Anders (34) merket at moren mistet livsgnisten etter at hun havnet i rullestol da fant han på noe lurt

Nå tar han moren Sigrunn (67) med på flere kilometer lange løpeturer – hver eneste uke.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For de fleste er det en selvfølge å ta vare på foreldrene sine, særlig når høy alder og sykdom inntrer.

34 år gamle Anders Ekkje Slettebø fra Stavanger er intet unntak, men har kanskje steget litt lenger.

Mistet livslysten

Så lenge Slettebø kan huske, har moren Sigrunn Ekkje (67) vært syk. Hun lider av nervesykdommen progredierende cerebellar ataksi, som skyldes skader eller forstyrrelser i cerebellum (lillehjernen).

Sykdommen gjør at Ekkje ikke kan kontrollere bevegelsene sine, og hun er derfor avhengig av rullestol.

Livet i rullestol var en tøff overgang for Ekkje. Sønnen måtte være vitne til at moren sakte forsvant inn i seg selv.

MOR OG SØNN: Anders Ekkje Slettebø (34) tar godt vare på mor Sigrunn Ekkje (67) – og omvendt. FOTO: Privat
MOR OG SØNN: Anders Ekkje Slettebø (34) tar godt vare på mor Sigrunn Ekkje (67) – og omvendt. FOTO: Privat

– Jeg vet at det er veldig ødeleggende for henne å sitte mye alene og innendørs, sier 34-åringen.

– Jeg liker ikke det livet jeg har, sier mor.

Vogn tilpasset joggetur

Derfor fikk Slettebø en idé: Hva om han kunne ta med moren på sine egne treningsturer?

34-åringen begynte å undersøke mulighetene for at moren kunne få seg en såkalt joggevogn som var tilpasset å kunne trilles på joggetur.

Og en slik vogn fant han – men den var dyr. Og kommunen var ikke villig til å bidra økonomisk. Da måtte mor og sønn finne på noe annet.

Løsningen ble å kjøpe en vogn med terrenghjul. Dermed kunne morens nye liv begynne.

Løper flere mil

Nå har Slettebø tatt med moren sin på ukentlige joggeturer i tre år. 34-åringen er sprek, og kan løpe flere mil med mor trygt i joggevogna foran seg.

– Å komme seg ut er mental medisin for mor, sier Slettebø.

– Jeg elsker å være ute i frisk luft. Det er veldig godt å kunne komme seg ut og se seg omkring – og å oppleve ting, istemmer mor.

Veldedighetsløp

Men mor og sønn er ikke av typen som gjør ting halvveis. Deres ukentlige eventyr skulle ikke bare fungere for kosens skyld – de skulle også fungere som trening til en helt spesiell løpetur: Nemlig det årlige «Wings for Life»-veldedighetsløpet som arrangeres i over 30 land, fordelt på seks verdensdeler.

VINGER FOR LIVET: Da Stavanger ble valgt til å være Norges plassering for det verdensomfattende veldedighetsløpet «Wings for Life», var Anders og mor Sigrunn sikre på at dette løpet var perfekt for dem. Dette bildet er tatt første gang duoen deltok i 2014. De har deltatt i løpet hvert år siden. FOTO: Privat
VINGER FOR LIVET: Da Stavanger ble valgt til å være Norges plassering for det verdensomfattende veldedighetsløpet «Wings for Life», var Anders og mor Sigrunn sikre på at dette løpet var perfekt for dem. Dette bildet er tatt første gang duoen deltok i 2014. De har deltatt i løpet hvert år siden. FOTO: Privat

Deltakerne løper for de som ikke kan løpe, og inntektene går til å forske på ryggmargsskader. Rullestolbrukere er også hjertelig velkomne.

Et perfekt løp for Slettebø og Ekkje, med andre ord.

I Norge er løpet blitt lagt til Stavanger. Mor og sønn deltok i 2014, som var det første året det verdensomfattende løpet ble arrangert. 34-åringen løp alt han kunne – som vanlig bak mor i vogna.

I 2015 gjentok duoen suksessen. og årets løp i mai var de selvskrevne deltakere i. Mor syns det var utrolig at sønnen ville ha henne med atter en gang.

– «Han er gal», tenkte jeg. «Han er sprø!»

Godt for sinnet

Men Anders Ekkje Slettebø bryr seg ikke om mor tror han har en skrue løs.

– Det at hun vet at hun har noe fint å se frem til, det preger den mentale tilstanden hennes positivt.

Og løpet – som ikke har noen fast distanse, men som kan pågå lenge likevel – var en suksess. Og bidro til at smilet satt løst på både løper og passasjer.

– Det gikk bra. Folk var glade. Det var gøy, oppsummerer den spreke sønnen.

Og han kommer til å ha en turkamerat så lenge han ønsker:

– Dette er noe jeg gleder meg til. Så lenge han vil ha meg med, så sitter jeg på, jeg, sier moren. Like sprek hun også.

PS: Innslaget i videovinduet øverst ble først sendt i God sommer Norge onsdag 27. juli.