Finaledrømmen røk for Stian Skjerahaug

Imponerte i innledningsrundene, men klarte ikke å komme blant de 24 beste.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var knyttet stor spenning til Stian Skjerahaug som var den første norske turneren i OL på 16 år.

Sist Norge hadde en olympisk turner var Flemming Solberg, som deltok med det norske flagget på brystet i lekene i Sydney i 2000.

Selv om han imponerte i kvalifiseringen, var nivået skyhøyt på de andre utøverne i konkurransen. Etter at to av tre grupper var ferdige lå nordmannen på 21.plass.

Dessverre falt Skjerahaug ned til 32. plass etter at den tredje gruppen hadde turnet. Han sto i turnhallen og ventet på resultatene.

– Det var litt nervepirrende egentlig. Jeg svettet litt i hendene, og håpte det skulle gå inn, men det ble for høyt nivå på mange. Jeg er med som reserve, da, sier Skjerahaug til TV 2.

Fire utøvere må trekke seg eller skade seg for at Skjerahaug skal komme inn. Ikke veldig sannsynlig, men heller ikke helt uvanlig, skal vi tro turneren.

– Er det mange i mangekamp, som også har kvalifisert seg til apparatfinaler, kan det være de velger å stå av for å hvile seg til disse, sier han.

Han forteller at han må holde seg klar til finalen, men at han gjerne vil få med seg en av håndballjentenes kamper før han drar.

– Lett å skade seg
Skjerahaug fikk også med seg skrekkskaden til Samir Ait Said, men mistet ikke fokus.

– Jeg hørte hva som skjedde, men prøvde å ikke se bort på ham. Jeg prøvde å fokusere på mitt. Det er veldig synd at slikt skjer. Det er en tøff idrett, og i hopp når du «gunner» på med høy vanskelighetsgrad, er det lett for å skade seg. Jeg hørte publikum, og så bort, men jeg visste ikke at han hadde brukket foten.

Colafeiring
Finaledrømmen levde i noen timer for 24-åringen, som selv var meget positiv etterpå.

– Jeg er sinnssykt fornøyd. Så får vi se om det holder til finale. Jeg har et lite håp, så får vi satse på at det holder, sa han til TV 2.

– Hvor mye av potensialet fikk du ut?

– Så å si alt. Det er vanskelig å få en perfekt turnkonkurranse, for det er alltid noe man ikke får til.

– Når var det du skjønte at dette ble en bra konkurranse?

– Jeg skjønte det da jeg landet i skranke – første apparat. «Nå er jeg i gang», tenkte jeg. Det er sjelden jeg «planter» avspranget i skranke. Og at jeg klarte det i OL, da tenkte jeg at dette bare måtte bli bra. Utfordringen var bare å holde fokus, og det klarte jeg greit.

– Hva skal du gjøre i kveld?

– Det kommer vel an på om jeg kommer til finale eller ikke. Det blir vel en liten feiring med cola uansett – endelig.

Skrekkskade
Det startet veldig bra for 24-åringen på skranke for rogalendingen. Karakteren 14,266 indikerte en god start.

Oppturen skulle fortsette i svingstang der han fikk 13,7. Øvelsen betraktes som Skjerahaugs dårligste, og dermed lå han bra an etter de to første øvelsene i mangekampen.

Det måtte en lengre pause til da franske Samir Ait Said lande helt feil under hopp-øvelsen og så ut til å brekke beinet. Den horrible skaden satte en støkk gjennom publikum, og stoppet konkurransen i flere minutter.

Det passet likevel på å ikke stoppe Skjerahaug før frittstående-runden der han igjen imponerte. Poengsummen 14,166 fortsatte den norske oppturen under mangekampen.

Store smil
Smilene skulle ikke forsvinne etter bøylehesten. For selv om new-zealanderen foran han slet, og falt av en gang, klarte Skjerahaug å holde fokuset oppe og noterte seg for en 14,230.

Ringene er heller ikke kjent som Skjerahaugs mest stødige øvelse, og karakteren 13,266 reflekterte nok det i den nest-siste runden for rogalendingen.

Skjerahaug passet på å spare det absolutt beste til sist med et fantastisk hopp. Dommerne passet på å belønne han med en karakter på 14,7. Dermed har han levert en meget god kvalifisering i mangekamp.

Dermed endte 84,331 sammenlagt, hvilket er hans nest beste sammenlagte karakter internasjonalt.