Hajra Arshad (18) sier at norsk-pakistanere gang på gang viser at de er godt integrert. FOTO: TV 2 
Hajra Arshad (18) sier at norsk-pakistanere gang på gang viser at de er godt integrert. FOTO: TV 2 

PST: pakistanere underrepresentert blant ekstreme islamister

– Det tar tid å finne sin plass i samfunnet

Hajra Arshad (18), som vil inn på Politihøgskolen, tilhører den største muslimske minoriteten som er underrepresentert i PST-undersøkelsen av radikale islamister.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva er det som driver mennesker inn i radikalisering, og hvilken bakgrunn har de som deltar i ekstreme, islamistiske miljøer i Norge?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har analysert personer de har i sine registre, for å finne svar.

– Ja, det er relativt unikt. Det er kun en sikkerhetstjeneste som vil ha full tilgang til et persongalleri og kunne gjøre en dybdestudie. Det har vi gjort, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til TV 2.

Undersøkelsen bekrefter bildet av at det er unge, marginaliserte mennesker som er spesielt sårbare for radikalisering. Den viser også at 17 prosent mistet en eller begge foreldre mens de var unge.

– Vi har kunnet gjøre noen ekstra undersøkelser i denne undersøkelsen, og fått svar på spørsmål som vi ikke hadde svar på i forkant. Det er en rekke av disse ungdommene som har mistet en eller begge av sine foreldre i barndommen, og det er jo et interessant funn. Her må man jobbe godt forebyggende, sier Bjørnland.

Ifølge undersøkelsen ble 73 prosent radikalisert etter at Syria-krigen startet i 2011, og de har 30 ulike etniske tilhørigheter.

– Det vi ser er at det er en overrepresentasjon av det vi kaller marginaliserte unge mennesker. De har i mindre grad fullført videregående utdannelse. Få, om noen, har høyere utdannelse. De er svært dårlig tilknyttet arbeidslivet. De er overrepresentert med tidligere kriminalitet, rus og voldskriminalitet. Og slik sett så er det unge, marginaliserte mennesker som er spesielt sårbare for radikalisering, sier PST-sjefen.

Den unike PST-undersøkelsen viser at den største muslimske minoriteten i Norge er underrepresentert. Det er om lag 42.000 personer med pakistansk bakgrunn i Norge, og denne gruppen utgjør 10 prosent av utvalget.

PST-sjefen: – Unikt materiale

– Når det gjelder personer med pakistansk bakgrunn, er vårt funn at de er underrepresentert, gitt at det er mange med pakistansk bakgrunn i Norge. Og sånn sett skulle man tro at det var flere som inngikk i vårt materiale, men det er det altså ikke. Vi tolker det dithen at det kommer av at den pakistanske minoriteten er godt integrert i Norge, sier PST-sjefen til TV 2.

– Tror ikke de kjenner islam

Den etniske nordmannen Abu Bakr Al Sadiq konverterte til islam for seks år siden. Han har tidligere vært talsmann for en av de store moskeene i Oslo, men studerer nå statsvitenskap ved universitetet i Oslo.

– Hvorfor tror du konvertitter er overrepresentert i PST-rapporten?

– Jeg tror ikke de kjenner islam. Hva den står for. Dette er folk som har vært muslimer i kort tid. De har ikke satt seg inn i religionen. Mange av dem kan ikke be engang før de reiste, sier Al Sadiq.

Han tror unge konvertitter kan være ekstra sårbare og mottagelige for desinformasjon fra ekstremister fordi de er usikre på sin nye tro i starten.

– Man bruker tid på å bygge seg opp. Det tar tid å lære seg troen. Det å faktisk skjønne islam. For meg har det tatt mange år, og enda lærer jeg noe nytt hver dag. Jeg skjønner ikke at folk som har vært muslimer i noen måneder reiser til Syria. Da har de ikke skjønt noe som helst, sier Abu Bakr Al Sadiq.

– Unge frustrerte sinn

TV 2 har også møtt konvertitten Jesse James Ekgren på universitetet i Oslo. Han valgte å omfavne islam for åtte siden. I dag studerer han religionshistorie og administrerer en gruppe på Facebook for etnisk norske konvertitter.

Ekgren mener det er viktig å se overrepresentasjonen av konvertitter ut fra en politisk kontekst, og ikke en religiøs.

– Det er snakk om unge frustrerte sinn som opplever en verden hvor Vesten har ført en katastrofal utenrikspolitikk mot den muslimske verden de siste 20 årene hvor flere hundretusener sivile har dødd. I tillegg føler de seg trakassert og marginalisert i samfunnet de befinner seg i nå. Derfor kan man lett se at ungdom som opplever en religiøs vekkelse, men mangler kunnskap om sin religion, vil kanalisere sin frustrasjon og sinne på en måte som islamsk sett er uakseptabelt.

– Her vil norske konvertitter være ekstra sårbare siden de er helt nye i religionen. Islam er basert på kunnskap. Mangler man dette, så handler man lett ut i fra følelser og frustrasjon. Mennesket har alltid klart å legitimere hva som helt med hva som helst, sier Ekgren.

Hajra: – Tar tid å finne sin plass

Mens konvertitter topper listen over ekstreme islamister i Norge, er norsk-pakistanerne, landets største muslimske minoritet, underrepresentert, ifølge PST-rapporten.

Det overrasker ikke advokaten Pavan Awais, som har pakistanske røtter.

– Jeg tenker at kanskje mange konvertitter sliter med å føle den sosiale tilhørigheten til det norske samfunnet og til muslimske miljøer, sier Awais.

God integrering blant pakistanere i Norge kan være en medvirkende faktor til at ikke flere radikaliseres, heter det i PST-rapporten. Hajra Arshad, en norsk-pakistansk ung kvinne som vil inn på Politihøgskolen, sier det tar tid å finne sin plass i samfunnet.

Medisinstudenten Hamza Ansari sier at vi må være årvåkne. FOTO: TV 2
Medisinstudenten Hamza Ansari sier at vi må være årvåkne. FOTO: TV 2

– Norsk-pakistanere er de som har vært her lengst av innvandrerne. Vi viser gang på gang at vi er godt integrert. Og at vi er blant de minoritetene som tar høyest utdanning, sier Arshad.

Norsk-pakistanske Hamza Ansari studerer medisin. Han mener manglende integrering av nyankomne flyktninger kan påvirke trusselbildet.

– Terroren er ikke bare en fjern realitet. Det er en del av vår virkelighet. Jeg tror samtidig som man er raus, åpen og viser forståelse ovenfor flyktninger så må vi også være påpasselige med at det ikke er alle som vil oss vel. Og det må vi være årvåkne mot, sier Ansari.