Allardyce må be til høyere makter om at Rashford spiller seg inn på Manchester United

Kasper Wikestad blogger om fremtiden til det engelske landslaget.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nye managere. Enda mindre engelsk sentimentalitet.

Sam Allardyce og England tjener ikke nødvendigvis på de enorme pengene, og inntoget av stjernemanagerne i Premier League.

Av dem som startet i Premier League sist helg, kan Allardyce kun velge blant drøyt 30 prosent av dem. Det er et relativt snevert utvalg. Det betyr at han er fullstendig avhengig av at de presumptivt beste engelske spillerne faktisk spiller for klubblaget.

Joe Hart, Englands udiskutable førstevalg gjennom mange år, ble Pep Guardiolas første «offer». Ikke god nok med beina. Ikke god nok til det Guardiola ønske av en keeper. Ut.

Se splitter nytt Premier Leaks!

Phil Jones og Chris Smalling. En gang Englands stopperframtid. Nå virker ingen av dem å være blant Mourinhos to foretrukne stoppere. Der har Eric Bailly og Daley Blind vist seg å passe portugiseren bedre.

Mourinho kommer heller ikke til å ha noen sentimentale følelser med tanke på Wayne Rooney. Alternativene Manchester Utd-sjefen har, og Rooneys prestasjoner i innledningen, gjør at han ikke kan føle seg sikker på startplass.

Og Marcus Rashford? Sam Allardyce kan ikke annet enn å be til høyere makter om at han klarer å spille seg inn på laget. Men det blir sannsynligvis svært sjelden i favorittposisjonen så lenge Zlatan Ibrahimovic er i klubben.

Fellaini til unnsetning da eldre dame ble klemt mot reklameskiltene

Daniel Sturridge er en annen. Englands kanskje beste spiss når han er skadefri. Om han ikke er den beste, har han uansett kvaliteter som skiller seg ut fra Harry Kane og Jamie Vardy. Men slik det ser ut for han akkurat i øyeblikket, er han ikke akkurat inne i Jürgen Klopps varme. Foreløpig er det vanskelig å si hvor dypt det stikker mellom de to, men absolutt grunn til bekymring for Allardyce. Danny Ings spiller heller ikke stort for tiden, for den saks skyld, men Ings har hatt skadetrøbbel, og når han kommer tilbake for fullt – hvem vet?

Fabien Delph var i ferd med å gjøre seg mer enn aktuell for landslaget, men i øyeblikket virker han fryktelig langt unna laget til Guardiola.

Arsenal er blant lagene som har hatt veldig mange av de spillerne som burde være aktuelle for det engelske landslaget i sin tropp over lengre tid. Likevel har stammen hos Three Lions bestått av spillere fra Tottenham og Liverpool.

Spissen tar salto over keeper og lander på beina før han putter ballen i nettet

Kieran Gibbs, Calum Chambers, Alex Oxlade Chamberlain, Theo Walcott, Danny Welbeck har spilt for lite, av ulike årsaker. Skader har selvsagt vært en del av de årsakene, men også at man har foretrukket andre spillere i deres posisjoner. Og så Jack Wilshere da. Som nå spekuleres vekk fra Arsenal på lån. Her lå mye av Englands landslagsfremtid. Det ser ikke helt slik ut nå.

Allardyce har allerede sett såpass desperat ut at han har åpnet døra på gløtt for John Terry (som vil være 37 år når VM i Russland starter) og tatt en telefon til hans gamle elev i Blackburn, Steven N’Zonzi, for å høre om han kan bli engelsk.

Så det et ståa når Sam Allardyce skal forberede seg til en kvalifisering og et nytt mesterskap. I en liga med forsvinnende få engelske spillere, i en liga der det hentes utenlandske spillere over en lav sko, men høyt budsjett. Og der managerne ikke kunne brydd seg mindre om passet til spillerne de henter.

Heldigvis for engelske landslagsfans finnes det lyspunkt. Enkelte av dem – store – lyspunkt.

Mye tyder på at John Stones kan utvikle seg til å få fullt utbytte av sitt potensial under Pep Guardiola. Under spanjolens meget kyndige ledelse, kan Stones bli den perfekte ballspillende midtstopperen. Det samme gjelder Raheem Sterling. Sterling har sett ut som en helt ny spiller de første kampene under Guardiola. Han har rett og slett sett ut som en verdensstjerne i emning. Det er ennå tidligere dager, men utvilsomt spennende.

Tottenham fortsetter å gi tillit, og utvikle, sin engelske stamme. Rose, Walker, Dier, Alli og Kane spiller uke inn og uke ut, og det kommer nye, spennende unge engelskmenn fra akademiet.

Ross Barkley ser ut til å blomstre, og forhåpentligvis stabilisere seg under Ronald Koeman. I tillegg kommer det engelske unggutter derfra også, Mason Holgate er blant dem som har sett spennende ut i innledningen.

Luke Shaw har kommet seg fra skrekkskaden, og også han ser ut til å blomstre under tilliten fra Mourinho.

Og Allardyce har allerede vist at han ikke tar hensyn til hvilken klubb spillere er kontraktsfestet til (kanskje mye på grunn av at det stort sett er de litt mindre klubbene han har ledet selv), når han tar ut landslaget. Det betyr at det kan komme opp spillere som kanskje ikke hadde fått sjansen under mer «glamorøse» landslagssjefer.

Men Allardyce går en spennende tid i møte. Hart, Wilshere, Sturridge, Smalling, Jones, Rashford, Walcott, Oxlade-Chamberlain og andre er spillere som bør spille – og ikke minst bli enda bedre. Om det skjer, er vanskeligere å si.

Da blir man kanskje mer avhengig av de Jagielkaene, Drinkwaterne og Antonioene som finnes rundt.

Kan de døyve 52 års smerte i Russland? Det høres ikke umiddelbart slik ut.