DRapsmysteriet i Geiranger:

Roine så trolig drapet på Trude Espås – han skjønte bare ikke hva han var vitne til

UPPSALA (ÅSTED NORGE): Det svenske ekteparet som var på campingferie i Geiranger er politiets mest sentrale vitner i Trude Espås-saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Klokken har passert 17 på ettermiddagen 8. august 1996.

Ekteparet Roine og Birgitta Löf fra Uppsala har spist laks til middag ved campingvognen sin på campingplassen i Geiranger.

De elsker Geiranger. De elsker naturen. Det er grunnen til at de har kommet tilbake hit flere ganger etter at de oppdaget stedet første gang i 1955.

Denne ettermiddagen skal de oppleve noe som har plaget dem i 20 år.

Jenta på steinen

– Vi bestemte oss for å gå en kveldstur langs riksveien og mot Grande. Vi ønsket å sjekke ut hvordan det var på campingplassen der, forteller Birgitta til Åsted Norge.

På vei bortover veien passerer de den store steinen hvor mange turister pleier å stanse for og ta bilder. Når de passerer steinen er det bare en person der. En jente med mørkt hår.

– Se der, sa jeg. Der sitter det en jente og leser i en bok.

Birgitta husker det godt. Jenta som satt på steinen var Trude Espås. Det er etterforskerne som har jobbet med saken sikre på.

Glemmer ikke episoden

Det har gått 20 år siden Trude Espås ble drept og skjult av en ukjent gjerningsmann i Geiranger. For første gang forteller det svenske ekteparet hva de opplevde like ved åstedet samtidig med når politiet antar at Trude Espås ble drept.

Roine og Birgitta Löf er politiets mest sentrale vitner i Trude Espås-saken. FOTO: KRISTIAN ERVIK / ÅSTED NORGE
Roine og Birgitta Löf er politiets mest sentrale vitner i Trude Espås-saken. FOTO: KRISTIAN ERVIK / ÅSTED NORGE

Åsted Norge møter ekteparet hjemme i Uppsala i Sverige. De har begge passert 80, men er fortsatt spreke. De glemmer ikke episoden i Geiranger for 20 år siden.

På bordet foran seg har Roine et rundskriv som ble sendt ut fra norsk politi til alle utenlandske turister som hadde vært i Geiranger. Han har tatt vare på rundskrivet som viser en tegning av hvordan Trude Espås var kledd og et kart over Geiranger.

– Jeg tar dette papiret frem av og til når jeg tenker på saken, forteller Roine.

– Nå er hun borte

Trude Espås ble funnet drept i Geiranger 19. august 1996. FOTO: PRIVAT
Trude Espås ble funnet drept i Geiranger 19. august 1996. FOTO: PRIVAT

Klokken nærmer seg 18 når de snur og begynner på turen tilbake mot Geiranger sentrum igjen. Det er mange biler langs veien.

En trafikktelling som ble gjennomført av Statens vegvesen på strekningen i dette tidsrommet viser at det passerte 2,5 biler i minuttet.

– Da vi kom tilbake til steinen, så sa jeg til Birgitta: Nå er hun borte, forteller Roine.

Etter å ha gått noen meter videre må Roine på do. Han bestemmer seg for å gå opp en sti som fører opp til en gangsti som går parallelt med riksveien. Halvveis opp på stien hører ekteparet lyder.

Hysterisk skrik

– Og så når jeg var nesten oppe på stien, og Birgitta gikk etter, og «Nei..det er folk der», sa du. Skal du tisse der det er folk? Det var nesten som latter, et skrik som var litt hysterisk, forteller 81-åringen.

FANTOMTEGNING: Dette er den tysktalende mannen som politiet etterlyste i forbindelse med drapet på Trude Espås. Politiet har aldri funnet ut hvem han er.  (NTB/Politiet) 
FANTOMTEGNING: Dette er den tysktalende mannen som politiet etterlyste i forbindelse med drapet på Trude Espås. Politiet har aldri funnet ut hvem han er.  (NTB/Politiet)  Foto: Politiet

Han beskriver skriket som skjærende, men begge tenker også at det hørtes ut som et barneskrik.

– Skrekkslagent, høyfrekvent…kanskje litt panikkskrik hvis man tenker etter. Litt hardt liksom.Men så ble det stille.

Birgitta sier at de ikke kan gå opp der, men Roine vil likevel gå opp. Han er nysgjerrig på hva som skjer der oppe på stien. Birgitta blir stående igjen halveis oppe på stien mens Roine går videre.

– Jeg går opp til den stien. Automatisk titter jeg til høyre i retning Geiranger sentrum. Da ser jeg det jeg oppfattet som et barn ligge mot en skrent.

Roine viser hvordan personen lå eller satt på kne. Det kan ha vært rundt 30 til 40 meter bort til personene på stien.

