VOLDTEKT: Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX
NB1 Modellklarert
VOLDTEKT: Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX NB1 Modellklarert Foto: Johannessen, Sara

Tar selvkritikk for egen gjennomgang av voldtektssaker:

 Lite grundig  Varierende kvalitet  Overfladisk

Gang på gang har voldtektsutsatte fått avslag på erstatning, for så å få klagen gjennom. Nå innrømmer Kontoret for voldsoffererstatning at behandlingen deres av saker har vært for dårlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at flere bistandsadvokater hadde klaget og kalt behandlingen av voldtektssaker hos Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV) både vilkårlig og dårlig, satte kontoret i fjor ned en gruppe som skulle gå gjennom deres behandling av slike saker.

Nå har de konkludert, og de tar i rapporten selvkritikk for egen behandling av voldtektssaker i de aktuelle årene.

De har tatt en gjennomgang av saker fra 2012, 2013 og 2014. I denne perioden ble 25-28 prosent av alle klager på vedtak fra KFV omgjort i klagenemnda.

Tar selvkritikk

I rapporten heter det blant annet at:

«Kvaliteten på bevisgjennomgangen til KFV i 2013 fremstår som varierende, men tendensen er at vedtakene fremstår som noe overfladiske.»

«I lys av de sakene vi har gjennomgått i prosjektet, er vi av den oppfatning at bevisterskelen i noen tilfeller har blitt satt for høyt når KFV har behandlet sakene.»

På Dixi resurssenter mot voldtekt møter de mange som både får og får avslag hos KFV. Mange får også avslag i første omgang, og så medhold i klagen.

– Det de skriver i rapporten er sterk selvkritikk. Det er trist at utsatte har måttet lide under en for dårlig kvalitet og dermed fått enda en nedtur i en tung periode. De fleste som har blitt utsatt for seksuelle overgrep sliter med etterreaksjoner og senskader; som er tøft nok i seg selv, sier daglig leder i Dixi, Rannveig Kvifte Andresen.

Marit Zahl Jonassen, direktør for KFV, sier de har opplevd en bedring de siste årene, og at de vil ta lærdom av rapporten.

– Det handlet ikke om at det ikke var bra nok, men at vi tok fram både relevante og ikke fult så relevante dokumenter i behandlingen av saker. Vi er blitt flinkere til å se hva søker selv forteller og å se hva dokumentasjonen forteller. Å se de rette momentene, sier hun.

– En enorm belastning

TV 2 har tidligere snakket med flere voldtektsoffere som fikk avslag hos Kontoret for Voldsoffererstatning, for så å få vedtaket omgjort av klagenembda.

En av dem er Marte (21), som skal ha blitt overfalt og voldtatt i Slottsparken. Til tross for at saken var høyt prioritert av politiet og det fantes overvåkningsbilder, ble aldri gjerningsmannen tatt.

– Jeg var forberedt på at en erstatning kunne blitt et slags punktum i saken for meg. Det handler om å få en bekreftelse på at du blir trodd, og dessuten vissheten om at saken har blitt behandlet på en god måte. Å få et avslag var veldig tøft, sa hun.

Et halvt år etter hadde klagenemda behandlet saken - og Marte fikk voldsoffererstatning.

– Jeg ble utrolig lettet. Nå tror de meg, og det er på mange måter en avslutning – nå kan jeg gå videre med livet mitt, sa hun da, selv om hun syntes hele prosessen med KFV hadde vært unødvendig og lang.

Endret formulering

En av tingene Kontoret for voldsoffererstatning har fått kritikk for, er at avslag som regel blir videreformidlet ved en standardsetning.

Dette er også en av tingene som kritiseres i rapporten, hvor det kommer fram at KFV nå bestreber seg på å begrunne avslag mer grundig, slik at søkeren forstår avslaget bedre.

– Vi har flere eksempler på at brukere har reagert på ordlyden i avslagsbrevet - som har forsterket følelsen av at de ikke er troverdige. Veldig mange utsatte for overgrep frykter at andre ikke skal tro på historien deres. Når de har overvunnet frykten og tør å fortelle og anmelde, blir det et slag i trynet når de "ikke blir trodd" videre i systemet, Kvifte Andresen i Dixi

.På KFV har de nå gått bort fra et standardsvar.

– Vi jobber nå hele tiden med å presisere i vedtakene at vi i saker med avslag ikke har tilstrekkelig bevis, og at det ikke handler om at vi ikke tror søkeren, sier Zahl Jonassen, og understreker at voldtektssaker er svært vanskelige bevismessing.