HAR SVAKHETER: Brede Hangeland har funnet svakheter både hos Pep Guardiola og Jose Mourinho. (AP Photo/Daniel Ochoa de Olza, File)
HAR SVAKHETER: Brede Hangeland har funnet svakheter både hos Pep Guardiola og Jose Mourinho. (AP Photo/Daniel Ochoa de Olza, File) Foto: Daniel Ochoa De Olza

Brede Hangeland blogger: – Dette er svakhetene til United, City og Chelsea

TV 2s ekspert ser på hvordan storlagene jobber døgnet rundt i krigen om å vinne Premier League.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Topplagene

Etter 3 runder i Premier League begynner det å bli klart at klubbene vi trodde mest på før sesongen, Manchester City, Manchester United og Chelsea, ser sterke ut og sannsynligvis blir å finne i toppen av Premier League gjennom sesongen. Anført av sine respektive managere, Mourinho, Guardiola og Conte, og med potensielle toppscorere i henholdsvis Zlatan, Aguero og Costa, har storklubbene allerede etter 3 runder vist sine intensjoner om å vinne Premier League i år. En skal stå igjen som vinner, og her ligger et av utallige spenningsmomenter i årets serie.

Etter tre runder kan vi også så smått begynne å danne oss et bilde av lagenes styrker og svakheter, og det samme kan PL-klubbenes analyse-medarbeidere, som i disse dager jobber på spreng for å gi sin manager den beste, mest oppdaterte og smarteste tolkningen av det man har sett av konkurrentene så langt. Analyseavdelingene har vokst kraftig i størrelse og kvalitet de senere årene, og alle klubbene har nå flere ansatte med ekspertkunnskap på videoanalyse og fotballfaget.

Rashford reddet United på overtid

Et av managerens viktigste redskaper i kampforberedelser og laguttak er den informasjonen som analyseavdelingen presenterer om motstanderen. Denne informasjonen vil danne grunnlaget for kampplan, valg av spillere og valg av forberedelser både på treningsfeltet og i spillermøter. Hver klubb utarbeider etterhvert en stor perm på hver av de andre 19 klubbene, både i papirformat og særlig elektronisk, som manageren bruker aktivt for å finne motstanderens styrker og svakheter både individuelt og kollektivt. Det er vanlig å operere med løpende seksukersplaner, det vil si man ser på motstandere seks uker frem i tid. Noen medarbeidere arbeider med neste motstander, mens andre ligger 2-4-6 uker foran og jobber mer grunnleggende med analysen. Dette gjøres både ved å se motstanderen live, samt ved å bruke elektroniske verktøy som Opta (statistikk) og Instat (videoklipp fra kampene).

I tillegg er det egne medarbeidere som sammen med trenerapparatet evaluerer siste kamp og vurderer egen prestasjon opp mot kampplanen, og ser etter forbedringspotensiale både på kort sikt inn mot neste kamp, og i det langsiktige arbeidet med å strømlinjeforme en spillestil og identitet som lag. De senere års utvikling på dette feltet demonstrerer med all tydelighet hvor kompleks fotballen har blitt. I tillegg til å trene spillerne best mulig fysisk og teknisk, og sette sammen et lag med relasjonelle ferdigheter, er fotball på toppnivå et strategisk spill, idet man faktisk flytter brikker (spillere) rundt på banen etter en forhåndsbestemt plan, med det formål å få frem egne styrker og utnytte motstanderens svakheter. Hver spiller skal selvfølgelig helst være i toppslag både mentalt, fysisk og teknisk, men i tillegg skal dette gå opp i en høyere sum på strategisk nivå, ellers er man faktisk sjanseløs i en Premier League-kamp.

Hva kan vi si om toppklubbene så langt?

Hazard og Chelsea lekte med Burnley

Både Manchester City, Manchester United og Chelsea har som ventet demonstrert høy kvalitet så langt i serien. Men det finnes også svakheter som kan utnyttes i disse lagene, og det er her mulighetene ligger for de mindre klubbene i møtet med de store. Derfor er arbeidet i analyseavdelingene en helt sentral del av det daglige virke i Premier League-klubbene.

Manchester City:

Manchester City har under Pep Guardiola brukt taktiske grep som vi aldri før har sett i engelsk fotball. Mest iøynefallende er det at backene beveger seg inn på den sentrale midtbanen i det oppbyggende spillet. Dette gjøres etter min vurdering av følgende grunner: Den offensive tankegangen bak taktikken er å skape overtall på midtbanen, og legge grunnlag for overvekt av ballinnehav for å frustrere og slite ut motstanderen. Like viktig, og undervurdert, er backenes posisjon når City mister ballen. Ved å ha backene i sentral midtbaneposisjon, og en dyp midtbanespiller som danner en bakre treer med midtstopperne, har City to ledd som motstanderen må spille ut i kontringsfasen, i motsetning til en vanlig firer som ved kontring imot har lite annet valg enn å rygge til egen 16-meter og vente på hjelp. Videre blir treeren og toeren en slags pyramide som tvinger kontringer ut mot sidene og bort fra farlig område foran mål. Jeg tror det defensive elementet i dette grepet er vel så viktig for Guardiola som det offensive overtallet han skaper. City har i flere sesonger vært gode på ballinnehav, men vært sårbare for kontringer. Med Guardiolas strategi er sjansen større for å stoppe kontringer tidligere, og dermed åpne for bølge etter bølge av egne angrep, og skape en opplevelse for motstanderen om at man aldri slipper ut fra eget forsvarsområde.

