Antidoping Norge reagerer sterkt på bruk av astmamedisin

– For oss er dette helt ny informasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Antidoping Norge reagerer sterkt på opplysninger om at friske, norske langrennsløpere er blitt tilbudt astmamedisin.

Onsdag kunne TV 2 fortelle at to skiløpere, som ønsker å være anonyme, reagerte på at de som friske løpere ble tilbudt astmamedisin før de skulle gå løp for Norge sist vinter.

Se onsdagens TV 2-reportasje øverst i saken!

– Medisineringen av friske utøvere var ikke nevnt

– For oss er dette helt ny informasjon, og vi reagerer sterkt på de opplysninger som har fremkommet i mediene, sier Per Wiik Johansen, farmakolog og medisinsk sjef i Antidoping Norge.

ADN sendte torsdag formiddag ut en pressemelding hvor det kommer fram at de ble negativt overrasket over opplysningene som TV 2 la frem onsdag kveld.

Antidoping Norge er heller ikke enig i sportssjef Vidar Løfshus' SMS til Dagbladet, hvor det sto «For øvrig hadde jeg sammen med mine leger denne uken en gjennomgang med medisinsk komité i Antidoping Norge på våre rutiner for behandling av luftveier. Det ble godt mottatt.»

– Vi hadde et godt og positivt møte, men dette er en framstilling som vi ikke kjenner igjen. I møtet var medisinering av friske utøvere ikke nevnt, sier Wiik Johansen.

Overfor TV 2 ønsker imidlertid Wiik Johansen ikke å gå inn på hva som har blitt diskutert mellom dem og langrennslandslaget.

– Jeg tror ikke jeg skal gå i detalj om innholdet på et møte mellom Antidoping Norge og langrennslandslaget. Det vi rett og slett gjorde var å kartlegge rutinene for medisinsk oppfølgning av utøvere, blant annet vedrørende astmabehandling. Det fremkom ikke noe som var spesielt bekymringsverdig. Tilbud om behandling til friske utøvere ble ikke tatt opp som tema, slik det påstås. Det stemmer ikke, sier Per Wiik Johansen til TV 2.

Wiik Johansen mener det er bekymringsverdig at forstøverapparat tilsatt legemidler brukes i behandling av friske utøvere, slik det fremkommer i den opprinnelige meldingen. Han mener det er på siden av det som er vanlige retningslinjer for medisinsk praksis på dette feltet, men angir at her bør også lungemedisinsk ekspertise inn og mene noe om dette.

– Kan bruk av dette ha prestasjonsfremmende effekt?

– Nei, ikke slik det høres ut som. Det tror ikke jeg, men det er hele konseptet. At de tilbyr astmamedisin til utøvere som i utgangspunktet er angitt å være friske. Det virker ikke helt som om internkommunikasjonen er slik den skal være når utøverne selv ikke skjønner hvorfor de får tilbud om behandling. Det høres ikke bra ut, men prestasjonsfremming høres det ikke ut som, forklarer Wiik Johansen.

Slik svarer Løfshus

Løfshus slår tilbake mot Antidoping Norges reaksjon. Sportssjefen mener at medisinen kun brukes på utøvere som har fått utredet av medisinsk personell at de trenger dette, for eksempel for forebyggende effekt.

– Vi har ingen skjult agenda. Det er viktig å understreke at langrenn er en veldig spesiell idrett, fordi vi konkurrerer ned i 20 minusgrader. Det har stor betydning for luftveiene. Vi ligger sikkert ganske langt fram i behandling av luftveier, men behandler aldri medisinsk uten utredninger av lege, forklarte Løfshus.

– Langrenn er en veldig eksponert idrett i forhold til luftveier og det står to stykker her i rommet nå som har samme type symptomer og plager, og har ekstremt stor hjelp av behandling av luftveier. Både for å unngå plager senere i livet, men også for å unngå at de oppstruktive luftveiene utvikler seg til noe verre på lang sikt.

– Men vet dere at dette hjelper om 15 år nå at utøveren har gitt seg?

– Ja, i den grad at du behandler luftveiene og unngår store belastninger på bronkiene og unngår bronkitt. Nå beveger jeg meg langt inn i den medisinske verdenen, men i den grad du gjentatte ganger får bronkitt og det til slutt blir en kronisk lidelse. Klarer vi å unngå det vil jeg si at vi har hjulpet deg med at du unngår å få en kronisk lidelse på lang sikt, svarer Løfshus på TV 2s spørsmål.

Løfshus er klar på at han ikke har tilbudt astmamedisin til løpere som ikke trengte astmamedisin.

– Nei. Det er en gedigen misforståelse igjen. I den grad det er snakk om å gi astmamedisin til en astmatiker, så er det ikke snakk om å for å få noen sekunder ekstra. Det er snakk om at den personen skal prestere på et normalnivå.

– Men det er klart at i en slik debatt rundt det etiske aspektet i idrettsmedisin kan man spørre om det var riktig å operere Sondre Turvoll Fossli for fire uker siden. I og med at han hadde fått prolaps. Det var kanskje da gitt at han ikke skulle konkurrere noe mer i idrett, men det er et valg vi tar. Vi ønsker at utøvere med en diagnose skal få tilbud om å delta i idrett. Slik er det også i andre land, forklarer Løfshus.

(©NTB/TV 2)