Norges stjerneroer takket nei til drømmejobben

OL-klare Olaf Tufte (40) drømte om ett spesielt yrke da han var barn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se alle episodene av Lahlums OL-helter på Sumo!

– Hvilken gutt med hår på brystet er det som ikke ønsker å bli brannmann, spør Olaf Tufte.

I et intervju med forfatter og historiker Hans Olav Lahlum forteller roeren at det var en lyst til å hjelpe andre som sto bak.

– Som barn er OL-gull så fjernt og rart at det tenker man ikke på, men når brannbilen kommer med blålys, og gutta i uniform med brannøks og brannslange... Hvem har ikke lyst å være den personen som redder andre, sier han med et smil.

Tufte har alltid hatt mange jern i ilden, som toppidrettsutøver, bonde, brannmann, foredragsholder og klesprodusent. Etter OL i Beijing i 2008 fikk han endelig tilbudet om drømmejobben.

– Da hadde jeg jobbet for å bli fast brannmann i syv år. Så fikk jeg ansettelsen, og så takket jeg nei. Det var fordi vi ble familie. Jeg følte at det å komme fra tre uker samling, bytte bag og dra på helgevakt ble ufint mot de hjemme, sier Tufte, som forteller at det likevel var et tøft valg å ta.

– Trenger ikke bli idrettsdum
I tillegg til idretten og alle jobbene, har Tufte tatt utdanning i agronomi, altså landsbruk, samt som dieselmekaniker. Han har også stått på for at unge utøvere som får trene med rosatsningen hans Team Tufte skal studere ved siden av.

– Det er veldig få roere som ender opp med å greie å leve av det, og da er det greit å ha noe å falle tilbake på, og vi har såpass mye tid i løpet av et døgn, at vi har tid til å lese litt og bli litt smarte, vi trenger ikke å bli «idrettsdumme».

Tar med barna på gårdsjobb
Mange kjenner Tuftes enorme arbeidsmoral, og han forteller at når han først er hjemme med barna synes han kvalitetstid er å gjøre noe sammen.

– Ikke nødvendigvis leke og surre rundt, men ta de med og jobbe på gården. Klarer jeg å engajsere dem, og de synes gøy, da koser jeg meg fælt, sier Tufte.

Han oppdaget idrettstalentet som 18-åring da han trente på romaskin for å bli bedre i motorcross. Interessen for roing er ikke er noe han har arvet. Familien ble heller ikke spesielt glad for dette, da de mente han burde jobbe på gården. Mantraet er enkelt:

– Vi står opp om morgenen, og vi jobber. Vi jobber til vi er ferdig, ikke til vi synes klokken er nok.

Tror på egne muligheter
40-åringen deltar i sitt sjette OL, etter å ha debutert i firer uten styrmann i Atlanta i 1996. I Sydney i 2000 deltok han og Fredrik Bekken i dobbeltsculler, og rodde inn til sølv, til tross for sykdom.

NY, UNG MAKKER.
Kjetil Borch og Olaf Tufte skal ro sitt første OL sammen. Her under pressetreff med rolandslaget på Årungen før OL i Rio.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
NY, UNG MAKKER. Kjetil Borch og Olaf Tufte skal ro sitt første OL sammen. Her under pressetreff med rolandslaget på Årungen før OL i Rio. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto: Braastad, Audun

– For hvert OL jeg har vært er jeg alltid glad for at jeg har vært med i det forrige, sier Tufte.

Nå, 16 år senere, med en rekke individuelle OL-, VM- og EM-medaljer i sekken, deltar Tufte igjen i dobbeltsculler. Denne gang med den 14 år yngre partneren Kjetil Borch, som kommer fra samme klubb som Tufte selv, nemlig Horten IL.

– Vi har veldig gode muligheter til å lykkes!