BEDRE PLASS: Hjemmetjenesten vil spare verdifulle minutter om de får bruke kollektivfeltet ved akutte utrykninger. – Den som ligger på gulvet med en brukket fot, skulle ønske vi kom med en gang, sier Hilde Myhre ved Trygghetspatruljen i Trondheim. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BEDRE PLASS: Hjemmetjenesten vil spare verdifulle minutter om de får bruke kollektivfeltet ved akutte utrykninger. – Den som ligger på gulvet med en brukket fot, skulle ønske vi kom med en gang, sier Hilde Myhre ved Trygghetspatruljen i Trondheim. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Rykker ut til akutt syke – får ikke bruke kollektivfeltet

De som rykker ut når trygghetsalarmer blir utløst, er henvist til rushtidskøer. Nå ligger det an til at de får bruke kollektivfeltet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De ulike etatene som yter slik helsehjelp oppgir til Vegdirektoratet at tilgang til kollektivfeltet trolig vil redde liv.

I dag finnes det imidlertid ingen hjemmel for å gi enkelte kjøretøy dispensasjon fra de vanlige trafikkreglene. Samferdselsdepartementet ber nå Vegdirektoratet om å utforme en forskrift som tillater slike kjøretøy å kjøre i kollektivfeltet.

«Departementet har (...) kommet til at tjenesteytende etater – på nærmere angitte vilkår – bør gis adgang til kollektivfelt», heter det i et brev fra Samferdselsdepartementet.

Stor brukergruppe

Trygghetspatruljen i Trondheim er en av aktørene som i lang tid har jobbet for å få lov til å bruke kollektivfeltet under utrykning.

– Mange tror oss ikke når vi sier at vi ikke får kjøre i kollektivfeltet. Folk har veldig forståelse for at vi har behov for å komme fram, sier Hilde Myhre, enhetsleder for Trygghetspatruljen i Trondheim.

Trygghetspatruljens sentral betjener 4000 trygghetsalarmer i Trondheim. Brukerne er både eldre mennesker, folk med funksjonshemming eller kroniske sykdommer og pasienter som nylig er utskrevet fra sykehus. Trygghetspatruljen har også ansvaret for annen velferdsteknologi i kommunen, som GPS-sporing av demente.

– Tidligere ville mange av brukerne ligget på sykehus, men etter samhandlingsreformen blir mange sendt fort hjem. Skjer det noe med en maskin, medisinering eller om det er et akuttilfelle, trykker de på alarmen. De ringer ikke legevakta, alarmen har de jo fått fra kommunen, forklarer Myhre.

TYDELIG MERKING: Trygghetspatruljen i Trondheim synes godt på veien. Foto: Trondheim kommune
TYDELIG MERKING: Trygghetspatruljen i Trondheim synes godt på veien. Foto: Trondheim kommune

Ambulansepersonell må vente

Tall fra 2014 viste at Trygghetspatruljen fikk 13.000 alarmer i måneden. Retningslinjene sier at alarmen bare skal brukes når brukerne opplever en akutt omsorgssituasjon de trenger helsepersonell til å komme seg ut av.

Myhre forteller at de ringer AMK-sentralen når det er snakk om alvorlige hendelser som et hjerteinfarkt.

– Så kan vi oppleve at ambulansen står og venter når vi kommer fram. Ambulansen får kjøre i kollektivfeltet, men de må vente på oss fordi det er vi som har nøklene til boligen, sier Myhre til TV 2.

Kan ikke bruke elbil

Kollektivfeltet kan per i dag brukes av busser, drosjer, elbiler og hydrogenbiler, motorsykler, mopeder, sykler og uniformerte utrykningskjøretøyer.

Elbiler kunne løst kollektivfelt-problemet for Trygghetspatruljen i Trondheim, men det er ikke et alternativ siden de ikke ville rukket å lade bilene mellom alle oppdragene.

Å endre trafikkreglene slik at de som besvarer trygghetsalarmer kan bruke kollektivfelt, er imidlertid ikke bare enkelt. En rekke ulike aktører opererer i markedet, og utfordringen er å utforme treffsikre regler.

Samferdselsdepartementet ønsker å gå for en løsning der alle som betjener slike alarmer får tilgang til kollektivfeltet der brukeren er i en akutt omsorgssituasjon.

– Årsaken til at dette er viktig, er at vi har helsepersonell som ikke er i kategorien som kan benytte blålys og sirener, men som samtidig har behov for å komme seg til personer som trenger assistanse, skriver statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Samferdselsdepartementet i en epost til TV 2.

– Det er sjelden behov for utrykning med blålys og sirener i disse tilfellene, samtidig som at det er viktig at de kommer raskere frem til pasienten enn hva tilfelle er om de står og stanger i bilkø, fortsetter Karlsen.

Hundrevis av rush-utrykninger

Arvid Bakken i Doro Care Trygghetssentralen håper hans folk skal få tilgang til kollektivfeltet. Firmaet betjener trygghetsalarmvirksomheten blant annet i Oslo, Asker, Bærum og i tre kommuner på Nedre Romerike.

– Vi har sett en økning i trafikken rundt storbyene de siste ti årene som har vært ganske massiv. Våre utrykningstider, spesielt i presstiden om morgenen og om ettermiddagen, har økt betraktelig, sier Bakken.

Motorsyklisten blir påkjørt – får sjokk når han ser hvem det er

Firmaet rykker ut på cirka 20.000 oppdrag i Stor-Oslo hvert år. Flere hundre av disse utrykningene foretas i rushtidene. Mange av utrykningene er av akutt karakter som akutt sykdom, fall med skader og innlåsing av nødetater.

Bakken understreker at utrykning i kollektivfelt bare vil være aktuelt i akutte tilfeller og at dette potensielt kan berge liv.

– Dette vil være oppdrag hvor vi definerer at det er fare for liv og helse, hvor noen ligger på gulvet i smerter eller er akutt syke. Det vil ikke være aktuelt på tekniske eller rutinemessige oppdrag, sier Bakken.

Liten betydning for busstrafikken

Hilde Myhre ved Trygghetspatruljen i Trondheim understreker at de ikke vil belaste kollektivfeltet i særlig grad om de får lov til å bruke det.

– Nå har vi tre biler som går på dagtid. Bare en av dem går mot sentrum der det er kollektivfelt. I de andre retningene er det ikke kollektivfelt, sier Myhre.