Norges stjerneroer takket nei til drømmejobben

Se alle episodene av Lahlums OL-helter på Sumo!

– Hvilken gutt med hår på brystet er det som ikke ønsker å bli brannmann, spør Olaf Tufte.

I et intervju med forfatter og historiker Hans Olav Lahlum forteller roeren at det var en lyst til å hjelpe andre som sto bak.

– Som barn er OL-gull så fjernt og rart at det tenker man ikke på, men når brannbilen kommer med blålys, og gutta i uniform med brannøks og brannslange... Hvem har ikke lyst å være den personen som redder andre, sier han med et smil.

Tufte har alltid hatt mange jern i ilden, som toppidrettsutøver, bonde, brannmann, foredragsholder og klesprodusent. Etter OL i Beijing i 2008 fikk han endelig tilbudet om drømmejobben.

– Da hadde jeg jobbet for å bli fast brannmann i syv år. Så fikk jeg ansettelsen, og så takket jeg nei. Det var fordi vi ble familie. Jeg følte at det å komme fra tre uker samling, bytte bag og dra på helgevakt ble ufint mot de hjemme, sier Tufte, som forteller at det likevel var et tøft valg å ta.

– Trenger ikke bli idrettsdum
I tillegg til idretten og alle jobbene, har Tufte tatt utdanning i agronomi, altså landsbruk, samt som dieselmekaniker. Han har også stått på for at unge utøvere som får trene med rosatsningen hans Team Tufte skal studere ved siden av.

– Det er veldig få roere som ender opp med å greie å leve av det, og da er det greit å ha noe å falle tilbake på, og vi har såpass mye tid i løpet av et døgn, at vi har tid til å lese litt og bli litt smarte, vi trenger ikke å bli «idrettsdumme».

Tar med barna på gårdsjobb
Mange kjenner Tuftes enorme arbeidsmoral, og han forteller at når han først er hjemme med barna synes han kvalitetstid er å gjøre noe sammen.

– Ikke nødvendigvis leke og surre rundt, men ta de med og jobbe på gården. Klarer jeg å engajsere dem, og de synes gøy, da koser jeg meg fælt, sier Tufte.

Han oppdaget idrettstalentet som 18-åring da han trente på romaskin for å bli bedre i motorcross. Interessen for roing er ikke er noe han har arvet. Familien ble heller ikke spesielt glad for dette, da de mente han burde jobbe på gården. Mantraet er enkelt:

– Vi står opp om morgenen, og vi jobber. Vi jobber til vi er ferdig, ikke til vi synes klokken er nok.

Tror på egne muligheter
40-åringen deltar i sitt sjette OL, etter å ha debutert i firer uten styrmann i Atlanta i 1996. I Sydney i 2000 deltok han og Fredrik Bekken i dobbeltsculler, og rodde inn til sølv, til tross for sykdom.

– For hvert OL jeg har vært er jeg alltid glad for at jeg har vært med i det forrige, sier Tufte.

Nå, 16 år senere, med en rekke individuelle OL-, VM- og EM-medaljer i sekken, deltar Tufte igjen i dobbeltsculler. Denne gang med den 14 år yngre partneren Kjetil Borch, som kommer fra samme klubb som Tufte selv, nemlig Horten IL.

– Vi har veldig gode muligheter til å lykkes!