KRITIKK: Etter at Facebook fredag fjernet Vietnam-bildet fra Statsminister Erna Solbergs side postet hun et nytt innlegg med seks historiske bilder hvor alle er sladdet. Foto: Skjermdump
KRITIKK: Etter at Facebook fredag fjernet Vietnam-bildet fra Statsminister Erna Solbergs side postet hun et nytt innlegg med seks historiske bilder hvor alle er sladdet. Foto: Skjermdump

Erna Solberg publiserte Vietnam- bilde som ble fjernet av Facebook

Facebook tråkker feil, det bidrar til å bremse ytringsfriheten, skrev statsministeren. Noen timer senere ble hele innlegget fjernet av Facebook.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statsminister Erna Solberg (H) postet fredag formiddag det historiske bildet fra Vietnam av den nakne jenta Kim Phuc.

– Facebook tråkker feil når de sensurerer slike bilder, skrev Solberg på sin Facebook-profil om fjerningen av det ikoniske bildet.

Klokken 11.40 fredag formiddag ble hele dette innlegget fjernet fra statsministerens Facebook-side.

Innlegget forsvant samtidig fra samtlige som hadde delt statsministerens bilde på sin Facebook-side.

Halvannen time senere la statsministeren ut et nytt innlegg med seks historiske bilder hvor samtlige var sladdet.

«Mens jeg satt på et fly fra Oslo til Trondheim slettet Facebook en post fra min Facebook-side. Det Facebook gjør ved å fjerne bilder av denne typen, uansett gode hensikter, er å redigere vår felles historie. Jeg håper Facebook benytter denne anledningen til å gjennomgå sin redigerings-policy og tar det ansvaret et stort selskap som forvalter en bred kommunikasjonsplattform bør ta. Jeg vil at mine barn og andre barn skal vokse opp i et samfunn hvor de får formidlet historien - slik den var. Hvor de kan få lære av historiske hendelser og feil. I dag er bilder en så viktig del av del av inntrykkene som formidles at hvis du redigerer vekk hendelser eller personer, ja, så forandrer du historien og endrer virkeligheten», skriver statsministeren.

Erna Solberg slår tilbake mot Facebook: – De bør endre praksis

Hun reagerer på at det opprinnelige innlegget med den usladdede versjonen av det ikoniske Vietnam-bildet, ble fjernet av Facebook.

– Det er er høyst beklagelig at Facebook fjernet posten fra min Facebook-side, sier statsministeren til TV 2.

– Det de gjør ved å fjerne bilder av denne typen, uansett gode hensikter, er å redigere vår felles historie. Jeg ønsker at barn i vår tid også skal få mulighet til å se og lære av historiske feil og hendelser. Det er viktig. Jeg håper Facebook benytter denne anledningen til å gjennomgå sin redigerings-policy og tar det ansvaret et stor selskapet som forvalter en bred kommunikasjonsplattform bør ta, sier hun.

Det startet med at forfatter Tom Egeland la ut bildet sammen med en del andre historiske bilder og fikk beskjed av Facebook om å fjerne det.

Da han ikke etterkom henstillingen ble han kort tid etter utestengt i 24 timer fra Facebook.

– Det er hårreisende. Det er umulig å vite omfanget av denne sensuren. Det er ingen redaktør-instans som kan forsvare eller begrunne denne praksisen, sa Egeland til TV 2.

I ettertid har Egeland forsterket kritikken av hvordan Facebook fungerer, og nå får han altså støtte fra statsministeren.

– Her ser vi et bilde som har vært med på å forme verdenshistorien. Et bilde av et vettskremt barn som flykter fra krig. Jeg setter pris på arbeidet Facebook og andre medier gjør for å stoppe bilder og innhold som viser overgrep og vold. Det er viktig at vi alle bidrar til å bekjempe vold og overgrep mot barn, skriver statsministeren.

Hun risikerer nå å bli utestengt fra Facebook hun også.

Årsaken er at Facebook opererer med globale regler hvor de ikke godtar at man poster bilder av nakne personer.

– Men Facebook tråkker feil når de sensurerer slike bilder. Det bidrar til å bremse ytringsfriheten, mener statsminister Erna Solberg.

Vil ha Facebook-møte

Fredag hadde flere statsråder hevet seg på og postet eller delt statsministerens bilde på sin Facebook-profil.

Kulturminister Linda Helleland ønsker å legge press på Facebook med å invitere de til et møte med norske redaktører.