– Over henne sto det en mann. Da han fikk se meg, så reiste han seg opp og sto og tittet, stirret på meg med et litt rart blikk. Oi, tenkte jeg. Det er en pappa og et barn som leker.

– Våre blikk møttes

Mannen lenger borte på stien virker overrasket over å se Roine der.

– Våre blikk møttes, det er det jeg husker, forteller han til Åsted Norge.

REKONSTRUKSJON: Her viser Roine og kona Birgitta hvor de gikk opp til gangstien som går parallelt med riksveien. Bildet ble tatt under en rekonstruksjon i 1997. FOTO: POLITIET / ÅSTED NORGE
REKONSTRUKSJON: Her viser Roine og kona Birgitta hvor de gikk opp til gangstien som går parallelt med riksveien. Bildet ble tatt under en rekonstruksjon i 1997. FOTO: POLITIET / ÅSTED NORGE

Roine føler at han forstyrrer og går videre i motsatt retning for å tisse bak en stein. Etter to til tre minutter snur han seg igjen.

Da er personene på stien borte. Roine blir overrasket over at de kunne forsvinne så raskt. Han går bort igjen til kona Birgitta og spør om hun så hvor personene ble av. Hun har ikke sett noe.

Etterforskerne som har jobbet med drapssaken omtaler det svenske ekteparet som de viktigste vitnene.

Forklaringen deres ble tatt opp flere ganger. I tillegg ble Roine hypnotisert i Sverige for å prøve å huske flere detaljer fra hendelsen, men det ga ikke flere resultat.

Rekonstruksjon

REKONSTRUKSJON: Her viser Roine hvor han sto da han så personene borte på stien. Det er rundt 30 meter bort til stedet hvor de to personene oppholdt seg. FOTO: POLITIET / ÅSTED NORGE
REKONSTRUKSJON: Her viser Roine hvor han sto da han så personene borte på stien. Det er rundt 30 meter bort til stedet hvor de to personene oppholdt seg. FOTO: POLITIET / ÅSTED NORGE

I 1997 bestemte daværende utrykningsleder for Kripos, Asbjørn Hansen, at ekteparet skulle hentes tilbake til Geiranger for å gjennomføre en rekonstruksjon. Det ble tatt bilder av rekonstruksjonen som viser hvor personene sto på stien.

Under intervjuet med Åsted Norge får Roine se fantomtegningen som ble laget under etterforskningen. Han har sett den tidligere. Fantomtegningen har flere likheter med mannen han så på stien.

– Ansiktet synes jeg kan jeg kjenne igjen. Men at de øynene stirret, det er det jeg husker. Og at han tittet litt på siden. Så tittet han på meg. Det var ikke lenge.

Roine husker blikket godt, 20 år etter.

– Jeg har de øynene…Det har jeg foran meg. Liksom panikkslagne øyne. Det er det jeg husker.

REKONSTRUKSJON: Dette bildet viser hvordan Roine oppfattet situasjonen. En person som han oppfattet som et barn og en voksen mann. Dette kan også ha vært en person som satt på kne mens mannen sto lent over. FOTO: POLITIET / ÅSTED NORGE
REKONSTRUKSJON: Dette bildet viser hvordan Roine oppfattet situasjonen. En person som han oppfattet som et barn og en voksen mann. Dette kan også ha vært en person som satt på kne mens mannen sto lent over. FOTO: POLITIET / ÅSTED NORGE

– Var det noe med minnet ditt som sa at personen på bakken var den samme som du hadde sett på steinen ved veien litt tidligere?

– Nei… det var det ikke. Jeg så bare at det var en person som lå på bakken der. Jeg ser det foran meg nå, hvordan hun lå nede. For han sto sånn halvveis over, lutrygget, 30 grader over henne. Så kom jeg, og da tittet han opp slik. Om han slapp henne, husker jeg ikke.

Etter all sannsynlighet var det Trude Espås og drapsmannen Roine så på stien. Han skjønte bare ikke hva han så.

Var plutselig forsvunnet

– Når man da ser to personer, som jeg trodde var en far og datter eller sånn, da tenkte jeg at de sikkert lekte. Jeg oppfattet at det var en pappa som lekte med et barn. Så tittet jeg jo vekk og da kunne han jo holde på videre, forklarer Roine.

I alle disse årene har Roine forsøkt å huske flere detaljer og få svar på spørsmålet: Hvordan kunne personene på stien forsvinne så raskt?

– Da vi gikk der, så tenkte vi at da må de hatt det travelt. Da vi kom ned der, tenkte jeg at jeg måtte jo kunne se dem på veien. Men jeg så dem ikke der. Så jeg tenkte « Hvor ble de av?».

– Og etterpå tenkte jo vi at vi burde ha tittet opp til venstre. Vi gjorde jo ikke det, sier Birgitta.

Stedet hvor Trude Espås ble funnet skjult og drept elleve dager senere, ligger drøyt 20 meter ovenfor stedet hvor Roine så personene på stien.