TERRORDAGEN: 11. september 2001 brant World Trade Center etter terrorangrep. Foto: AP Photo/Richard Drew
TERRORDAGEN: 11. september 2001 brant World Trade Center etter terrorangrep. Foto: AP Photo/Richard Drew Foto: Richard Drew

Mens New York brant, viste mennesker seg fra sin beste side 2000 kilometer unna

6600 flypassasjerer satt fast i småbyen Gander i Canada da luftrommet ble stengt over USA. Da tok lokalmiljøet affære.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Søndag 11. september er det 15 år siden terrorangrepene mot World Trade Center.

Nesten 3000 mennesker døde da to passasjerfly krasjet inn i de to bygningene på Manhattan i New York.

Mens New York var forvandlet til en krigssone, og frykt og terror lammet hele nasjonen, utspilte det seg imidlertid en oppvisning i medmenneskelighet noen tusen kilometer unna.

Luftrommet stengt

Ettersom det var passasjerfly involvert i angrepene på den amerikanske millionbyen, ble luftrommet over USA stengt. Alle rutefly på vei til amerikanske flyplasser, fikk beskjed om å lande på nærmeste flyplass.

Blant disse var 38 passasjerfly og fire militære fly, som gikk inn for landing på Gander-flyplassen på Newfoundland i Canada.

6600 passasjerer måtte tilbringe den første natten i flysetene, i påvente av at luftrommet igjen skulle åpnes.

Etter hvert som timene gikk, ble det klart at luftrommet skulle være stengt i lang tid. Situasjonen for lokale myndigheter var dramatisk.

– Jeg så et rutefly komme inn for landing. Og ett til, og enda ett - de bare fortsatte å komme. Jeg tenkte «herregud, hveis det er 200 mennesker på hvert av disse flyene, er det snakk om veldig mange mennesker», sa politisjefen Oz Fudge i en NBC-dokumentar.

Han fikk rett i sine antakelser. I løpet av noen timer hadde småbyen fått tusenvis av fremmede på døren.

7000 på bar bakke

Lokale myndigheter begynte straks jobben med å registrere og kartlegge samtlige passasjerer. Personalia på alle passasjerene ble møysommelig notert.

Først utpå dagen 12. september var alle passasjerene gjort rede for.

Da sto de nesten 7000 menneskene uten noe sted å være, uten noe å spise og uten andre klær enn det de hadde på seg. All bagasje var igjen på flyene.

Men grasrotlogistikken hadde allerede begynt å rulle.

Den eneste muligheten til å transportere folk fra flyplassen og inn til byene gander og Lewisporte, var skolebusser. Problemet var at bussjåførene hadde gått til streik.

Da sjåførene ble kontaktet av lokale myndigheter, la de imidlertid konflikten til side.

– Vi fikk høre at det var en krise på gang. Streiken ble aldri satt i verk. Alle sjåførene kom tilbake på jobb. Alle som én kom vi tilbake og gjorde jobben vår, sier bussjåfør Art Ford til NBC.

Senere var også transportbehovet stort, noe skolebussjåførene bidro til å løse. Det er ordfører Claude Elliott stolt av fremdeles.

– De neste fire-fem dagene hjalp de til hvor enn de kunne. Det er det vi er laget av. Selv om sjåførene hadde en uoverensstemmelse med sine arbeidsgivere, hadde de ikke noen uoverensstemmelse med de menneskene som landet her, sier Elliott.

Innlosjerte tusenvis

Alle flypassasjerene ble innlosjert på skoler og i forsamlingshus. Mennesker med spesielle behov ble ivaretatt i private hjem. Privatpersoner stilte på oppfordring opp med ferdiglaget mat.

Passasjerene, som raskt fikk tilnavnet «the plane people» - flyfolket - fikk låne klær. Ikke bare privatpersoner, men også lokalt næringsliv og organisasjoner som Røde kors bidro til å få inn forsyninger.

De to lokale apotekene tok imot alle passasjerer som manglet viktige medisiner, og skaffet dem disse.

– De åpnet butikkene sine og sa: «kom inn og ta det dere trenger». Jeg tror ikke en gang noen måtte betale for det, sier flykaptein Beverley Bass.

Flere opplevde at lokalbefolkningen ikke ville ta betalt for sin gjestfrihet. En av dem var Shirley Brooks-Jones, som ble tatt imot i Lewisporte i nærheten av Gander.

Hun var så overveldet av hjertevarmen at hun ville gjøre noe til gjengjeld.

– Ettersom ingen ville ha betalt, ønsket vi å gjøre noe slik at disse menneskene aldri skulle glemme hva de gjorde for oss. De satte livene sine på vent for å ta seg av oss «flyfolk», sa Brooks-Jones i et intervju med AP i 2011.

Startet fondet på vei hjem

På vei hjem til USA etter at luftrommet igjen var åpnet, kunngjorde hun via flyets intercomanlegg at hun ville sette opp et utdanningsfond for Lewisportes befolkning.

Hun oppfordret alle medpassasjerene til å å bidra. Før flyet hadde landet, var det allerede 15.000 dollar i potten. Etter at Shirley Brooks-Jones hadde kommet hjem til Ohio, matchet en anonym giver dette, slik at fondet allerede var oppe i 30.000 dollar (rundt 250.000 etter dagens kurs).

I 2015 var det kommet inn to millioner dollar til «The Lewisporte area Flight 15 scholarship fund», og mer enn hundre ungdommer fra dette området hadde fått stipend til å ta høyere utdanning.

I løpet av noen dager ble livslange vennskap stiftet, med TV-bilder fra et krigsrammet New York som bakteppe. Allerede 13. september begynte folk å fly hjem igjen, og de neste dagene ble tusenvis sluset gjennom Gander-flyplassen og inn igjen i flyene.

Motstridende følelser

For politimannen George Vitale fra New York, var hjemreisen preget av motstridende følelser. Han ville trolig vært på jobb dersom han ikke hadde vært flypassasjer og strandet på Gander-flyplassen.

– Jeg så en stor åpning i New Yorks skyline. Det ble så overveldende at jeg brast i gråt. Mange kolleger og andre bekjente døde i angrepet. Jeg har mange ganger skyldfølelse, ettersom min opplevelse av 11. september var så hjertevarm, sier han.

Slik beskriver han paradokset i hans minne om terrordagen:

– Jeg fikk venner for livet. Hvis dette ondsinnede angrepet aldri hadde funnet sted, hadde jeg aldri funnet den motsatte enden av spekteret - de mest vidunderlige menneskene i verden, sier Vitale.

Klikk her for å se hele NBC-dokumentaren om Operation Yellow Ribbon på Youtube