«Vi som er brukere av Facebook, enten vi er privatpersoner, politikere, mediehus eller annonsører, må legge press på Facebook slik at de viser større åpenhet og lager klarere retningslinjer. Jeg inviterer til et møte mellom Facebook og norske redaktører. Avgjørende at norske medier bruker sine kanaler og etablerte fora til å få Facebook i tale. Ros til Aftenposten for initiativet. Jeg er spent på responsen på Aftenpostens appell til Mark Zuckerberg», skriver Helleland.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skriver at «Ja, Facebook er et privat firma. Ja, de har formelt sett rett til å styre sine sider. Ja, det er avgjørende å hindre overgrep. Men å fjerne dette bildet handler ikke om noe av det. Dette er et ikonisk bilde, en del av vår historie».

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har også postet bildet.

Jonas Gahr Støre postet også bildet fredag. Foto: Skjermdump
Jonas Gahr Støre postet også bildet fredag. Foto: Skjermdump

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, tar til orde for at Facebooks regler må endres.

«Hele verden er på Facebook, men kan vi godta at Facebook blir hele verdens redaktør? Mange reagerer og har vanskelig for å forstå hvorfor ett ikonisk bilde fra Vietnamkrigen ikke skal kunne deles. Jeg deler de reaksjonene. Det største sosiale mediet i verden er selvsagt avhengig av å ha klare regler. Men regler som ikke er gode nok må kunne endres», skriver Gahr Støre på sin Facebook-side.

Aftenposten vil ha endring

Aftenposten vier hele forsiden fredag til et innlegg hvor avisens redaktør, Espen Egil Hansen, forsøker å nå frem til Facebooks sjef Mark Zuckerberg.

Aftenposten forsiden fredag.
Aftenposten forsiden fredag.

«Nå skriver jeg til deg for å fortelle at jeg ikke vil etterkomme kravet om å fjerne et dokumentarfoto fra Vietnamkrigen tatt av Nick Ut. Ikke nå, og ikke i fremtiden. Først lager dere regler som ikke skjelner mellom barnepornografi og berømte krigsbilder.

Så praktiserer dere reglene uten rom for sunt skjønn. Deretter sensurerer dere også kritikk av og debatt om avgjørelsen – og straffer den som våger å kritisere. Ikke å skille mellom barneporno og dokumentarbilder fra krig bidrar til en fordumming som ikke bringer mennesker nærmere hverandre», skriver Hansen blant annet.

Aftenposten forside blir nå lagt merke til internasjonalt.

En rekke store medieaktører rundt om i verden, som Spiegel, Bild, News.com.au, TIME Magazine og The Guardian har fredag formiddag publisert saken hvor kritikken av Facebook videreformidles.

Norge deleier i Facebook

En pikant side av saken er at det norske folk gjennom Oljefondet har investert vel 13,5 milliarder kroner i Facebook og eier 0,52 prosent av selskapet.

Norsk presseforbund mener etikkrådet i Oljefondet bør vurdere om Facebook med sin behandling av slike bilder opptrer innenfor de etiske retningslinjene til fondet.

– Å dele dette bildet er så solid innenfor ytringsfriheten som det går an å komme. Nå har Facebook over lang tid valgt å ikke bedre praksisen, men heller intensivert sensuren, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum til NRK.

Hun håper det kan bli global oppmerksomhet rundt måten Facebook opptrer på, og ser gjerne at det starter i Norge.

– Nå må Oljefondet kunne utøve eiermakt, og vurdere om de kan kritisere hvordan Facebook styrer den offentlige samtalen, sier hun.

Enorm påvirkning

Det omstridte bildet kalt «The terror of war» ble tatt av AP-fotograf Nick Ut under Vietnamkrigen den 8. juni 1972.

DA OG NÅ: Skadene etter napalmbombene går aldri vekk hos Kim Phuc. Bildet til høyre viser ryggen hennes, tatt i 2015. Foto: AP
DA OG NÅ: Skadene etter napalmbombene går aldri vekk hos Kim Phuc. Bildet til høyre viser ryggen hennes, tatt i 2015. Foto: AP

Fotografiet viser gråtende barn som flykter fra amerikanske napalmbomber, og har i ettertid blitt et symbol på Vietnamkrigen.

I sentrum av bildet løper en naken Kim Phúc, som var ni år gammel da bildet ble tatt. Hun hadde revet av seg klærne i smerte etter å ha blitt truffet av det brennende stoffet.

Phúc, som i dag er 53 år gammel, har levd med omfattende brannskader hele livet.

I 1973 vant Nick Ut Pulitzer-prisen for bildet som er regnet for å være et av de viktigste og mest minneverdige fotografiene fra det 20. århundre.