Tillitskrise rammer rednings-beredskapen i Luftforsvaret

Redningsmenn og leger som bemanner statens redningshelikoptre har ikke tillit til Luftforsvarets ledere. Også beredskapen er svekket.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med en heiswire rundt rotoren greide mannskapet på mirakuløst vis å sette Sea King-helikoptre trygt ned på bakken. I havarirapporten etter nestenulykken ved Støtt utenfor Bodø i 2014 rettes det sterk kritikk mot Luftforsvaret.

Var ikke håndtert

«Problemstillinger som hadde negativ innvirkning på denne hendelsen, har vært kjent i mange år, men var likevel ikke håndtert».

I et internt notat TV 2 har fått tilgang til bruker redningsmenn og leger i 330-skvadronen blant annet denne hendelsen for å begrunne manglende tillit til lederskapet i Luftforsvaret.

«Det faktum at det ikke er utført noen tiltak i kjølvannet av hendelsen er skremmende», heter det i notatet som er sendt oppover i systemet.

Får ikke det alle andre har

Trådløst kommunikasjon mellom redningsmann og fartøy kunne ha forhindret hendelsen, men i over 20 år har mannskapene på skvadronen som opererer Sea King-helikoptrene ventet på utstyr nær sagt alle andre har. Det er utviklet i Norge, og brukes av politi og forsvar i Sverige, Tyskland, Danmark, England, USA og i en lang rekke andre land.

Etter at TV 2 i flere reportasjer for et år siden fortalte om hvordan man innenfor den statlige norske redningshelikopter-tjenesten benyttet håndsignaler og roping for å ha kommunikasjon mellom redningsmenn og selve fartøyet, ble det gitt politisk kommando for å få erstattet håndsignaler og roping med trådløst samband.

Politisk rådgiver Audun Halvorsen (H) i Justisdepartementet sa da at trådløs kommunikasjon ville komme.

– Når vil det være på plass?

– Vi har fått opplyst at det vil være innen kort tid.

Følger ikke opp løfter

Men etter et halvt år hadde hovedverneombudet Sverre Sønnerheim i 139 Luftving fått nok av å vente.

«Luftforsvaret har hittil ikke vist evne eller vilje til å møte kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for det personell som gjennomfører heisoperasjoner med rednings- og kystvakthelikopter», het det i et skriv til ledelsen i Luftforsvaret.

Det utløste et nytt løfte fra Luftforsvarets lederskap.

– Første halvår 2016 vil vi ha en løsning på plass, sa brigader Lars Christian Aamodt til TV 2.

Men verken den, eller andre etterlyste flytryggingstiltak er gjennomført, og da en redningswire røk under en test på Ørland 6. juli, ble det umiddelbart innført restriksjoner på bruk av heis under redningsoppdrag i fjell og krevende terreng.

Redusert beredskap

– Vi ser på det som alvorlig. Det er jo en redusert beredskap inntil at vi har full bruk av heis igjen som tidligere, sier avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli ved Hovedredningssentralen Nord-Norge i Bodø.

Og det kan ta tid. Redningsmenn og leger på 330-skvadronens redningshelikoptre har påtalt gjentatte graverende feil med wire og heis som har gjort personell redde og utrygge. Tapt tillit til ledelsen kan kun reetableres gjennom en lang rekke tiltak, konkret beskrevet og kommunisert helt til topps i systemet.

– Den tapte tilliten er ikke tilbake med enkle ord og setninger. Den kan kun bygges opp igjen ved å vise at vi evner å handle korrekt, og gjennomføre de rette tiltak før en er tilbake på full beredskap, heter det.

I en kommentar til TV 2 ber Luftforsvarets talsmann Stian Roen om forståelse for at de ikke ønsker å diskutere saker som går på personell og arbeidsmiljø i media.

– Vi er kjent med utfordringene som foreligger, og det jobbes med å løse disse.