OL-anleggene kan bli spøkelsesarenaer

Med fyrverkeri, samba og karneval ble de olympiske lekene i Rio de Janeiro innledet på spektakulært vis.

100 milliarder kroner

Den brasilianske marathonløperen Vanderlei de Lima, som ble taklet fra et OL-gull i Athen i 2004, fikk æren av å tenne den olympiske ild på legendariske Maracanã.

Frem til søndagens avslutning har utøverne konkurrert i OL-grener som spenner fra fotball til bueskyting og fekting.

Blant annet med flere nybygde arenaer har arrangøren rigget til folkefest.

Regningen for herligheten kommer på minst 12 milliarder dollar, det vil si nesten 100 milliarder norske kroner, ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP).

Ifølge arrangøren er flere av arenaene bygget med tanke på fremtiden. Future Arena, hvor håndballkampene har gått av stabelen er bygget slik at den enkelt kan tas fra hverandre. Konstruksjonen kan deretter deles opp og skal brukes til å bygge fire skoler i Rio.

Bassengene i svømmearenaen, Aquatic Center, er midlertidige og skal enkelt kunne flyttes til flere ulike steder i byen etter lekene. De 18.000 setene på tennis-arenaen skal deles opp og brukes andre steder.

Resesjon

Kostnadene er milevis unna vinterlekene i russiske Sochi i 2014, tidenes dyreste OL. Men lekene høster likevel kritikk.

For samtidig som det gigantiske idrettsarrangementet pågår, er Brasil inne i en dyp resesjon. I tillegg preges landet av en politisk krise, demonstasjoner og utfordringer forårsaket av Zika-viruset, skriver byrået.

Men hva skjer egentlig med de olympiske arenaene etter at OL-ilden og flomlysene er slukket? Disse bildene viser at fasilitetene ikke alltid fremstår som like glamorøse når lekene er avsluttet: