NYTT FORSØK: Mandag blir den fjerde gangen Synne Topnes Røneid begynner på videregående. Fullfører hun skoleåret, venter to år som lærling. – Bare ett år til, så kan jeg komme meg ut og jobbe. Tjene litt penger, sier hun til TV 2. FOTO: MARIA HUSEBY
NYTT FORSØK: Mandag blir den fjerde gangen Synne Topnes Røneid begynner på videregående. Fullfører hun skoleåret, venter to år som lærling. – Bare ett år til, så kan jeg komme meg ut og jobbe. Tjene litt penger, sier hun til TV 2. FOTO: MARIA HUSEBY

nå prøver hun igjen:

Synne (19) droppet ut av videregående to år på rad

– Jeg tenkte: «Herregud Synne, skal du virkelig droppe ut igjen», sier Synne Topnes Røneid. Nå prøver hun igjen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken begynner mer enn 60.000 elever på videregående skole i Norge. Mange slutter før de er ferdige. Andelen som ikke greier å gjennomføre videregående, selv i løpet av fem år, har ligget på mellom 26 og 32 prosent i alle år helt siden 1994.

Synne Topnes Røneid (19) er en av dem som har droppet ut. Ikke bare én, men to ganger.

Sceneskrekk på dramalinja

Høsten 2013 begynte hun på dramalinja ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Hun sluttet før jul samme år.

– Jeg hadde sceneskrekk, viste det seg. Ingen fordel når man går på dramalinje, sier Synne til TV 2.

I tillegg var det slitsomt å pendle fra hjemmet i Larvik til skolen i Tønsberg hver dag.

– Jeg dro klokken 06.30 og var hjemme igjen i 18-tiden. Da var jeg kjempesliten og måtte bare legge meg, forteller hun.

I 2014 gjorde Synne et nytt forsøk. Denne gangen på kokkelinja ved Thor Heyerdahl videregående skole hjemme i Larvik. Men det skjedde for mye den høsten.

– Det gikk dårlig. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse. Når du går på kokkelinja og sliter med å spise – det blir ikke så enkelt, sier hun.

Det var et nederlag å slutte enda en gang.

– Jeg tenkte: «Herregud Synne, skal du virkelig droppe ut igjen», sier hun til Østlands-Posten (krever innlogging), som først intervjuet 19-åringen.

– KAN VÆRE FLAUT: Mange har kontaktet Synne etter at lokalavisen skrev om henne. – De er stolte over at jeg har gått framover i livet og at jeg har latt meg intervjue. Det kan jo være flaut at man ikke klarer skolen, sier hun til TV 2. FOTO: PRIVAT
– KAN VÆRE FLAUT: Mange har kontaktet Synne etter at lokalavisen skrev om henne. – De er stolte over at jeg har gått framover i livet og at jeg har latt meg intervjue. Det kan jo være flaut at man ikke klarer skolen, sier hun til TV 2. FOTO: PRIVAT

Milliarder kunne vært spart årlig

Det høye frafallet på videregående har vært et mareritt for skolepolitikere i en mannsalder. Blant annet fordi det er dyrt: Hvis ti prosent flere hadde fullført videregående, kunne samfunnet spart mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig, har forskere beregnet.

I 2015 dokumenterte Aftenposten at norske politikere hadde brukt minst 3,3 milliarder kroner på å hindre frafall siden 1994. Problemet var at frafallsprosenten likevel var nokså stabil (se faktaboks).

– Har det vært 20 år med bortkastede penger?

– Det har i alle fall vært 20 år med for svakt kunnskapsgrunnlag, sier Sølvi Lillejord, direktør for Kunnskapssenter for Utdanning, til TV 2.

– Norske skolepolitikere har basert mye av tiltakene på hva de tror. Det er vel og bra å tro, men i tillegg bør man undersøke hva forskningen sier, påpeker hun.

– Ingen «quick fix»

Lillejord ledet en forskergruppe som på oppdrag fra regjeringen laget en rapport som satte tingene i system: Hvorfor slutter ungdom på videregående, hvilke tiltak virker og hvilke virker ikke.

