Foto: Ralph Freso

Donalds store comeback

Den siste måneden har Clinton hatt en soleklar ledelse over Trump. Nå er det nesten dødt løp.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Thor Steinhovden på Nyhetskanalen klokken 09.00 fredag.

Det virket som hun hadde opparbeidet en nær uslåelig ledelse. Hillary Clinton vant sommeren klart, med et landsmøte som skapte en høyere gevinst på meningsmålingene enn Trump, samtidig som republikaneren tråkket skikkelig i salaten flere ganger. Lavpunktet var en offentlig krangel med familien til en amerikansk soldat som døde i Irak.

Resultatet ble en stabil ledelse for Clinton på rundt syv-åtte prosent i nasjonale målinger, og doble sifre i flere viktige vippestater som Pennsylvania, New Hampshire og Colorado. Til og med Florida og Ohio trendet tydelig mot demokratene.

De siste to-tre ukene har imidlertid dette bildet endret seg. I stedet har Clinton dalt og Trump steget.

Labor Day, en årlig amerikansk fridag i starten av september, markerer starten på innspurten i valgkampen. Derfor ble det denne uken sluppet en rekke ferske målinger. Noen målinger gikk dessuten fra å spørre registrerte velgere til «sannsynlige velgere». Tallene fra disse spørreundersøkelsene bekreftet trendene, og svekket Clintons ledelse kraftig.

Mens Trump ikke har ledet på de siste 40 målingene, ga onsdag en CNN/ORC måling republikaneren et to-poengs forsprang over Clinton. I tillegg har ledelsen hennes på gjennomsnittsmålingene krympet til underkant av tre prosent.

Det er vanskelig å si sikkert hvorfor Trump har styrket seg i det siste. Det kan være så enkelt som at Clintons landsmøteeffekt har forsvunnet. En Reuters/Ipsos måling indikerte imidlertid at økt støtte fra skeptiske republikanere forklarer suksessen. Dette kan skyldes Trumps forsøk på å virke mindre avstøtende for enkelte velgere. Uklare uttalelser rundt innvandringspolitikk og et par forsøk på å appellere til minoritetsvelgere kan ha vært alt som skulle til for skeptikere på høyresiden. Det kan også skyldes at Clinton har roet ned tempoet de siste ukene, og latt Trump dominere rampelyset selv, uten at republikaneren har kommet med sine vanlige sleivspark.

Oppmerksomheten Trump har nytt godt av har han brukt til å snakke om nye epost-avsløringer som igjen setter Clinton i et dårlig lys. Disse antyder, dog uten å bevise, at Clinton Foundation-ansatte forsøkte å bruke presidentkandidatens stilling som utenriksminister for å hjelpe stiftelsen. Kort fortalt heller det mer bensin på bålet, og forsterker inntrykket av at Clinton ikke spiller etter reglene, og ikke kan stoles på.

Etter to-tre stabile uker klarte Trump likevel å rote seg inn i det som kan vise seg å bli farlig farvann. I en utspørring hos NBC News onsdag sa republikaneren at Putin, innenfor den russiske konteksten, har vært en mye bedre leder enn Obama. For å støtte sitt argument siterte Trump den russiske presidentens støtte blant folket.

Selv om Trump muligens beundrer Putins «sterke mann» stil, er det pussig at han gang på gang drar opp russeren i valgkampen. Putin er ingen populær person i USA, og det gjenstår å se om disse siste kommentarene vil skade Trumps fremgang på målingene.

Uansett viser fortsatt totalbildet at Clinton sannsynligvis vinner i november. Hadde valget blitt holdt i dag gir New York Times Clinton en 83 prosent sjanse for seier, mens tallknuseren Nate Silver er mer forsiktig og legger lista på 67 prosent i hennes favør. Selv om det er tettere nasjonalt, har Clinton fortsatt en lettere vei til seier. Demokratene har mer solid støtte i folkerike delstater, og starter dermed med flere valgdelegater innabords. For å nå det magiske tallet 270 trenger Clinton egentlig bare å sikre Florida og et par mindre vippestater.

Trump derimot, har en lengre vei til seier. Den mest sannsynlige oppskriften er å slå gjennom med et budskap om at frihandelsavtalen NAFTA har ruinert delstater i det såkalte «rustbeltet». Da kommer Wisconsin, Michigan, Ohio og Pennsylvania i spill, og sikrer republikanerne Det hvite hus. Den siste månedene har Trump økt støtten i disse delstatene, og er nå fem-seks prosentpoeng bak Clinton. Det er fortsatt et stykke, men ikke en umulig ledelse å ta igjen.

Det amerikanske presidentvalget holdes den første tirsdagen etter den første mandagen i november. Det betyr at valgdagen senest kan være 8. november, som i år. I tillegg la begge partiene sine landsmøter tidlig på sommeren, som har gitt oss en lang valgkamp. I et valgår som allerede føles som en maraton.

Likevel har 20 prosent av velgere som faktisk vurderer å stemme i november, ikke ennå bestemt seg. Det er mange flere enn i de siste to valgene, og betyr at målingene fortsatt kan endre seg kraftig de neste to månedene.

Det er for tidlig å si om Trump har gjort et vellykket comeback. Det vi kan si sikkert er at valget trolig blir mye jevnere enn den siste måneden tilsa. Så lenge han unngår egne flauser, da.

Se Thor Steinhovden på Nyhetskanalen klokken 09.00 fredag.