IMMUNTERAPI: Immunterapi får kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller. 
IMMUNTERAPI: Immunterapi får kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller. 

Skuffende resultater for nye kreftmedisiner

To legemidler mot lungekreft har vist seg å ikke virke bedre enn cellegift, viser nye studier.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det immunterapeutiske legemiddelet nivolumab er godkjent som behandling av såkalt ikke-småcellet lungekreft hos pasienter som har fått tilbakefall etter cellegiftbehandling.

Cellegift like god effekt

Nylig viste fase III-studier at legemiddelet ikke var mer effektivt enn cellegift hos tidligere ubehandlede pasienter. Det skriver fagtidsskriftet Dagens Medisin. Fase III-studier betyr at legemiddelet allerede er testet i flere runder, og regnes som avgjørende studier. Legemiddelet blir i denne fasen testet på mellom 500 og 5000 pasienter.

Nye data fra studien viser at der nivolumab ble gitt som førstelinjebehandling, bidro legemiddelet ikke til lengre tid til tilbakefall enn cellegift.

Pasientene som fikk medisinen hadde langt fremskreden lungekreft, eller lungekreft med spredning.

Også legemiddelet selumetinib er blitt testet som førstebehandling i nye studier, og heller ikke dette legemidlet hadde bedre effekt enn cellegift. Dette er ikke en immunterapi, men en såkalt målrettet behandling.

Noen har god effekt

Immunterapi er blitt omtalt som en ny epoke i kreftmedisinen, og en rekke nye legemidler er under utvikling. Immunterapi får kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller. Behandlingen er på mange måter revolusjonerende, men den virker ikke på alle pasienter.

Leder av Norsk lungecancergruppe Odd Terje Brustugun understreker at dette er foreløpige resultater, men at miljøet hadde håpet på et annet resultat.

– Det er så klart skuffende. Vi hadde håpet at vi kunne gi pasientene våre bedre behandling enn det vi kan i dag, og det er derfor synd for pasientene at det ikke virket så godt, sier Brustugun til TV 2. Han understreker at data fra studien ikke er presentert, men legemiddelfirmaet har informert om at studien ikke oppnådde det effektmålet man hadde satt seg.

Han mener likevel at undergrupper av pasienter kan ha veldig god effekt av medikamentene.

– Det vil bli interessant å analysere dataene fra studien nærmere når de blir presentert. Vi vet fra bruken som er godkjent at det på langt nær alle som har nytte av det, men at det er en undergruppe som har veldig god nytte av denne behandlingen, sier han.

Tar prøver av svulsten

Mange pasienter vil ha god effekt av immunterapi, men behandlingen må være målrettet.

– Vi må benytte metoder for å bedre kunne forutsi hvilke pasienter som kan ha nytte av immunterapi, og hvilke som vil ha bedre effekt av cellegift, sier Brustugun.

Overlege og leder av norsk lungecancerforening Odd Terje Brustugun.Foto: UiO
Overlege og leder av norsk lungecancerforening Odd Terje Brustugun.Foto: UiO

Dette gjelder spesielt ved førstegangs behandling. Men ved tilbakefall etter tidligere cellegift har immunterapi vist seg å være gjennomsnittlig mer effektivt enn et nytt forsøk med cellegift – som ofte har begrenset nytte.

– Hvordan velger man hvem som bør få immunterapi?

– Det gjøres ved at patologene ser i mikroskop på en prøve av kreftsvulsten. De tilsetter et fargestoff, og noen pasienter har høyt uttrykk for et spesielt protein. Da blir det sterk farge i vevsprøven. Disse vil sannsynligvis ha god effekt av immunterapi. Hvis vevsprøven derimot viser svak farge virker det ikke like godt, forklarer Brustugun til TV 2.