Nå kan politiet begå datainnbrudd mot mistenkte

Etter å ha ventet i sju år kan norsk politi nå ta i bruk den omstridte dataavlesningsmetoden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fra og med torsdag fikk norsk politi lov til å bruke den omstridte metoden dataavlesing.

Det betyr at politiet nå kan hacke seg inn på mobiltelefonene og datamaskinene til mistenkte kriminelle som bruker kryptering for å skjule sporene sine.

Ifølge justisminister Anders Anundsen (FrP), er det et endret kriminalitets- og trusselbilde som gjør at politiets adgang til å benytte skjulte politimetoder må utvides.

Det er PST-sjef Benedicte Bjørnland enig i.

– Vi har sakket akterut når det gjelder å få effekt av våre metoder. Vi erfarer at de personene vi er mest bekymret for benytter seg av krypterte plattformer, sier hun til TV 2.

Nå får politiet anledning til å lese det som blir skrevet, før det blir kryptert – etter en rettslig kjennelse.

– Har vi en konkret mistanke har vi lov til å begå det vi kaller datainnbrudd. Det kan være enkeltindivider som for eksempel planlegger en terrorhandling, sier Bjørnland.

– Men hva med personvernet?

– Det skal ivaretas på en veldig god måte. Alle virkningene skal først brukes etter domstolens godkjenning. Så alle rettsikkerhetsgarantiene som vi bruker i all annen kommunikasjonsavlytting skal også gjelde for data-avlesning, sier justisminister Anundsen til TV 2.