FRIFINNES: Voldtektsmenn går fri fordi enkelte lekdommere har moralske holdninger som går i kvinnens disfavør, viser forskning. Illustrasjonsfoto: Colourbox
FRIFINNES: Voldtektsmenn går fri fordi enkelte lekdommere har moralske holdninger som går i kvinnens disfavør, viser forskning. Illustrasjonsfoto: Colourbox

GROVE FORDOMMER BLANT LEKDOMMERE I VOLDTEKTSSAKER:

«Den tøtta der visste hva hun gikk til»

Eksperter er sikre på at kvinnefiendtlige fordommer rundt voldtekter blant lekdommere fører til at voldtektsmenn som burde vært dømt, går fri.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De moralske holdningene som lekdommerne tar med seg inn i retten, påvirker utfallet av enkelte voldtektssaker.

Det mener flere eksperter som har forsket på temaet.

– Blant lekdommerne kan det forekomme kvinnefiendtlige fordommer som kan føre til frifinnelse. Det er alvorlig, sier Lars-Jonas Nygard.

I sitt doktorgradsarbeid fra 2009 undersøkte han sju voldtektssaker hvor tiltalte var dømt i tingretten, men ble frifunnet av lekdommerne som sitter i juryen i lagmannsretten.

«Pene piker gjør ikke sånn»

Han fant at flere av lekdommerne hadde en moralsk oppfatning av den fornærmede kvinnens handlemåte før voldtekten.

Ifølge Nygard sa enkelte lekdommere dette om kvinnen under diskusjonen blant jurymedlemmene:

«En ordentlig jente blir ikke igjen slik», «Pene piker gjør ikke sånt» og «Den tøtta der visste hva hun gikk til.»

Reagerte på kvinnens festing

Flere av lekdommerne var skeptiske til den fornærmede kvinnens festing og livsførsel, og flere ga tydelig uttrykk for sympati for den tiltalte:

«Synd å måtte dømme slike gutter» og «- og så den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis han dømmes.»

– Vi har jo prinsippet om at tiltalte skal ha størst mulig rettssikkerhet. Men for et voldtektsoffer er en uriktig frifinnelse et overgrep nummer to, sier Nygard.

Deler av konklusjonene fra Nygards doktorgradsarbeid er gjengitt i Riksadvokatens voldtektsmelding (1/2007).

Uforståelige frifinnelser

Juryen i lagmannsretten skal ikke begrunne sin avgjørelse. De skal kun svare «ja» eller «nei» på om de mener tiltalte er skyldig.

Det er juryen alene som avgjør skyldspørsmålet, og diskusjonen blant de ti lekdommerne skjer uten at fagdommerne er tilstede.

– I de sakene jeg undersøkte var det ikke godt å forstå at det skulle ende med frifinnelse. Når vi ser nærmere på argumentene til lekdommerne, viser det seg at de har vektlagt argumenter som ikke ble lagt fram i retten, sier Nygard.

Lekdommere tror mer på myter

I en annen undersøkelse fra 2014 ble lekdommere og fagdommere bedt om å ta stilling til 14 påstander om kvinners ansvar ved voldtekt, det som kalles «voldtektsmyter».

Studien ble publisert i Tidsskrift for norsk psykologiforening og viste at lekdommere i større grad enn fagdommere tror på voldtektsmytene.

Lekdommere over 60 år er klart mer tilbøyelig til å ha stereotypiske oppfatninger om voldtekt, sammenliknet med andre dommere.

Frykter at holdninger påvirker

Det bekymrer tidligere direktør i domstoladministrasjonen Tor Langbach, som er én av fire personer bak studien.

Tor Langbach Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Tor Langbach Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

– Det er helt naturlig å være bekymret over det. Vi får inn folk som representerer den store bredden i samfunnet, og holdningen kan ha betydning for vurdering av bevis. Problemet er at det er vanskelig å gjøre noe med det. Vi kan ikke kurse folk til å endre holdninger, sier Tor Langbach.

Dixi Ressurssenter mot voldtekt sa til TV 2 i forbindelse med Andrea-saken at det er en fare for at dårlig kunnskap om lovtolkning rundt voldtektssaker fører til feilaktige vurderinger når «vanlige folk» skal avgjøre skyldspørsmålet.

Tror voldtektsmenn går fri

I Norge er det et viktig rettsprinsipp at vi skal dømmes av likemenn. Prinsippet bygger på at uavhengige borgere skal bruke sin sunne fornuft og skjønn til å avgjøre skyld.

Det stilles ingen krav til juridisk kompetanse og det finnes heller ingen obligatoriske kurs for meddommere. Opplæringen består i den praktiske rettledningen på domstolenes nettsider og frivillige informasjonsmøter.

Tor Langbach tror moralske holdninger rundt voldtekt påvirker utfallet slik at voldtektsmenn går fri.

– Ja, det tror jeg åpenbart! Gjennomgangen til Lars-Jonas Nygard viser at det er adskillige uttalelser og formuleringer basert på fordommer blant lekdommere som det er grunn til å reagere på, seir Langbach.

Tror kvinner anmelder når de angrer

Rundt 10 prosent av alle norske dommere, både fag- og lekdommerne, sa seg «enig» eller «svært enig» i disse utsagnene:

  • «Mange kvinner anmelder voldtekt falskt fordi de angrer etter at de har hatt sex»
  • «Enhver kvinne som hisser opp en mann seksuelt, men som ikke egentlig ønsker sex, må selv ta konsekvensene»
  • «I en voldtektssak er det viktig å vurdere offerets karakter og fortid»
  • «I de fleste voldtekter er det ikke mannens intensjon å voldta, men han klarer ikke å beherske sin seksuelle drift».

Studien var et samarbeid med forskere ved psykologisk institutt ved NTNU, Haukeland Universitetssjukehus og Domstoladministrasjonen i Trondheim. 2243 lekdommere og 48 fagdommere svarte på undersøkelsen.

– Skulle aldri blitt lekdommere

Forskerne ba en referansegruppe blant folk flest om å ta stilling til de samme de samme voldtektsmytene. Den viste at norske dommere i mindre grad har feilaktige oppfatninger om voldtekt enn resten av befolkningen.

Lars-Jonas Nygard understreker at det i hans doktorgradsarbeidet ikke er grunnlag for å konkludere med at lekdommere har flere fordommer enn andre.

– Men det finnes nok folk som rett og slett ikke skulle vært der. De blir ikke luket ut. Hvordan skulle vi gjort det, spør han.