LAPPETEPPE: Sprekkene er mange og dype i 80-sonen på Vevelstadveien som folk i Siggerud er avhengige av å bruke. Hege-Cecilie Fodnes er glad for at utbedring av veien omsider er i gang. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
LAPPETEPPE: Sprekkene er mange og dype i 80-sonen på Vevelstadveien som folk i Siggerud er avhengige av å bruke. Hege-Cecilie Fodnes er glad for at utbedring av veien omsider er i gang. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2

Fire av ti mener veiene er for dårlige

LANGHUS (TV 2): Bilen til Hege-Cecilie Fodnes knakk fjæra etter et ublidt møte med en av humpene i Vevelstadveien i Ski kommune. Fire av ti mener veiene de pleier å kjøre på, er for dårlige.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg tør ikke å kjøre motorsykkel på denne veien. Jeg prøvde én gang i sommer, men da kjørte forhjulet seg fast i en sprekk og det holdt på å gå galt, sier Hege-Cecilie Fodnes (45) til TV 2.

Hun kjører strekningen mellom Siggerud og Vevelstad i Ski kommune hver dag på vei til og fra jobb. 45-åringen forteller om hvordan hun nærmest må kjøre slalåm for å unngå de verste sprekkene og hullene.

80-grense

I fjor vinter knakk fjæra på Golfen hennes på den dårlige veistrekningen. Hege-Cecilie vet om en annen som har opplevd det samme.

– På en annen bil røyk motorfestet. Det er 80-grense her, men kjører du over 60, knuser du bilen, sier hun.

Vevelstadveien har skapt frustrasjon i årevis. Strekningen mellom Vevelstad og Siggerud er så dårlig at den har sin egen Facebook-gruppe.

Men nå er ting i ferd med å skje. Utbedringen av den utskjelte veien er omsider i gang. Lokalavisen Østlandets Blad, som har omtalt veien en rekke ganger, skrev i april at prosjektet stoppet opp fordi en ingeniør gikk ut i pappapermisjon.

Mange er misfornøyd

Siggerud-beboerne er langt fra alene om å mene at veiene i nærområdet ikke holder mål. Ipsos har på oppdrag fra Gjensidige spurt 4405 personer om hvor god de synes veistandarden er der de pleier å kjøre.

43 prosent mener at veistandarden er litt dårlig eller meget dårlig. 57 prosent svarer at veistandarden er ganske god eller meget god.

Undersøkelsen viser store regionale forskjeller. Folk i Oslo og på Østlandet er mest fornøyd med veiene i sitt nærområde. 69 prosent av Oslo-borgerne og 60 prosent av de som bor på Østlandet synes ikke de har så mye å klage på.

I Nord-Norge er bildet motsatt. Bare 38 prosent er tilfreds med veistandarden i sitt nærområde.

– Undersøkelsen illustrerer veldig ulike behov for veiforbedringer. I Oslo holder de fleste hovedfartsårene høy standard, men bilistene sliter med kø i rushtiden. Mange andre steder i landet er problemet at veiene er smale, svingete eller dårlig vedlikeholdt, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige.

GODE VEIER REDDER LIV: – Veistandarden har stor betydning for trafikksikkerheten, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige. Foto: Gjensidige
GODE VEIER REDDER LIV: – Veistandarden har stor betydning for trafikksikkerheten, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige. Foto: Gjensidige

– Antall drepte og skadde på norske veier har heldigvis falt betydelig de siste årene, men det er fortsatt stort behov for å investere i tryggere veier, fortsetter Voll.

Farlige veier

Vegvesenets dybdeanalyse av alle dødsulykker i 2015 viser at forhold knyttet til veien antas å ha vært en medvirkende faktor i 35 prosent av dødsulykkene. Forholdene ved veien som oftest medvirker til dødsulykker, er veiens linjeføring, sikthindringer, uryddig veimiljø, mangelfull skilting og oppmerking.

Ifølge Vegvesenet er det en klar økning i antall dødsulykker hvor veien har en del av skylden for utfallet. Gjennomsnittet for slike ulykker i årene 2005 til 2015 er 27 prosent, mens tallet i 2015 var 35 prosent.

Pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Vegvesenet understreker at det svært sjelden er veien som har skyld i at ulykken skjer, men at forhold rundt veien kan påvirke utfallet av ulykken.

– Kommer du i 150 rundt en sving og kjører ut, så har miljøet og sideterrenget stor betydning for for utfallet av ulykken, sier Vinje til TV 2.

– Kan ikke polstre alle knauser

Han er ikke overrasket over undersøkelsen som viser at mange ønsker seg bedre veier.

– At innbyggerne i større eller mindre grad er misfornøyde, er noe vi også kjenner igjen fra andre land. Vi har et enormt veinett i Norge og det er ingen hemmelighet at vi har hatt et stort etterslep på drift og vedlikehold. Forfallet er nå stoppet og vi er i ferd med å ta igjen etterslepet takket være bevilgninger de siste ti årene. Men det er ikke mulig å polstre alle fjellknauser og trær langs norske veier, sier Vinje, og legger til at Norge faktisk er det tryggeste landet i verden å ferdes på veiene.

Vinje viser til at Norge i juni ble tildelt prisen Road Safety PIN Award fra trafikksikkerhetsorganisasjonen The European Transport Safety Council (ETSC). I begrunnelsen viste ETSC til at antallet drepte på norske veier er redusert med 57 prosent siden 2001, fra 275 omkomne i 2001 til 117 i 2015.

Litt bedre enn før

Undersøkelsen fra Gjensidige viser at folk de siste årene er blitt litt mer fornøyde med veiene de pleier å kjøre på. I 2014 mente 48 prosent at veiene var litt dårlige eller meget dårlige. To år senere er tallet nede i 43 prosent.

Hege-Cecilie Fodnes ser fram til den dagen Vevelstadveien er ferdig fikset. Men så langt har det vært mange frustrasjoner.

– Hvordan vil du beskrive veien?

– Kan jeg si noe stygt? Rett og slett for jævlig, ler hun.