Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
Foto: Sara Johannessen / SCANPIX Foto: Johannessen, Sara

Tre tips til foreldre i kroppshysteriets tid

Slik kan du lære tenåringen å bli kritisk til hva mediene serverer av idealkropper.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dora Thorhallsdottir er relasjonsterapeut, standup-komiker og Sanitetskvinne. Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Sanitetskvinnenes kampanje mot kroppshysteri, som denne gang er rettet mot storebarns-foreldre.

Når du får barn, følger det mange råd. Du får jevnlige møter med helsesøster, brosjyrer, bøker og tilbud om barselgrupper. Fremmede mennesker kan til og med komme bort og si noe om teppet i vognen, eller uoppfordret fortelle hvordan få barnet til å sove på kvelden.

Men så går årene og tipsene blir færre. Som foreldre står du mer alene med større barn. Hva gjør du for eksempel når datteren din har Kim Kardashian som sitt store idol og du opplever at hun legger identiteten mer og mer i utseendet sitt? Eller at sønnen din trener så mye at det vipper over til å bli usunt? Hva gjør du som foreldre for å hindre at barnet ditt får et skrudd forhold til kropp og mat?

Torsdag 22.september starter Saniteteskvinnenes kampanje som er rettet mot storebarnsforeldre. Den handler om å gi konkrete råd om hvordan snakke med og til barn og ungdom, for å bekjempe det enorme presset unge idag føler i forhold til kropp. Det er særlig tre tips som gjelder:

1. Lær barn å bli kritiske til medias idealkropper

Jo lenger du lever, jo mer kan og vet du. Som foreksempel at mye av det vi blir foret med, er konstruert. Falskt. Og helt koko til tider. Som voksne, tar vi mange «sannheter» med en klype salt. Som et bilde av en lettkledd dame i en reklame, som er retusjert og alt som er menneskelig, som føflekker, hår og arr, er blitt fjernet. Hun ligner en dukke som ikke finnes, tenker vi. Det gjør ikke unge som er så usikre og sårbare. De sammenligner seg med det de ser i ett sett, og taper mange, mange ganger om dagen, når de ser disse polerte bildene. Som foreldre, ikke undervurder kraften av å minne dem om at de kroppene de ser, finnes ikke. De er laget på en Mac.

2. Hvordan snakker du som foreldre om mat?

Foreldre har en enorm påvirkning på barn, også når de er blitt større. Hvis du som foreldre slanker deg hele tiden, lærer du barnet ditt at mat er noe som er vanskelig å forholde seg til. Dersom måltidene handler mye om hva som er fetende, tar du bort så mye av gleden av å nyte et måltid. Jeg selv hadde en mamma som koste seg stort sett med mat da jeg var barn, men jeg husker en periode da hun jevnlig satt med cottage cheese som sin middag (som hun forøvrig hatet), mens vi andre spiste et vanlig måltid. Med tre døtre som vitner, lærte hun oss at mat kan føre til noen kilo for mye, som du senere skal straffe deg selv for. Ha heller fokus på å spise vanlig mat og ikke lag det til en fiende.

3. Ha fokus på hva kroppen kan. Ikke hvordan den ser ut.

Dersom mamma eller pappa til stadighet kommenterer andres kropper, ja så jaggu sitter poden der og lærer. Barna lærer da at man kan vurdere andre mennesker, basert på deres utseende. «Hun naboen er blitt tjukk! Læreren din ser ikke ut. Tanta di har verdens styggeste sveis.»

Slike slengbemerkninger er ren opplæring i hvordan barn lærer at verdien ligger i det ytre. Jo penere du er, jo mer verdt er du som menneske, er opplæringen. Vi som voksne vet jo egentlig alle sammen, at det ikke er der det ligger. Hvis du elsket bestemoren din, så var det ikke fordi hun hadde så flat mage og få rynker. Det er mennesket der inne, og ikke skallet rundt som du elsker, uansett hvem det er. Som foreldre viser du vei for hvordan barnet ditt snakker om andre, hvilket fokus de har. Og til slutt: unngå å kommentere kroppen til barnet ditt, særlig når den er i utvikling og barnet selv knapt henger med i alt som skjer i og rundt det. Vis barnet ditt ubetinget kjærliget (jeg elsker deg, også når du gjør ting jeg er uenig i). Ha fokus på hvordan han/hun har det, fremfor å si noe om kroppen. Forskning fra Gøteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornøyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus på kropp og utseende. Det er ikke sjokkerende, akkurat. Men kanskje greit å bli minnet om.

Det viktigste er å huske på at du er barnets rollemodell. Snakker du stygt om deg selv, gjør barnet ditt det samme. Har du et anstrengt forhold til mat, så arver barnet ditt det også. Alt begynner hos oss voksne. Vit at du er superviktig som forelder, selv om tenåringen sin oppførsel tyder på det motsatte. I en tid med et kroppspress uten sidestykke, så kan vi foreldre gjøre mye mer enn det vi tror. Ved å vise vei. Ved å være gode rollemodeller som hever oss over å henge oss opp i kropp. Så interessant er det vel ikke, heller.

www.sanitetskvinnene.no kan du se hele kampanjen.