tidenes drittjobb?

Disse to studerer fersk babybæsj – hver eneste dag

«I POOP 4 SCIENCE»: Grisete, men veldig viktig, mener forskerne Pål Trosvik (t.v) og Eric de Muinck. FOTO: YNGVE VOGT/APOLLON UiO (MED TILLATELSE)
«I POOP 4 SCIENCE»: Grisete, men veldig viktig, mener forskerne Pål Trosvik (t.v) og Eric de Muinck. FOTO: YNGVE VOGT/APOLLON UiO (MED TILLATELSE)
Daglig i ett år samlet 13 foreldre inn bæsjeprøver fra sine nyfødte barn.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I ett år har forskerne Pål Trosvik og Eric de Muinck samlet inn rør med fersk avføring fra babyer. Hver eneste dag har 13 frivillige foreldre hentet ut prøver fra sine barn og donert til forskningen.

– For eksempel under bleieskift, så har de tatt prøver, forklarer Trosvik.

Disse har deretter blitt fryst ned, og sendt til forskerne, som er i gang med et større forskningsprosjekt på Universitetet i Oslo. Målet er å se hvordan bakteriefloraen i tarmen utvikler seg på ett år – fra barna er nyfødte til de feirer sin første bursdag.

– Når barn fødes er tarmfloraen steril. Så får den i seg masse i løpet av et år, hvor man regner at tarmfloraen er fullt utviklet, forklarer Trosvik.

Sammen med sin kollega ønsket han å undersøke nettopp hva som gjør at en tarm utvikler seg slik den gjør. Det kan nemlig forklare en hel del om kroppen.

Det var forskningsmagasinet Apollon som først omtalte prosjektet.

Kjæledyr kan påvirke

Tarmen har blitt stadig mer populær blant leger og forskere de siste åra. Suksessboka «Sjarmen med tarmen» tok også Norge med storm, og hevdet at tarmen kan påvirke kroppens helse i stor grad. Og hvordan tarmen blir, er det en rekke faktorer som avgjør.

FAKTA: Tarmen

  • Består av tykktarmen og tynntarmen.
  • Er rundt syv meter lang, som gjør den til kroppens største indre organ.
  • Det er 10 ganger flere bakterier i tarmen enn i resten av kroppen. Det gjør den til det tettest bebodde økosystemet som finnes.
  • Tarmfloraen overføres fra mor, og allerede under fødsel påvirkes den av bakterier fra vagina og endetarm.
  • 70 prosent av immunforsvaret ligger i mage- tarmsystemet.

    Kilder: Pål Trosvik, SNL.

– Miljø, kosthold, antibiotika, reising til ulike land, vaksiner og så videre, ramser Trosvik opp.

Også kjæledyr kan ha noe å si for tarmfloraen. Grunnen er så enkel som at små barn peller og får i seg partikler og bakterier fra det aller meste.

– Det er rett og slett oral transmisjon, ja, sier han.

Tarmflora knyttes til psyken

Man vet allerede at mange faktorer påvirker hvordan tarmfloraen ender opp. Men hvordan bakteriene i tarmen igjen påvirker helsa, håper forskerduoen å finne ut mer om.

– Utvikling av både immunsystemet, allergier, til og med manisk depressivhet, har noe forskning knyttet til tarmen, sier Trosvik.

Ved hjelp av DNA-sekvensensering og en kraftig datamaskin, skal de identifisere bakteriene i avføringen. Særlig spent er de på å se hvor forutsigbart det hele er.

– Om man for eksempel kan forutse hvordan deler av helsehistorien til en tre måneder gammel baby blir, bare ved å se på tarmen, er veldig interessant, sier han.

Det er også et tvillingpar med i undersøkelsen, og Trosvik er spent på å se hvordan disse utvikler seg i forhold til hverandre. I tillegg har noen av barna vært på lengre reiser til blant annet Asia.

Ble overvektig av tarmoverføring

Tarmbakterier har også vist seg å kunne påvirke vekta vår. I England fikk en dame med kronisk tarminfeksjon en avføringsoverføring (!) i 2011. Håpet var at bakterier fra en frisk tarmflora skulle fjerne plagene.

– Hun fikk en overføring fra datteren som var sykelig overvektig. Det endte med at moren la på seg mange kilo. At man kunne arve slike egenskaper gjennom tarmbakterier, var ikke forutsett av legene, sier Trosvik.

Denne behandlingen, i medisinske termer kjent som fecestransplantasjon, er også testet ut på norske sykehus. Hos noen pasienter har man sett gode resultater.

– Litt bæsj igjen i USA

Trosvik innrømmer at det ikke bare var enkelt å skaffe frivillige til bæsjeprosjektet.

– De fleste foreldrene er forskere selv, som forstår verdien av dette og selv er interessert i resultatet. Også har min kollega særdeles gode overtalelsesevner, sier han og ler.

Snart er alle prøvene samlet inn, og de to forskerne kan starte den spennende delen av prosjektet, nemlig å analysere det enorme datamaterialet.

– Vi regner med å ha alt inne snart, men vi venter på noen som er på ferie. Litt bæsj befinner seg for øyeblikket et sted ved Denver i USA, sier han.

Og den siste innsamlingen av illeluktende prøver, overlater han til andre.

– Jeg har isolert tusenvis av disse prøvene, men nå har jeg fått noen ferske assistenter til å gjøre jobben. Jeg har fått nok dritt, sier han og ler.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook