Skipresidenten: – Dette er ikke bra for tilliten til norsk langrenn og norsk skisport

Erik Røste mener at det nå er viktig at alle fakta kommer på bordet i gjennomgangen av medisinering på skilandslaget.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dagens store snakketema i norsk idrett er Skiforbundets beslutning om å starte en intern granskning for å komme til bunns i saken som omhandler medisinering av friske utøvere.

Skipresident Erik Røste, sammen med langrennskomiteen, har gått sammen for å komme til bunns i saken som har pågått den siste uken.

– Etter som det er stilt spørsmål ved medisinbruken i norsk langrenn så har jeg blitt enig med langrennskomiteen om at det må settes i gang en kartlegging, og at vi får lagt alle kort på bordet i forhold til om man finner ting man må korrigere, fortalte skipresident Erik Røste til TV 2.

Han mener at det har vært viktig at komiteen har tatt hånd om saken såpass tidlig, og mener også at det har vært riktig å ta kontakt med en ekstern entitet.

– Jeg er veldig glad for at langrennskomiteen tok ansvar, og allerede i formiddag har vært i kontakt med Antidoping Norge som har sagt seg villig til å bidra i prosessen. Så må komiteen og Antidoping Norge finne ut hvordan saken skal taes videre, sa Røste.

Ikke bra for tilliten
Saken, som i stor grad dreier seg om utøvere som hevder å ha blitt tilbudt astmamedisin før internasjonale renn, er en Røste nå kjenner godt til. Likevel ønsker han ikke å svare på om han har kjennskap til denne form for virksomhet på det norske skilandslaget.

– Først og fremst vil jeg si at det er dette vi skal kartlegge. Det er derfor vi har bedt om en gjennomgang. Det har blitt reist spørsmål rundt medisinering i norsk langrenn og da er det viktig for oss å få alle fakta på bordet. Det er det denne undersøkelsen skal vise, fortalte Røste på spørsmål om hans kjennskap til medisineringen.

– Jeg forutsetter at utøvere som skal medisineres, uavhengig om det er astma eller ikke, gjøres det basert på en diagnose som de har fått fra en lege. Det er det denne undersøkelsen skal kartlegge, om dette er tilfelle.

Saken har nå også engasjert idrettsminister Linda Hofstad Helleland som har etterlyst en uavhengig granskning, så vel som Ib Thomsen i FrP som stiller store spørsmål ved lederne i idretts-Norge. Røste er enig i at denne saken svekker skisporten.

– Dette er ikke bra for tilliten til norsk langrenn og norsk skisport. Da er det min plikt, med langrennskomiteen, at vi får gjenreist den igjen. Derfor er det viktig at vi viser hva vi gjør, at dette er innenfor etisk gode rammer og være åpne og ta diskusjoner rundt dette, sa Røste.

Han understreker viktigheten av å gjenreise tilliten hos det norske folket, og håper at samarbeidet med Antidoping Norge nå kan vekke tillit hos det norske folket.

Røste håper også at initiativet som har blitt vist over den siste tiden av både skiforbundet og langrennskomiteen kan være faktorer som er tillitvekkende.

Alle fakta på bordet
Likevel ønsker han ikke å gå innpå hverken spørsmål rundt hvordan utøverne er blitt medisinert, eller mengden på dose utøverne har blitt gitt.

– Jeg vil ikke gå inn på medisinske spørsmål, det må leger svare på. Jeg vil ha en kartlegging av dette. Om det viser seg at dette er en praksis som vi må korrigere så er det selvfølgelig noe vi må gjøre. Jeg sitter ikke i dag med noen opplysninger som tilsier at friske har blitt feilbehandlet, sa Røste videre.

– Jeg har full tillit til vårt helseteam.

På spørsmål om manglende sikkerhetsmargin, og om skiforbundet har begitt seg inn i en gråsone så er Røste enig i at det er flere spørsmål som må besvares. Han mener likevel at er klar forskjell på dagens sak og den som omfattet Martin Johnsrud Sundby.

– Sundby-saken er noe forskjellig. Der forstod man en regel på en annen måte enn WADA, og deres dom har med tydelighet slått fast at det ikke var gjort for å jukse, men var en misforståelse, fortalte Røste.

Røste kunne også fortelle at han ikke har vært i kontakt med noen sponsorer som har ønsket å trekke seg som følge av denne saken, men forteller at dette er en sak han gjerne skulle ha vært foruten.

Han ønsket også å presisere at det er altfor tidlig med å konkludere noe før man hadde alle fakta på bordet. Det vil man ha etter at granskningen er gjennomført.