De to morsomste til under en halv million?

Sommeren er over for denne gang, men det er fortsatt gode muligheter for å kjøre cabriolet. Og det trenger ikke koste en formue.

Vi har sett nærmere på to kompakte og morsomme biler: Mini Cooper S Cabriolet og Mazda MX-5 1.5 Sport.

Minien har en 2-liters firer på 192 hk. CO-2-utslippet er 134 g/km, og oppgitt forbruk 0,58 l/mil. Av standardutstyr får man sportsseter og oppvarmede forseter, og prisen er 377.800 kroner. Men så baller det fort på seg.

Testbilen har blant annet dynamisk demperkontroll (5.620 kr), Softtop (6.760 kr), Harman/Kardon-høytalere (8.900 kr), aktiv cruisekontroll (4.500 kr), WIRED utstyrspakke (22.400 kr, med blant annet navisystem og bluetooth tilkobling) og Chili-utstyrspakke (38.290 kr, med blant annet regnsensor, LED-tåkelys, LED-frontlykter, oppbevaringspakke). Det gjør at sluttprisen for bilen er 538.510 kr.

Mazdaen har en 1,5-liters firesylindret motor på 131 hk og 150 Nm. Oppgitt forbruk er 0,6 l/mil, og CO2-utslippet er 139 gram/km. Her er det meste standard, som f.eks regnsensor, navisystem, bluetooth-tilkobling, LED-frontlykter, cruisekontroll og Recaro-sportsseter. Det eneste ekstratillegget er Soul Red Metallic-lakk (5.500 kr), og gjør at prisen blir 322.500 kroner. Altså over 200.000 kroner billigere enn Minien.

Men sammenligningen blir ikke helt rettferdig, for MX-5 kommer også i 2.0 Sport med 2-liters motor på 160 hk (med diffbrems og støtdempere fra Bilstein), og da er vi over 350.000 kroner. Men det er fortsatt langt opp til Minien med alt ekstrautstyret. Tar vi derimot bort ekstrautstyret, er Mini Cooper S Cabriolet og Mazda MX-5 2.0 Sport ganske like prismessig, forskjellen ligger i at Mazdaen har langt mer som standardutstyr.

Hvordan er plassen (og taket)?

Takmessig har begge de to soft-topene eksemplariske måter å løse nedfellings-problematikken på. I Minien er det elektrisk, og i løpet av 18 sekunder er taket på plass. Det er dessuten utrolig kult å se på, siden det har Union Jack preget inn som mønster. Mazdaen setter derimot rekord i hvor enkelt man kan felle ned et tak. Man løsner en hempe fra førerplass, og så bare skyver man taket tilbake. Og med skyver mener jeg at man kan gjøre det med lillefingeren. Så lett er det. Før man går ut og trykker det forsiktig ned til man hører et solid klikk. Her kunne det vært gøy å sett rekorden, for de som er superraske gjør sikkert dette på 2-3 sekunder.

Denne kan gi dem en ny bestselger i Norge

Rent praktisk er det ikke stort å skryte av i noen av bilene. Men Minien er litt bedre. For det første har den jo to små bakseter man kan legge ting i, men den har også et større bagasjerom (160 liter) enn MX-5 (130 liter). Mazdaen har heller ikke noe vanlig hanskerom, men har til gjengjeld et smart lite rom til høyre bak for sjåføren. Åpner man luken der er det plass til en god del småting.

Hvordan er de å kjøre?

I lave hastigheter er Mazdaen mest behagelig å kjøre med taket nede, da man sitter lavt og beskyttet. I Minien sitter man litt høyere, og det blir litt mer turbulens når man kjører.

Ute på veien konstaterer man fort at dette er to veldig hardcore kjøretøy. Det er stivt og stumpete, men du verden så morsomt det er. Begge bilene innbyr nemlig til totalt uhemmet kjøreglede av beste sort. Problemet er at de to er så morsomme, at det nesten er vanskelig å styre seg.

Kort fortalt blir ikke bilkjøring artigere enn dette. Samspillet mellom sjåfør og det som skjer under bilen er helt perfekt. Du kjenner hele tiden nøyaktig hva som skjer i understell og fjæring, og motor/girkasse/bremser osv er perfekt tilpasset det hele for å gi deg en sportslig muligst opplevelse.

Det går selvsagt på bekostning av plass og komfort, sånn at de som søker mer frisør-aktige cabrioleter må kikke et annet sted (At Mazda MX-5 av noen uvitende sjeler har status som frisørbil, må være et av livets store ironiske mysterier, da bilen alltid har vært satt opp for sportslig kjøring).