Listen over tiltak som har vært prøvd, er for lang for denne artikkelen. Regjeringens nåværende satsing er døpt «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring», og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har erkjent at politikerne er nødt til å gå mer systematisk til verks.

– Nå tar vi et steg tilbake. Når vi deler ut penger til fylkene, skal det forskes på tiltakene fra første stund for å finne ut hva som har effekt, har Røe Isaksen uttalt til Aftenposten.

Målet hans er at 90 prosent skal fullføre videregående.

– Etter 20 år må vi slutte å tro at det finnes en «quick fix». Det har ingen funnet tidligere. Det vil ta litt tid, men etter så lang tid mener jeg det er verdt å prøve en helt ny medisin.

Mamma hindret lediggang

Medisinen som fungerte for Synne Topnes Røneid heter Oppfølgingstjenesten (OT).

– Det var mamma som kontaktet OT første gangen jeg sluttet. Jeg kunne ikke bare gå hjemme og ikke gjøre noen ting, sier Synne.

Hun fikk utplassering i en kantine noen dager i uka. Resten av tiden hadde hun lettere undervisning i mindre grupper i noen av videregående-fagene.

– Jeg gledet meg til å være der. Det var sosialt og hyggelig, og jeg følte jeg klarte noe, forteller 19-åringen.

Synne skjønte at det var mange som henne. Og at det ikke var noe galt med henne selv om hun ikke fullførte videregående i det vanlige løpet.

Med fagene hun fra før hadde bestått gjennom Oppfølgingstjenesten, klarte hun i vår å fullføre det første året på videregående . Samtidig var de hun gikk på ungdomsskolen sammen med russ.

– Det var litt kjipt. De skulle tulle med førsteklassinger, og da tok de meg. De skulle bite meg i beinet og kaste vannballonger, blant annet. Men de er gamle venner, det var bare morsomt, sier hun.

– Glad for at jeg droppet ut

Synne er ikke lei seg for at hun sluttet de to gangene.

– Når jeg sitter her nå, så er jeg glad for at jeg droppet ut, sier hun.

– Jeg traff en av mine nåværende bestevenner der, en kjæreste og masse andre venner, sier hun.

Mandag starter hun igjen på linjen salg, service og sikkerhet i Larvik. Etterpå venter to år som lærling. Hun har kanskje lyst til å bli vekter, kanskje på Gardermoen, eller en annen flyplass.

– Men egentlig synes jeg det er for tidlig å velge hva man skal gjøre resten av livet.

– Hva er det mest slitsomme med skolen?

– Det er tungt å aldri skjønne hva man skal gjøre. Jeg føler ikke helt at folk får den hjelpen de trenger. Lærerne er sikkert flinke, men det blir så mange elever, de kan ikke sitte med hver og en av dem.

– Hva liker du best?

– Lunsjen, kanskje.

– Du er skolelei.

– Ja, jeg er ganske skolelei nå. Men jeg starter med glede og håper jeg klarer å fullføre denne gangen, sier Synne.

Andel som fullfører videregående opplæring innen fem år

Basert på året elevene startet på skole:

  • 1994-kullet: 68 prosent
  • 1998-kullet: 72 prosent
  • 2002-kullet: 68 prosent
  • 2006-kullet: 70 prosent
  • 2008-kullet: 71 prosent
  • 2009-kullet: 71 prosent
  • 2010-kullet: 73 prosent

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Fakta om frafall i videregående skole

  • Andelen som fullfører videregående i løpet av fem år er høyest i Akershus (79 prosent i 2015) og lavest i Finnmark (55 prosent).
  • Langt flere fullfører studieforberedende utdanningsprogram, 86 prosent, enn yrkesfaglig, 59 prosent.
  • Norge bruker nest mest penger per elev blant OECD-landene, men ligger på tredje siste plass når det gjelder gjennomføring.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og rapporten «Frafall i videregående opplæring - en systematisk kunnskapsoversikt»