Hillary Clinton smilte og vinket da hun forlot datterens hjem i New York etter hun kollapset under en 11. september-markering søndag. Foto: Brian Snyder/Reuters
Hillary Clinton smilte og vinket da hun forlot datterens hjem i New York etter hun kollapset under en 11. september-markering søndag. Foto: Brian Snyder/Reuters Foto: Brian Snyder

Det er ikke Hillarys lungebetennelse som er det største problemet

Måten Hillary Clinton har håndtert sykdommen på har skapt bekymring hos hennes støttespillere og gitt kritikerne blod på tann.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere amerikanske kommentatorer trekker i dag fram at lungebetennelse er en relativt vanlig sykdom. Det finnes medisiner som fungerer, i motsetning til da William Henry Harrison i 1841 døde av lungebetennelse etter bare 32 dager som amerikansk president.

Det tilbakevennende spørsmålet er: Hvorfor valgte Hillary Clinton å holde lungebetennelsen skjult?

Bare familien og Hillarys nærmeste medarbeidere fikk vite om diagnosen fredag. Først etter at videoen av hennes illebefinnende på 11. september-markeringen ble kjent søndag, gikk kampanjeledelsen ut og fortalte om lungebetennelsen.

– Trodde ikke det var så viktig

I et telefonintervju med CNN mandag sa Hillary Clinton at hun ikke tenkte på lungebetennelse som en stor greie.

– Jeg føler meg mye bedre, og tydeligvis skulle jeg ha hvilt meg tidligere, sa Clinton.

Legen ga henne fredag et råd om å hvile i fem dager, men hun ignorerte rådet. Hun innrømmer at kampankeledelsen kanskje ikke var raske nok med å få ut informasjon om lungebetennelsen.

En talsmann for Hillary-kampanjen sa mandag at ytterlige opplysninger om hennes helse vil offentliggjøres i løpet av et par dag, men at det ikke vil komme store oppsiktsvekkende avsløringer.

Hemmeligholdet er problemet

Men for mange av Hillarys støttespiller er det ikke selve lungebetennelsen som er problemet, men det faktum at hun forsøkte å holde sykdommen skjult. For mange lurer på hva mer det er hun skjuler?

Den demokratiske presidentkandidaten har tidligere vært i hardt vært i epost-skandalen, hvor hun som utenriksminister brukte en usikret privat epost-konto.

CNN-kommentator David Axelrod var tidligere en av frontfigurene i Barack Obamas presidentkampanjer, men har nå blitt en gjentakende kritiker av Hillary Clinton. Etter at det ble kjent at Clinton hadde lungebetennelse tvitret han følgende:

– Antibiotika kan kurere lungebetennelse. Hva er kuren for en usunn forkjærlighet for personvern som gjentatte ganger skaper unødvendige problemer.

Det gikk ikke lang tid før Donald Trumps kampanjeleder reagerte på tweeten fra Axelrod.

– Whoa. Godt sagt, skriver kampanjeleder Kellyanne Conway.

Helsedokumentasjon

Ikke lang tid etter kastet Clintons kommunikasjonssjef Jennifer Palmieri seg på tvitringen:

– Vi kunne løst det bedre i går, men det er likevel fakta at offentligheten vet mer om Hillary enn noen andre presidentkandidater i historien.

Så la hun til at motkandidaten Donald Trump (70) er den minst gjennomsiktige kandidaten i moderne historie.

Republikanernes kandidat Trumphar holdt en lav profil om konkurrentens helse, men sa i et intervju med Fox News mandag at han håper hun kommer seg igjen. Han opplyste også at han i løpet av kort tid vil offentliggjøre dokumentasjon på sin helsetilstand.

Clinton fortsatt i tet

En sammenstilling av de ferskeste meningsmålingene, utført av nettstedet RealClearPolitics, viser at Hillary Clinton fortsatt har et forsprang på Donald Trump.

Snittsmålingen gir ifølge NTB demokratenes presidentkandidat en oppslutning på landsbasis på 45,8 prosent og et forsprang på 2,4 prosentpoeng. Republikaneren Donald Trump får 43,4 prosent.

En beregning av hvor mange valgmenn de to kandidatene ligger an til å få, noe som til sjuende og sist vil avgjøre utfallet av valget 8. november, gir Hillary Clinton et betydelig større forsprang.

Dersom de siste målingene stemmer, ville Clinton ha sikret seg minst 209 valgmenn hvis valget ble holdt nå. Trump kunne bare vært sikker på å få 154.

For å bli USAs neste president, trengs det støtte fra 270 valgmenn. Clinton trenger dermed å vinne støtte fra bare 61 av de 175 valgmennene som skal fordeles fra de 13 delstatene som regnes som såkalte vippestater.