Går de bra?

Mazdaens 131 hk høres ikke så mye ut, men kombinert med en manuell girkasse som må være det beste og mest presise du får på markedet, samt en motor som elsker høye turtall (de 131 hestene hentes ut ved 7000 omdreininger!), så blir det gøy! Man sitter nærmest der med et dumt glis rundt munnen, mens man jager bilen mot neste sving. Momentet er ikke all verden (150 Nm/4800), så her er det bare å søke høye turtall. Bilen har bare 1.090 kg å dra på, så 0-100 går på 8,3 sekunder, og toppfarten er 204 km/t.

Her må det tillegges at Mazdaen er mer glad i å svinge på rumpa enn Nicki Minaj, og det skjer ikke nødvendigvis når du selv ønsker det. Å fremprovosere sladd er verdens enkleste ting. Så her bør du ikke slå av anti-spinn unødvendig.

Drømmer om å lage verdens raskeste superbil

Minien har forhjulstrekk, så akkurat det problemet slipper du unna med her. I stedet får du et fenomenalt skyv ut fra hver eneste sving. Personlig har jeg aldri skjønt de som gnåler om at det ikke er morsomt med forhjulstrekk. Det er akkurat like morsomt som trekk på bakhjulene, i hvert fall når det er snakk om små smidige biler på tørre svingete veier (jeg innrømmer at bakhjulstrekk er morsomst når nysnøen faller, og en stor ledig parkeringsplass står der og venter).

Også her er girkassen helt magisk, og kombinert med den turtallsvennlige momentkurven til motoren, så går det særdeles fort og effektivt fra sving til sving. 280 Nm er tilgjengelig ved 1250 omdreininger, og kombinert med 1.275 kg å dra på, går 0-100 unna på 7,2 sekunder, mens toppfarten er 230 km/t. Dette betyr at Minien er mer eksplosiv enn Mazdaen, hvis man hadde et teoretisk kappløp fra et sted i landet til et annet, så ville nok Minien vunnet. Men hadde man hatt 2-literen av MX-5, med 160 hk, så går 0-100 på 7,3 sekunder, og da ville det nok blitt en særdeles jevn konkurranse.

Penest utenpå eller inni?

Smak og form er på mange områder subjektivt, men ikke alltid. Det finnes fasitsvar. Hvis man f.eks mener at en Ssangyong Rodius er penere enn en Lamborghini Miura, så er det ikke lenger et spørsmål om smak eller behag, eller at "noen foretrekker mora, og noen dattera". Da er det mer et spørsmål om telefonnummeret til nærmeste sanatorium.

Når det gjelder disse bilene er det imidlertid ikke noe klart fasitsvar. Jeg syns f.eks forrige generasjon av MX-5 så bedre ut enn denne, og jeg kjenner også at jeg begynner å bli litt lei den samme rødfargen som Mazda har på alle bilene sine.

Men Minien er ikke noe visuelt fyrverkeri den heller. Etterhvert er det jo så mange modeller og utgaver av Minier, at det er vanskelig å holde oversikten, og det store minuset for designerne er at de må holde seg til en nøye definert mal. Den kjedelige gråfargen hjelper heller ikke, men taket er jo tøft med sitt engelske flagg. Det begge bilene egentlig trenger er litt mer friske farger.

Innvendig får man litt mer utbytte av Miniens dyrere prislapp. Alt ser litt mer premium og gjennomført ut, og alt av kontroller er forbilledlig enkelt å bruke.

Men Mazdaen er ikke langt bak, for i motsetning til de fleste av sine japanske konkurrenter, har Mazda klart å lage enkle og oversiktlige menyer og innstillinger, så her stiller bilene veldig likt. Det er i det hele tatt lite å klage over. Man har det man trenger, og det fungerer.

Og konklusjonen er?

Å velge en vinner her, er nærmest umulig.

Den ene er blant verdens morsomste bakhjulsdrevne biler, den andre blant verdens morsomste forhjulsdrevne biler.

Og jeg synes begge deler er akkurat like hysterisk morsomt, når det blir laget i pakker som dette.

Så å velge blir som å se gamle bilder av Sophia Loren og Brigitte Bardot i sine glansdager, og så si hvem som var penest.

Den ene var verdens vakreste dame med mørkt hår, den andre var verdens vakreste dame med lyst hår. Et nærmest håpløst valg.

Men jeg går for Bardot. Hun var aller vakrest. Så da skjønner du sikkert hvilken bil jeg velger…

Denne Volvoen fortjener å bli reddet