NEKTET JOBB: En kvinne ble nektet jobb i kommunen fordi hun hadde hijab. Illustrasjonsfoto: Colourbox
NEKTET JOBB: En kvinne ble nektet jobb i kommunen fordi hun hadde hijab. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kvinne ble nektet jobb fordi hun bar hijab

Likestillings- og diskrimineringsombudet sier det er en fordobling i antall klagesaker hvor folk føler seg diskriminert for bruk av religiøse plagg eller symboler.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag må frisørsalongeier Merete Hodne møte i Jæren tingrett.

Hun er tiltalt for brudd på loven om diskriminering, etter at hun nektet Malika Bayan (24), som bar hijab, inngang til frisørsalongen sin.

Flere hijab-saker

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier til TV 2 at de opplever en stor økning i antall klagesaker hvor mennesker med religiøse symboler eller plagg føler seg diskriminert.

– Vi ser en stor økning i antall saker. De siste årene har vi hatt en fordobling i antall saker, sier ombud Hanne Inger Bjurstrøm til TV 2.

Hun sier man til tross økningen i antall saker ofte kommer til løsning mellom partene.

– Vi veileder ofte partene til å innse at det ikke er et uoverstigelig hinder, sier Bjurstrøm.

Ble nektet jobb

Sakene LDO har mottatt omhandler ofte problemstillingene rundt hodeplagg, håndhilsing og mat.

– Vi har mottatt flere saker som omhandler diskriminering av kvinner i hijab. Ett eksempel er en person som ble nektet jobb fordi de ikke ville at hun skulle bruke hijab, sier Bjurstrøm.

Kvinnen som klaget inn saken hadde søkt jobb som personlig assistent i en kommunal stilling. Hun ble tilbudt jobben dersom det var greit for henne å ikke ha på seg hijab. Det mente kvinnen var diskriminering, og klaget saken inn til LDO.

Ombudet vurderte det slik at den aktuelle kommunen handlet i strid med diskrimineringsloven.

– Det er overhodet ikke uforenelig å ha den jobben og ha hijab. Vi kom til enighet med kommunen, slik at kvinnen kunne ha hijab, sier Bjurstrøm.

Få unntak

Ifølge ombudet sier lovverket at folk ikke kan nektes å bære religiøst hodeplagg, men mindre det er til stort hinder for å utføre et arbeid.

Hun sier det er svært få eksempler på dette:

  • Ansatte i politiet kan ikke bære religiøse plagg eller symboler, eksempelvis hijab, turban og kors.
  • Ansatte i domstolen kan ikke ha på seg religiøse plagg eller symboler.
  • Ansatte i sikkerhetskontroll kan bes om ikke å bære turban.
  • Ansatte i TV eller lignende kan ikke bære religiøse symboler, som for eksempel et halskjede med kors.

– Vi har trosfrihet i Norge og det gjelder alle religioner. Så i utgangspunktet har man lov til å gå med de hodeplaggene man vil, sier ombudet.

Bjurstrøm sier hver klagesak er utfordrende, og at det må gjøres individuell vurdering hver gang.

– Det er krevende fordi det er ulike hensyn mot hverandre. Dette skal balanseres i et likestillingsperspektiv, kontra religionsfrihet. Her må man være klok og finne løsninger, sier Bjurstrøm.

Konflikten mellom Malika Bayan og Merete Hodne har også vært oppe til klagebehandling i LDO.

I deres vurdering heter det følgende:

«Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at din praksis om å nekte kunder adgang til frisørsalongen på grunnlag av deres religion eller livssyn er i strid med forbudet i diskrimineringsloven om etnisitet § 6».