Den enkle magien som kan stanse Pep – bli med til innsiden av en Premier League-managers hode

Brede Hangeland er TV 2s nye Premier League-ekspert. Nå blogger han forut for gamletreneren Mark Hughes' møte med Pep Guardiola.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se sammendrag fra Manchester Citys ligapremiere mot Sunderland i videovinduet øverst!

Se Stoke-Manchester City på TV 2 Sport Premium og TV 2 Sumo fra 13.30!

Slik skaffer du deg Premier League!

En av åpningshelgens store snakkiser (en av mange!), var Pep Guardiolas første møte med Premier League. Manchester City vant som kjent 2-1 over Sunderland etter stor spillemessig dominans, men lite sjanser.

Kampen viste hvor vanskelig det er å vinne i Premier League, fordi ethvert lag gir gass i 90 minutter uansett motstander. Til slutt måtte det et uheldig selvmål til før Pep og City kunne puste lettet ut.

Se sammendrag fra Manchester Citys ligapremiere mot Sunderland i videovinduet øverst!

På lørdag venter ny kamp for Guardiola, denne gangen kanskje selve definisjonen på en vanskelig bortekamp i Premier League; Stoke. I mange år var Stoke på Britannia Stadium (nå bet365 Stadium) en grusom bortekamp. Rory Delap tok innkast fra alle mulige steder på sidelinja, og i feltet stablet Stoke opp 5-6 mann på over 1,90. Tidene har endret seg også i Stoke, men noen ting består; et hissig publikum, kastevind på stadion når det blåser inn mellom tribunene, og et aggressivt hjemmelag.

Stokes manager, Mark Hughes, er en mann jeg kjenner veldig godt. Han var Fulham-manager sesongen etter e-cup-eventyret i 2010, og Fulham hadde igjen en sterk sesong i Premier League. Mark Hughes, sammen med hans høyre hender Mark Bowen og Eddie Niedzwiecki, er ikke taktisk briljante som man kan mistenke Pep Guardiola for å være. Men Hughes og co er mestere på sin egen måte.

Gjennom å skape en treningshverdag preget av energi, humør og innsats, får de lagene sine til å spille med høyt tempo og trøkk gjennom 90 min hver kamp. Mark Hughes bruker gjerne tre nøkkelbegreper i forkant av kamp, ikke ulikt det Drillo er så kjent for med det norske landslaget. Men til forskjell fra Drillo, Mark Hughes endrer sjelden på sine nøkkelbegreper, og disse tre er gjengangerne:

• Front foot
• Three second fury
• Pass quick, run quick

Begrepet «Front foot» innebærer at man alltid har et valg som forsvarsspiller, enten rygge eller gå mot ballen eller motstanderen. «Front foot» betyr da bokstavelig å være på forfoten og på vei framover, og brukes av engelskmennene, og kanskje av Mark Hughes mest av alle, for å skape en kultur i laget der man er offensiv i hodet, forsøker å takle, bryte pasninger og generelt gjøre det vanskelig for motstanderen å etablere ro og rytme i eget spill.

«Three second fury» har jeg kun hørt Hughes og co bruke i løpet av mine ni sesonger i Premier League. Begrepet innebærer at man ved balltap skal jakte febrilsk på gjenvinning i en kort periode, omtrent tre sekunder. Når ballen mistes er det veldig ofte mulig å vinne den tilbake med det samme, og dette har Mark Hughes gjort med sine lag med bra suksess. Begrepet driver opp aggressiviteten i laget.

Det siste begrepet er selvforklarende, og er naturligvis et forsøk på å drive opp tempo og trykk i kampen. Når ball og bein går fort, kan det noen ganger gå ut over kvaliteten, men samtidig kan det gi en mulighet til å duellere, takle og løpe motstanderen i senk. Denne stilen, der tempoet noen ganger er større enn ferdighetsregisteret, kjenner vi godt fra engelsk fotball, særlig fra noen år tilbake.

