Anerkjent forsker: – Astmamedisin er prestasjonsfremmende – også for friske

– Det kan være doping, sier Morten Hostrup forsker ved Bispebjerg Hospital i København.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Selv små doser med astmamedisin er prestasjonsfremmende.

Og medisinen virker positivt både på de som har påvist astma og friske mennesker.

Astmamedisin har effekt på kraft og hurtighet

Det er resultatet av forskning foretatt ved Bispebjerg Hospital i København. Dette står i sterk kontrast til eksperter i Norge som avviser at astmamedisin er prestasjonsfremmende.

– Dette handler ikke om økt lungekapasitet. Undersøkelsene viser at det prestasjonsfremmende ikke skjer i lungene, sier lederen for forskningen, Morten Hostrup, og utdyper:

– Derimot påvirker medisinen alle kroppens muskler til å være «på». De stoffene som sendes ut i musklene vil oppføre seg på samme måte som ved et «adrenalinkick». Men i motsetning til adrenalin som forsvinner ut av kroppen temmelig kjapt så virker astmamedisinen i flere timer.

Anerkjent forsker: – Astmamedisin er prestasjonsfremmende – også for friske

– Det er altså ikke på utholdenhet, men på kraft og hurtighet at astmamedisinen har sin effekt. Det blir litt samme følelsen du får hvis du skulle prøve å løpe fra en løve, forklarer Hostrup.

– Er dette doping?

– Det kan være doping, synes jeg. Det kommer an på omstendighetene. For det er en hårfin grense mellom hva som er terapeutisk behandling som hva som jeg kaller superterapeutisk misbruk. Og det er selvsagt avhengig av hvor hyppig man bruker medisinen, forteller den danske forskeren.

– Astmamedisin virker på samme måte

Hostrup følger astmadebatten i Norge og på spørsmål om hvordan astmamedisin virker på friske utøver svarer han:

– Vi har testet både de som har påvist astma og såkalt friske. Astmamedisinen virker på samme måte på begge grupper. Det er ingen forskjell å snakke om.

Det er utøvere som sprintere og hekkeløpere i friidrett, svømmere og syklister på korte distanser som har størst utbytte av astmamedisin.

– I langrenn får du effekten når det er spurter, sier Hostrup

– Medisin brukes også til å kamuflere andre type effekter

TV 2s dopingekspert Mads Kaggestad mener bruken ikke er i tråd med verdiene norsk idrett ønsker å identifisere seg med.

– Det går mot idrettens etiske regelverk, som blant annet handler om helse. Vi kan ikke si at dette samsvarer med de verdiene idretten ønsker å stå for, sier Kaggestad til TV 2.

– Er norsk idrett ydmyk nok til å lytte til denne dansken tror du?

– Det bør de være. Man bør lytte til alle type eksperter og ikke gå i forsvar, men nå skal vi ha en diskusjon rundt denne bruken. Da må vi lytte til uavhengige fageksperter. Det vil være veldig galt ikke å gjøre det, forteller TV 2s dopingekspert.

– Har vi vært for opptatt med hensyn til kondisjon og økt lungekapasitet?

– Medisiner har mange ulike type effekter. Medisin brukes også til å kamuflere andre type effekter. Man kan si at man tar det fordi at man for eksempel astma. I sykkel er man blitt ganske observante på kortisonbruk blant annet. På visse typer medisiner brukes til å skjule andre type stoffer som egentlig er den effekten man er ute etter, forklarer Kaggestad.

– Derfor bør man være veldig varsom på alle slags type medisiner. Ihvertfall på utøvere som ikke skal ha det, som likevel bruker det, utdyper han.

Hostrup om Sundby-saken: – Det var brudd på dopingreglene

Den danske forskeren følger nøye med på den norske astmadebatten. Om Martin Johnsrud Sundby-saken sier han:

– Det var brudd på dopingreglene.

Antall toppidrettsutøvere med astma øker. Det kan være flere grunner til det, mener Morten Hostrup, som antyder at vi har å gjøre med en ukultur.

– Hvis jeg var en toppidrettsutøver, som ikke tok medisin, men trente og spiste som mine treningskamerater og konkurrenter, men ser at han tar astmamedisin, det gjør også han og han. Og de presterer bedre enn meg, det er klart jeg blir fristet til å prøve. Dessuten må det bli en innskjerping av regelverket, det har blitt for liberalt. Det innebærer også at vi må få regler for hvilke medisiner som ikke kan kombineres, understreker Morten Hostrup ved Bispebjerg Hospital.

– Utviklet seg en ukultur

Også Kaggestad mener det er blitt en ukultur ved bruk av astmamedisin.

– Bruken av den type medisiner er noe som har bredt rundt seg i all internasjonal idrett. Ikke bare i Norge. Vi har undersøkelser fra Storbritannia blant annet, hvor det er altfor mange sannsynligvis som bruker astmamedisiner. Det er på grunn av at man har lempet for mye på reglene. Det har etterhvert utviklet seg en ukultur rundt bruken, forklarer Kaggestad.

– Og det er også i norsk idrett?

– Ja, den sprer om seg. Det er ikke overraskende. Poenget er at man her ikke har gjort noe ulovlig ved å bruke det. Så fort dette blir satt tilbake på forbudslisten vil folk tenke seg om to ganger, sier TV 2s dopingekspert.