Her er spillet over – tatt etter 11 år ulovlig i Norge

SKIEN (ÅSTED NORGE): Her blir afghaneren (42) pågrepet etter å ha vært ulovlig i Norge i elleve år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politiets Utlendingsenhet frykter at så mange som 30.000 utenlandske borgere oppholder seg ulovlig i Norge.

– Det er store menneskestrømmer i Europa, og mange synes det er attraktivt å komme til Norge. Vi stopper folk på gata i Oslo som er meldt forsvunnet fra ulike asylmottak i Norge, sier Magne Løvø, politioverbetjent i Politiets Utlendingsenhet (PU) til Åsted Norge.

Bare hittil i år har 5140 utenlandske statsborgere blitt tvangsutsendt. Det er en økning på elleve prosent sammenliknet med samme tid i fjor.

Av de tvangsutsendte hittil i år, er 1368 straffede. De tvangsreturnerte kommer i hovedsak fra Romania (17 prosent), Polen (13 prosent) og Litauen (11 prosent).

PU har det nasjonale ansvaret for tvangsmessig uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for assistert retur, tidligere kalt frivillig retur. Assistert retur er ikke inkludert i denne statistikken.

Gjemmer seg på taket

Morten Rishoff leder et team i PU som har spesialisert seg på å avdekke utenlandske borgere som oppholder seg i Norge.

For å se hvordan de jobber, blir Åsted Norge med på en storkontroll i Telemark hvor målet er å sjekke en rekke bedrifter der det er konkrete mistanker om at det jobber utenlandske statsborgere uten arbeids- og oppholdstillatelse.

I Skien finner PU en mann som gjemmer seg på taket i bakgården til en asiatisk dagligvareforretning.

Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet. FOTO: ANETTE WESTGÅRD / ÅSTED NORGE 
Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet. FOTO: ANETTE WESTGÅRD / ÅSTED NORGE 

Han vil ikke oppgi hvem han er eller hvor han bor og har ingen identitetsdokumenter på seg. Politiet forklarer at han nå vil bli kjørt til arresten. Fingeravtrykk skal leses og politiet vil ha en samtale med ham om oppholdet i Norge.

Mye tyder på at vedkommende trolig vil bli sendt ut av landet. Mannen blir spurt om han vil hjem for å hente tingene sine? Han har et nøkkelknippe i lommen.

– Nei. Jeg eier ingenting.

– Men hvor bor du?

– Jeg bor hos kompiser. En uke i Oslo. En uke i Skien. En uke i Drammen.

– Du har en telefon. Hvor er laderen?

– Øh... Det går bra. Jeg kan kjøpe en ny lader.

Rolig for første gang på ti år

PU tar mannen med til politistasjonen i Skien. Mens han sitter og venter i arresten forklarer Morten Rishoff hva som skal skje videre.

Etter elleve år i skjul i Norge sier afghaneren at han for første gang føler seg rolig. Her i arresten i Skien med Morten Rishoff fra Politiets utlendingsenhet. FOTO: GLENN AASEBY / ÅSTED NORGE
Etter elleve år i skjul i Norge sier afghaneren at han for første gang føler seg rolig. Her i arresten i Skien med Morten Rishoff fra Politiets utlendingsenhet. FOTO: GLENN AASEBY / ÅSTED NORGE

Mannen trekker pusten dypt.

– For første gang på ti år føler jeg meg rolig, sier han.

Det skal snart vise seg at han har vært lenge ulovlig i landet. Hver gang han har sett en politibil eller politimann i løpet av disse årene, har hjertet hoppet. Han har ikke kunnet oppsøke verken lege eller tannlege.

Han sier selv at han har livnært seg ved å hjelpe til når venner har flyttet. Men ingenting kan dokumenteres. Politiet finner informasjon på telefonen hans som tilsier at han har jobbet i dagligvareforretningen han skjulte seg i, uten at han har nødvendig arbeids- eller oppholdstillatelse til det.

Mistet håret i Norge

Politiet gjennomfører et såkalt fire-fingersøk av fingeravtrykkene.

– Gni fingrene litt i håret, sier Jon Erik Sønning til mannen.

Litt fett fra hodebunnen gir bedre bilde av fingeravtrykkene. Til tross for alvoret i situasjonen, er det god stemning.

Etter 11 år ulovlig i Norge ble afghaneren (42) tvangsreturnert tilbake til Kabul i sommer. FOTO: ESPEN STORSVE / ÅSTED NORGE
Etter 11 år ulovlig i Norge ble afghaneren (42) tvangsreturnert tilbake til Kabul i sommer. FOTO: ESPEN STORSVE / ÅSTED NORGE

– Da jeg kom til Norge, hadde jeg masse hår. Nå har jeg nesten ingenting igjen, spøker mannen som nå er nesten skallet.