Den enkle, men effektive spillestilen til Mark Hughes er avhengig av at alle spillerne aksepterer og innordner seg systemet, hvis ikke kan laget bli løpende i mellom og man får ikke utnyttet styrken i punktene over.

I de senere år har det noen ganger vært tegn til at stjernene i Stoke - ingen nevnt, ingen glemt - tar litt lett på dette.

Da sliter Stoke, men når spillestilen virker, er det lite som er så frustrerende som å møte dette laget. Det er dueller hele tiden, alltid en mann i hundre mot ballfører, og lite rom å spille i. Det blir en klassisk engelsk fotballkamp, noe som medfører at eventuell teknisk kvalitetsforskjell forsvinner i krigen.

Pep mot Premier League
Det er altså dette Pep Guardiola skal opp mot i sin andre kamp i årets serie. Jeg har (dessverre, men forståelig!) aldri trent under Guardiola, men i spillerkretser er han viden kjent for en særdeles grundig og analytisk tilnærming til den enkelte kamp, og til utvikling av lagets taktiske repertoar generelt.

Guardiola er innovativ som få andre trenere i toppfotballen. Hans hovedtese er at laget hans skal bevare ballen mens spillerne leter etter en mulighet til å skape ubalanse hos motstanderen. Hvis de ikke finner ubalansen, fortsetter de tålmodig til den oppstår.

Denne spillestilen er naturligvis frustrerende å forsvare seg mot, men husk at den også kan være frustrerende å spille. Mange spillere, særlig i England, har et iboende instinkt som sier «angrip så snart man får ballen». Derfor er Guardiolas Manchester City på ingen måte ferdig utviklet. Dette kommer til å ta tid, og Guardiolas største utfordring er å ferdigstille sitt City-prosjekt, og samtidig plukke poeng jevnt og trutt hver helg.

Les også: Selvmål av tidligere United-spiller ga Guardiola en heldig seier i debuten

Mark Hughes har naturligvis sett City i første kamp. Han har merket seg den ekstreme possession-stilen. Han har merket seg at begge backene - og gjerne samtidig! - beveget seg inn på sentral midtbane for å skape overtall der (og dermed er ekstremt sårbare ved balltap). Han har nok også merket seg at City var gode til å holde i ballen, men hadde fullstendig mangel på gode og hurtige løp inn i bakrommet.

Guardiolas beste lag kombinerer på ypperlig vis en tålmodig og prøvende ballbesittelse med eksplosjon, timing og pasningskvalitet i bakrommet. City er ikke der enda.

Derfor ville det ikke overraske meg om Mark Hughes, gitt filosofien som beskrevet i punktene over, står veldig høyt med Stoke på lørdag, i det minste i perioder av kampen. Blant flere engelske managere er dette populært kalt «full court press», og henspiller på basketball der man kan velge å jakte på ballen over hele banen. La oss anta at City har utspark fra keeper på lørdag. Resultatet av «full court press» er da ett av tre:

• City spiller seg ut av Stokes press med kvalitet og tempo - store problemer for Stoke.
• Stoke vinner ballen gunstig grunnet Citys risiko - store problemer for City.
• City vurderer risikoen som for høy og slår langt - Stokes firer bak er overlegne i hodespillet.

Man kan se hvordan taktikken ser gunstig ut for Stoke, særlig fordi det er tidlig i sesongen og Citys grunnspill ikke har satt seg med Guardiola i sjefsstolen. Så kan det naturligvis tenkes at Mark Hughes vurderer City som for gode og velger en forsiktig tilnærming i kampen, men jeg tror det ikke.

Jeg kjenner ham godt, og håper og tror han følger sitt eget instinkt. Da kan vi nemlig se frem til en fartsfylt kamp og en meget interessant utfordring for den geniale Guardiola.

Se Stoke-Manchester City på TV 2 Sport Premium og TV 2 Sumo fra 13.30!