Mulige mottrekk mot City:

Enhver taktikk har sterke og svake sider. Citys bakre treer og toer kan utfordres med følgende kontringstrekk: Kantspillere som får lisens til å ligge høyt og bredt når City har ballen, og i tillegg har fart og dribleferdigheter 1 mot 1, vil kunne være effektive mot Citys kontradekning. Tenk Bolasie for Everton, Zaha for Crystal Palace, Martial for United, Manè for Liverpool. Dette fordrer at man `ofrer` en kantspiller i det defensive spillet, og lar vedkommende stå i kontringsposisjon mot en av Citys midtstoppere. Klareringen kan da komme nærmest i blinde mot dette området, og kanspilleren kan i beste fall utfordre en av Citys stoppere helt inne i boksen, i verste fall skaffe seg en dødball og få flyttet opp laget.

Sterling herjet da City inntok tabelltoppen

I tillegg har Manchester City en svakhet i luftspillet. De har Stones som er ok, og Kolarov som er overraskende bra i hodespillet, men mangler ekstreme kvaliteter i luftduellene foran eget mål. En god strategi for mindre gode lag kan være den gode gamle Flo-pasningen, med 2.-ballsspill og løp inn bak duellen.

Manchester United:

Manchester United har sett sterke ut, men foreløpig mer på grunn av gode enkeltspillere enn gjennom et imponerende og velorganisert kollektiv. Zlatan, Pogba og co er sterkere individuelt enn de fleste, men kan tas på velorganisert og modig spill av en underlegen motstander. Hull gjorde dette bra i første omgang av siste helgs kamp mot United på KCOM stadium.

Mulige mottrekk mot United:

Et United-lag med Rooney, Mata, Fellaini og Pogba er ikke spesielt gode eller aggressive i det kollektive presset, og motstanderen kan fint holde ballen i laget på egen halvdel, for å lokke United høyere i banen. Da oppstår store rom i og bak Uniteds midtbane, og disse kan utnyttes med kvalitet, tempo og individuelle ferdigheter. United vil også være sårbare mot kollektivt angrepsspill, dvs avtalte oppspillsvarianter av typen oppspill, gjenlegg, ut på kant eller i bakrom. Som United har fremstått, er det foreløpig for store avstander mellom spillerne (spesielt på stillingen 0-0), og dette kan utnyttes. Så snart United er i en eventuell ledelse blir det vanskeligere, idet Mourinho er en mester på å ligge kompakt med 2 firere og presse motstanderen ut til innlegg. Likevel kan man score på United i disse situasjonene, da midtstopperne Bailly og Blind ikke er spesielt dominerende i luftspillet foran eget mål. En høy og sterk spiss kan skape problemer om innleggskvaliteten er god.

Chelsea:

Chelsea har også fått en flyvende start under Antonio Conte, og særlig Eden Hazard har vist form av god, gammel klasse. Conte har vært smart i signeringen av N`golo Kantè, en perfekt spiller for Chelsea som har en aldrende John Terry bakerst sammen med Gary Cahill. Conte spiller med en ´boks` sentralt foran eget mål, dvs de to stopperne og Kantè/Matic som en skjerm foran. Conte bruker de sentrale midtbanespillerne som ballfordelere, men deres viktigste oppgave er å beskytte Terry/Cahill i mellomrommet, da disse, særlig Terry, etterhvert mangler mobilitet og fart. En stopper som John Terry, som har vært en bauta i en årrekke, er nå i en alder der han ikke lenger klarer seg alene 1 mot 1, og dekning foran og på siden fra Cahill er avgjørende for at han fremdeles skal kunne holde nivået.

Mulige mottrekk mot Chelsea:

Det avgjørende trekket mot Chelsea er å hindre at det oppstår rom mellom egen forsvarsfirer og midtbane. Spesielt Hazard, men også Willian er ekstremt flinke til å sette fart for å skyte. Men da disse går mye sentralt i banen, kan man skape 2 mot 1 mot Chelseas backer ved å vende spillet tidlig slik at egen back kan angripe rommet som har oppstått. Videre vil det være gunstig med spiss som kan løpe fra sentral posisjon og ut mot hjørneflaggene, for å ta med Cahill og Terry på løpetur ut til områder hvor de ikke er komfortable.

Felles for alle topplagene, særlig de City, United og Chelsea, er at de foreløpig ikke er blant de beste i Premier League på det kollektive presspillet. Disse lagene baserer sitt spill mer på å dominere motstanderen og la motstanderen løpe så mye at det ikke er krefter og kalde nok hoder til å holde ballen når man har vunnet den. Derfor ser vi ofte at motstanderen (Burnley, Hull, West Ham) mister ballen nesten med det samme de har vunnet den. Imidlertid er det alle muligheter til å holde i ballen mot disse topplagene, men det krever ro og overblikk særlig idet ballen vinnes. Hvis (lettere sagt enn gjort!) man klarer å spille seg ut av det første presset, oppstår store rom motsatt i banen, fordi topplagene overbefolker ballområdet og gir særlig egne kantspillere lisens til å bevege seg fritt.

De neste kampene vil vise hvilke mottrekk topplagenes motstandere kommer opp med, og om noen kan slå Manchester City, Manchester United eller Chelsea.

Eventuelt kan vi jo bare vente og glede oss til de møter hverandre!