Morten Rishoff søker på fingeravtrykkene i databasen og får raskt treff.

Det viser seg at mannen er en 42 år gammel afghansk statsborger som kom til Norge for 13 år siden.

– 25. mai 2005. Da skulle du forlatt landet, sier Sønning til 42-åringen.

– Ja, svarer afghaneren.


Kone og barn i Pakistan

42-åringen fikk endelig avslag på asylsøknaden to år etter at han kom til Norge. Som mange andre unnlot han å reise.

Etter å ha levd i skjul for norske myndigheter i elleve år, er det nå slutt. Han blir låst inne på en celle i Skien, og kjørt til politiets interneringsinternat på Trandum dagen etter. Etter en måned på Trandum, blir han tvangsreturnert tilbake til Afghanistan. Han blir utvist med et varig innreiseforbud til Norge og Schengen.

Før han blir ført inn i flyet, forteller han Åsted Norge at han skal forsøke å ta seg til Pakistan, der han har kone og tre barn.

En av tre er straffet

– Våre kontroller avdekker at det er veldig mange som er her ulovlig, og mange gjør straffbare handlinger. Det kan være opp mot 30.000. Vi synes vi det er urovekkende mange, sier Løvø.

I fjor uttransporterte Politiets utlendingsenhet 7825 personer med ulovlig opphold fra Norge. En av tre var straffede. Du kan lese statistikken her (ekstern nettside).

– Vi ønsker å ha kontroll på norsk territorium og vite hvem som er her. Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige - Malmø, Gøteborg - med urolige tilstander blant utlendinger. Ja vi kan faktisk se til Belgia og Paris og det som skjedde der. Det er for sent når bomba smeller. Vi må ha kontroll på dem som er her, sier Magne Løvø.


Kompleks oppgave

– Enkelte minoritetsorganisasjoner beskylder dere for unødvendig omfattende kontroller og såkalt «racial profiling»?

– Å drive utlendingskontroller er en vanskelig oppgave for politiet. Når 30 prosent av Oslos befolkning har flerkulturell bakgrunn gjør det vår oppgave med å avdekke ulovlig opphold utfordrende. Kontrollene våre viser imidlertid at det er svært mange som er her ulovlig, og vi opplever at behovet for kontroll er større enn noen gang, sier Løvø.

PU-sjefen peker på to hovedårsaker til det han mener er en uoversiktlig situasjon.

– Schengen og innvandring. Vi har en helt annen utfordring i dag enn vi hadde for 20 år siden, sier Løvø.


Undergraver asylinstituttet

Schengen-avtalen har gjort det lettere å reise ut av Norge, men det har også gjort det lettere å komme inn i Europa.

I tillegg har verdensbildet forandret seg mye siden 2001. Bare i fjor kom det over en million asylsøkere til Europa. Over 30.000 av disse søkte om asyl i Norge. Det er en tredobling fra året før. Mange oppfyller ikke kravene til å få beskyttelse her, og får avslag på sin søknad.

Likevel velger mange å bli - til tross for at et avslag innebærer en plikt til å dra. Mange forsvinner fra mottak og lever i skjul i Norge. Verken for staten Norge eller for utlendingen selv er det bra å leve i skjul i samfunnet, påpeker Løvø.

– Flesteparten som skjuler seg i Norge etter endt avslag eller som oppholder seg ulovlig i landet, er jo ikke farlige for befolkningen. Men de bidrar til å undergrave både det norske velferdssystemet og asylinstituttet. Mange er her med uredelige hensikter, mange arbeider ulovlig og betaler heller ikke skatt. Daglig forsvinner det store pengebeløp ut av landet som følge av ulovlig arbeid. Det er viktig at de som får avslag, faktisk reiser, sier Løvø.


Åtte år gammel forskning

Ifølge Politidirektoratet er det er ingen som med sikkerhet vet hvor mange utlendinger som befinner seg ulovlig i Norge. Mange har forsøkt å anslå hvor mange som befinner seg her ulovlig, men resultatet har alltid vært et anslag bygget på mer eller mindre sikre kilder.

Det har heller ikke vært gjennomført noen nyere forskning rundt dette spørsmålet.

Også SSB mener det er vanskelig å anslå hvor mange personer som oppholder seg i Norge uten at myndighetene kjennes deres identitet.

– Det er et vanskelig tema fordi kildene til en slik kunnskap naturlig nok er svært få og mangelfulle, skriver seksjonssjef Paul Inge Severeide ved seksjon for befolkningsstatistikk i SSB i en epost.

SSB publiserer ikke noe offisielt statistikk rundt temaet. Sist tilgjengelige forskning er åtte år gammel, og baserer seg på tall fra 2005 og 2006.

Her er link til rapporten det ofte refereres til når tall over ulovlige innvandrere er tema.