barn deler sine hjerteskjærende historier om vold:

Carolina (18): – Egentlig visste 
jeg at noe var galt med min far

Et krisesenter i Nord-Norge har fått tidligere beboere til å fortelle om opplevelsene som gjorde at de måtte flykte hjemmefra. Resultatet har blitt en sterk film.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år bor mellom 1.800 og 2.000 barn på landets krisesentre. Fordi de enten selv har blitt utsatt for vold eller trusler – eller fordi mor eller far har blitt det – har de måttet flykte hjemmefra.

Har blitt vant til vold

Lederen for krisesenteret i Salten i Nord-Norge, Wanja Sæther (43), forteller at barnas opplevelse av å måtte bo på krisesenter kan være minst like vond som det å ha blitt utsatt for vold:

– Mange av disse barna har levd i en konflikt hele livet. Det har gjort at de har blitt vant til det – og at de dessverre har lært seg å leve med det, forteller Sæther.

LEDER KRISESENTER: Wanja Sæther (43) er leder av krisesenteret i Bodø i Salten i Nord-Norge. FOTO: Privat
LEDER KRISESENTER: Wanja Sæther (43) er leder av krisesenteret i Bodø i Salten i Nord-Norge. FOTO: Privat

Deler sanne historier

Å måtte forlate alt og alle man har kjent til fordel for et opphold på krisesenter oppleves ofte som skremmende for barna. Derfor ville Sæther og de andre ansatte sørge for at disse barna kunne motta informasjon om livet på krisesenter på en enkel og forståelig måte.

Resultatet har blitt animasjonsfilmene «Fuglekassa» og «Det trygge huset», som krisesenteret har laget sammen med Redd Barna og Mikrofilm.

Se hele intervjuet øverst i saken. Ved å bla deg nedover i saken, kan du se klipp fra begge filmene.

«Fuglekassa» viser barna hva et krisesenter er, og hvordan det fungerer, mens «Det trygge huset» lar oss møte et knippe av barna som tidligere har bodd på krisesenteret i Salten. De forteller om hvorfor de måtte bo der, hvordan de syntes det var, og det positive det har ført til.

Det er barnas egne stemmer som høres. Og de hjerteskjærende historiene deres er helt sanne, forteller krisesenterlederen.

Helt unik film for barn om livet på krisesenter: «Noen ganger trenger man å komme seg litt bort»

– Disse filmene skal formidle: "Velkommen til oss. Her er du trygg. Du er ikke alene – og det som har skjedd er ikke din skyld", fortsetter hun.

Måtte flykte fra far

Carolina (18) er blant de tidligere krisesenterbeboerne i Salten som har lånt bort sin stemme til filmen «Det trygge huset». Der forteller hun at hun ble oppringt av moren sin mens hun satt på skolen, og fikk beskjed om at hun ikke skulle dra hjem. Det hadde nemlig "skjedd noe" med Carolinas far:

Carolina (18): – Min mor ble helt hysterisk

«Egentlig visste jeg at det var noe galt med min far.
Men min mor … (hikst) … min mor … hun var helt hysterisk. Hun ... (hikst) … jeg trodde ikke at det skulle skje så plutselig.»

Tøft, men godt

I filmen møter vi også Erik (7) og lillebroren hans Sander (5). Ett år tidligere hadde de ankommet krisesenteret, noe de syntes var rart. Vi får ikke vite hvorfor de måtte flytte dit, men vi forstår at det var på grunn av faren:

«Det var trist å dra fra der jeg egentlig bor – hos pappa. Jeg savner pappa» sier syvåringen.

Wanja Sæther forteller at det både har vært tøft og godt for barna å dele historiene sine. Og selv om historiene til barn på krisesenter er ulike fra hverandre, deler de også mange trekk:

– De fleste av historiene deres er ganske tøffe, og har tatt stor plass i livene deres. Barna har levd i konflikt, krig, redsel og følt mye skam og skyld. Dette er historier om overgrep, vold, og å være vitne til vold, sier 43-åringen.

Langtidsopphold

Mens mange av barna bare tilbringer en natt eller to på krisesenter, er det andre barn som må bo der i ett år – og ofte lenger.

«Det trygge huset»: Et nytt liv etter krisesenteret

– Disse barna feirer jul, bursdag og 17. mai mens de bor på krisesenter. Å oppholde seg på et sånt sted er preget av mange sikkerhetsrutiner. Det er fordi enkelte av beboerne er i stor fare. Og de lever et veldig annerledes liv. Da vil vi gjerne prøve å gjøre de livene så bra som mulig, forteller Sæther.

Vil rense barnas samvittighet

I dag kl. 16.00 hadde informasjonsfilmene premiere på Cinemateket i Oslo, og premieren ble åpnet av barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Krisesenterlederen håper at filmene på sikt kan nå alle krisesentrene i Norge, og at andre land vil være interessert i å vise dem.

– Vi er absolutt spente på mottakelsen. Vi håper barna vil kjenne seg igjen i det de ser i filmene, og at de vil føle at de ikke er alene: For det er andre barn i landet som har opplevd det samme som dem, sier Wanja Sæther.

– Mest av alt vil vi at de skal forstå at de verken har ansvar for, eller skyld i, det som gjorde at de måtte flytte, avslutter hun.