndas konklusjon i forhold til Yngve Hallen.

For tidligere generalsekretær Kjetil Siems vedkommende, som ansatt generalsekretær, er det rettslige utgangspunkt at han som ansatt i NFF faller utenfor den personkrets som er underlagt NFFs straffebestemmelser.

Konklusjon:
For Kjetil Siems vedkommende finner påtalenemnda det klart at det ikke er grunnlag for påtale.

For Yngve Hallens vedkommende finner påtalenemnda ikke tilstrekkelig grunnlag for påtale.